FN-granskere: Venezuela har stadig et apparat for undertrykkelse

FNs granskingsgruppe for Venezuela fastslår at den har sett en betydelig nedgang i langvarige pågripelser og tvangsforsvinninger siden amerikanske styrker pågrep den mangeårige, autoritære lederen Nicolás Maduro 3. januar i år.

Men selv om mange politiske fanger er løslatt og det er åpnet opp for politiske samlinger, har disse endringene ikke blitt fulgt opp av institusjonelle reformer, som er en forutsetning for en varig forbedring av menneskerettighetssituasjonen, konkluderer FN-gruppen.

Lover gjelder fortsatt

– Mange lover som brukes til å kriminalisere opposisjonelle, er fortsatt gyldige, og landets omfattende etterretningstjenester og sikkerhetsstyrker har i stor grad beholdt de samme strukturene, retningslinjene og praksisene, opplyser granskerne.

Gruppen sier det heller ikke er gjort noe for å avvikle de regjeringsvennlige halvmilitære gruppene, colectivos, som granskerne mener utgjør en sentral del av statens undertrykkelsesapparat.

– Minst 19 tjenestemenn er fortsatt i arbeid til tross for at de er anklaget for overgrep, ifølge granskerne.

– Vi ser en klar reduksjon i de hardeste formene for undertrykkelse, men ingen omveltning av systemet som gjorde undertrykkelsen mulig, fastslår leder for gruppen, Sofia Macher.

Macher sier at forbedringen derfor er skjør og reversibel.

Nye samtaler

Maduro sitter i varetekt i New York, tiltalt for å ha smuglet tonn med kokain til USA.

Det sittende regjeringspartiet skal denne uken innlede en ny runde med samtaler med opposisjonsgrupper om overgangen etter Maduro.

Etter samtaler forrige måned kunngjorde det venezuelanske presidentskapet løslatelsen av 131 politiske fanger. Men frivillige organisasjoner kunne bare bekrefte rundt 80 løslatelser og anslår at over 300 fortsatt sitter fengslet.

Rundt 100 pårørende til politiske fanger protesterte i forrige uke med krav om at flere politiske fanger løslates.

FN-granskerne skal overlevere rapporten sin til FNs menneskerettighetsråd fredag.