Krigsherjede Myanmar er blitt verdens største opiumprodusent

Mens krigen herjer i Myanmar, blir stadig flere områder dekket av opiumvalmuer. Landet har overtatt Afghanistans rolle som verdens største opiumprodusent.

Publisert Oppdatert

Afghanistan har de siste årene hatt den lite misunnelsesverdige tittelen. Men Talibans totalforbud mot å dyrke blomster som trengs for å lage morfin og heroin, har gjort sitt.

Nedgangen i arealet som blir brukt til å dyrke den særskilte valmuen, er på hele 95 prosent.

Samtidig har krigsherjede Myanmar opplevd at arealet til dyrking av opiumvalmuer har økt med 18 prosent fra 2022 til 2023, ifølge en oversikt fra FNs organisasjon for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Tallene er hentet UNODCs rapport « Southeast Asia Opium Survey 2023 ».

Knyttet til fattigdom

Økningen i opiumproduksjonen kan blant annet knyttes til de væpnede konfliktene som har blusset kraftig opp etter militærkuppet i februar 2021. Det har rammet både økonomien, stabiliteten og offentlig styring.

Bønder i avsidesliggende områder har i stadig større grad måttet ty til opiumdyrking som levebrød, opplyser UNODCs regionale representant, Jeremy Douglas.

I rapporten fastslås det at dyrkingen av opiumvalmuer i Sørøst-Asia er tett knyttet til fattigdom, manglende offentlige tjenester, utfordrende makroøkonomiske rammebetingelser, ustabilitet og usikkerhet.

Arealet som brukes til valmuedyrking, har økt i tre år på rad og utgjør nå et område på til sammen 47.100 hektar. Det er fortsatt lavere enn i 2013, da arealet var på 58.000 hektar, noe som var rekordstort.

Men samtidig brukes det nå mer avanserte jordbruksmetoder, inkludert vanning og gjødsling, som øker produktiviteten, ifølge FN.

Innbringende

For den enkelte bonden handler det i siste instans om hva de kan tjene mest penger på.

Ifølge UNODC økte snittprisen som blir betalt til den enkelte bonde, med 27 prosent til rundt 355 dollar per kilo opium – tilsvarende cirka 3900 kroner. Den høye prisen gjenspeiler den høye etterspørselen og gjør det spesielt attraktivt å bli valmuebonde.

Prisen innebærer at bøndene det siste året har tjent 75 prosent mer enn foregående år.

Og utviklingen er ifølge Douglas ventet å fortsette i samme retning som følge av den væpnede konflikten i Shanstaten nordøst i Myanmar samt i andre grenseområder.

I slutten av oktober gikk en allianse bestående av tre etnisk baserte militsgrupper sammen om en offensiv mot juntaens regjeringshær. Det har ført til en ytterligere destabilisering av den avsidesliggende regionen.

Metamfetamin

Den nordøstlige delen av Myanmar er del av det som i mange år er blitt omtalt som «den gylne triangelen», et grenseområde mellom Myanmar, Laos og Thailand. Historisk sett har dette vært et område med stor produksjon av heroin, noe som hovedsakelig skyldes at området i stor grad har vært utenfor rekkevidde for Myanmars sentralregjering og preget av lovløshet.

Enkelte militser er dessuten selv involvert i produksjon og smugling av narkotika.

De siste tiårene har det vært et fall i opiumproduksjonen i området, samtidig som den er blitt erstattet av metamfetamin i form av piller og krystaller. Det er lettere å produsere dette på industrielt nivå enn den arbeidsintensive opiumproduksjonen, og distribusjonen har foregått både på land, til sjøs og med fly.

Ifølge UNODC fungerer den blomstrende narkotikaproduksjonen som næring til en stadig større svart økonomi, der en høy produksjon av syntetisk narkotika kobles sammen med narkotikasmugling, hvitvasking av penger og nettbasert kriminalitet, deriblant kasinoer og svindel.

Nettsvindel

Området har de siste årene også blitt kjent for å ha rekruttert titusener av mennesker som er involvert i nettsvindel, spesielt i grenseområdene i Myanmar, ifølge nyhetsbyrået AP.

Mange av dem er blitt lokket med løfter om å få det de tror er ordinære jobber, for så å bli tvunget til å jobbe under nærmest slavelignende forhold.

Kina har de siste månedene trappet opp kampen mot den lysskye virksomheten som kriminelle gjenger står bak, og som går ut på å svindle folk for store pengesummer ved hjelp av telefonsamtaler og eposter.

Kinas forsøk på å få bukt med denne typen kriminalitet har ført til at tusenvis av mennesker som er blitt utnyttet av gjengene, har vendt tilbake til Kina. Men det har foreløpig ikke ført til at bakmennene er pågrepet.

Powered by Labrador CMS