Hva tenker han etter to tiår som «FN-ambassadør»?

- Den aller viktigste lærdommen er at det nytter. Det er utrolig mye man kan gjøre for å legge til rette for at menneskers liv skal bli bedre, sier kronprins Haakon.

Vi intervjuer ham på slutten av hans offisielle besøk i Mosambik sist uke, der han blant annet reiste sammen med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og en delegasjon for norsk næringsliv.

I kraft av sin rolle som UNDP-ambassadør er Kronprinsen en internasjonal forkjemper for FNs bærekraftsmål. Han omtaler FN-målene som «de 17 konkrete målene som vi skal jobbe mot innen 2030, som går blant annet på å få slutt på ekstrem fattigdom, og framgang på helse og utdanning.»

- Og så er det en ting som er blitt veldig tydelig for meg fra alle stedene der jeg har vært - og det er at det aller verste for utvikling er krig og konflikt. Derfor er fredsarbeidet utrolig viktig. Skal man klare å få til utvikling, må man virkelig jobbe hardt for å unngå krig og konflikt, sier kronprinsen.

Ekstra innsats

- Det er nå ti år igjen til FNs bærekraftsmål skal oppfylles. På hvilke områder mener du Norge bør gjøre en ekstra innsats?

- Nasjonalt må Norge jobbe med alle 17 målene. Man kan ikke velge for mye, det er hele agendaen. Det er helt sikkert noe vi må jobbe litt mer med og som er en spesiell utfordring for oss. Men internasjonalt er det klart at der kan Norge velge litt hva vi har lyst til å satse på, men det er et politisk spørsmål som politikerne må ta stilling til, sier han.

Kronprinsen mener det kan vært fint også for enkeltpersoner å velge seg mål der de kan bidra litt ekstra.

- Mine to mål er å få slutt på ekstrem fattigdom, som er mål nummer 1 - og mål nummer 14, som er liv i havet, sier kronprinsen.

Et tankekors

Under besøket i Mosambik sto både livet i havet, energi og næringslivet i sentrum for programmet.

På en strand i Mosambik fikk den norske kronprinsen se virkningen av klimaendringer: Havet stiger, strendene krymper, mangroveskog forsvinner, og småøyer blir oversvømmet.

- Det er et tankekors at det er de mest sårbare og ofte de fattigste som bærer den største byrden og konsekvensene av klimaendringer. Vi må jobbe internasjonalt og få ned utslippene våre. Det er viktig å støtte klimatilpasning, og så er det en god del som kan gjøres lokalt, sier kronprins Haakon til Bistandsaktuelt.

Elever fra en skole like ved forsøker å holde stranden ren ved å samle inn plast og annet søppel. Denne skolen, der elever får opplæring i klima og miljø, var første post på hans offisielle besøk i Mosambik, et land med en 2000 kilometer lang kyst.

- Viktig, ungt engasjement

- Det er viktig at barn og ungdom blir engasjert i dette, sier kronprinsen, som fikk se noe av det elevene hadde samlet inn av søppel, og kunst de hadde laget med ting som var blitt kastet.

Jentene som danset for kronprinsen er med i skolens miljøklubb. De forklarte at plast som havner i havet blir spist av fisk og dreper dermed livet i havet.

Møtene med mosambikiske myndigheter og norsk og lokal næringsliv hadde et mer formelt preg. Arbeidet for FNs bærekraftsmål er noe kronprinsen stadig refererer til.

- Et sterkt engasjement fra privat sektor er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, sier kronprins Haakon til næringslivstopper.

Han mener at også næringslivet kan velge seg egne bærekraftsmål de ønsker å jobbe for, og at selskapene deretter kan vise hvordan virksomheten har gjort framskritt i dette arbeidet.

I møte med korrupsjon

- Kronprinsen reiser mye der du promoterer norsk næringsliv. Nå har du vært i Mosambik. Hvordan møter du de som sier at det er styresettproblemer, eller korrupsjon?

- For det første er det riktig å anerkjenne at dette er utfordringer som er reelle og som det er viktig at man har fokus på. Og så tenker jeg at om vi skal klare å gjøre framskritt på bærekraftsmålene, må vi fortsette å jobbe selv om det er vanskeligheter.

- Selv om det er utfordringer med korrupsjon eller med demokratisk styresett så betyr ikke det nødvendigvis at man skal slutte å drive med prosjekter, at man skal slutte å ha næringslivssamarbeid. Det må man vurdere fra situasjon til situasjon. Det viktigste når man vurderer sånne spørsmål er hva er befolkningen vil ha best av på lang sikt, og da særlig de som er mest marginalisert og fattige i et land: I et femtiårs perspektiv, hva vil være best for dem?

- Du har valgt å jobbe for UNDP. Hvorfor den FN-organisasjonen?

- Det var fordi i år 2000 kom verdens ledere sammen og laget Tusenårsmålene som nå har fått sin arvtager som er Bærekraftsmålene. Og så var Norge veldig med på å ønske at disse målene skulle bli en realitet i FN. Derfor spurte regjeringen om jeg kunne tenke meg å promotere tusenårsmålene den gangen, sammen med FNs utviklingsprogram (UNDP). Og jeg hadde akkurat blitt ferdig med min utdanning innen utviklingsstudier. Jeg syntes det var kjempespennende å kunne få lov til å være med på det.

Fortsatt meningsfullt

Tross 17 år med oppdraget som «ambassadør» for FNs utviklingsprogram forsikrer kronprinsen at dette fortsatt er et veldig spennende felt å jobbe med, og meningsfullt.

- Heldigvis er det sånn at vi også har gjort framskritt, selv om det er mange utfordringer. Ting går ofte for sakte, men så er det mange ting som går riktig vei, som for eksempel fattigdomsbekjempelse, og det er utrolig bra, sier kronprins Haakon.

Det eneste av FNs bærekraftsmål som Mosambik er på vei til å oppfylle er nummer 13, «klimahandling». Landet kan vise en moderat forbedring på «liv under vann» og «bærekraftige byer og lokalsamfunn». Dette ifølge en oversikt utarbeidet at professor Jeffrey Sachs i New York.