FNs nødhjelpsfond får kjeft

Da FNs nødhjelpsfond ble etablert i mars i fjor, var hensikten å sørge for raskere hjelp og sikrere finansiering av nødhjelp ved humanitære kriser. Norge var en av pådriverne for opprettelsen av fondet og et av de første landene som betalte inn penger. Med en støtte på 200 millioner kroner i 2006 var Norge også nest største bidragsyter, i år er støtten økt til hele 350 millioner kroner.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre omtalte i fjor fondet som «en konkret forbedring av det humanitære systemet». Men nå, ett år senere, kommer ledende hjelpeorganisasjoner som Oxfam og Save the Children-alliansen med kraftig kritikk av fondets treghet og høye administrative kostnader.

Svakheter. I et skriftlig notat hvor Save the Children-alliansen oppsumererer sine erfaringer omtales fondet som «klønete og inneffektivt». Særlig er man kritisk til at hjelpeorganisasjoner ikke kan søke penger direkte fra fondet, men må søke via andre FN-organisasjoner som så igjen får penger fra nødhjelpsfondet. I notatet betegnes det som en helt grunnleggende svakhet som medfører at FNs nødhjelpsfond, i sin nåværende form, neppe vil kunne bidra til å redde liv i stor skala.

Økte kostnader. - Vi vet at de ikke-statlige organisasjonene står for opp til 80 prosent av den første hjelpen som kommer til katastrofeområder, derfor er det en klar svakhet av vi ikke kan søke direkte fra fondet. Det forsinker hele prosessen og ved en stor katastrofe, tilsvarende flodbølgen i sørøst-Asia eller jordskjelvet i Pakistan, ville en slik forsinkelse kunne få betydelige humanitære konsekvenser, sier Søren Pedersen til Bistandsaktuelt.
Nordmannen er nødhjelpskoordinator i den internasjonale Save the Children-alliansen, som norske Redd Barna er medlem av. Pedersen mener beslutningssystemet, med flere ledd mellom organisasjonene og fondet, øker kostnadene.
- Tidligere søkte vi støtte direkte fra giverne. Nå er det minst ett ledd til og det øker selvfølgelig administrasjonskostnadene. Og jo mer penger som går til administrasjon, desto mindre penger blir det jo igjen til dem som trenger det, sier Pedersen.
Han poengterer at han ikke synes opprettelsen av et eget nødhjelpsfond er en dårlig idé, men at det er svært viktig at den kritikken som nå kommer frem blir tatt til følge.

Tregt. Også den store internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam har en rekke innvendinger mot måten FNs nødhjelpsfond fungerer på. I en fersk rapport pekes det på mange av de samme innvendingene som Save the Children-alliansen er opptatt av. Det fastslås at fondets effektivitet lider under betydelige administrative forsinkelser både ved hovedkvarteret i New York og ute i felten. I et eksempel vises det til at penger til å avhjelpe en akutt tørke i Kenya ble utbetalt til fra fondet til FN-organisasjonen i Kenya fire måneder etter at tørkekrisen var over.
Også i Somalia og Tsjad er Oxfam bekymret over fondet manglende tempo og effektivitet. I likhet med Save the Children peker Oxfam på at måten fondet fungerer på fører til at mer penger blir brukt på kontorutstyr og FN-lønninger mens mindre blir igjen til de som trenger hjelp.
Den anerkjente hjelpeorganisasjonen er bekymret over at ulike FN-organisasjoner holder igjen betydelige summer av fondets overføringer for å dekke egne kostnader. FNs offisielle grense for administrative kostnader er på syv prosent, men Oxfam frykter at fondets organisering kan medføre opp til enn tredobling av dette. På tross av den ganske kraftige kritikken av fondet fastslår Oxfam at fondet faktisk har bidratt til mer effektiv nødhjelp i enkelte kriseområder. Organisasjonen ønsker mer penger til fondet, men mener mye kan bli bedre i måten det fungerer på.

Alvorlig. Utenriksdepartementet har tidligere signalisert at man vil arbeide for at ikke-statlige organisasjoner skal få lettere tilgang til pengene som FNs nødhjelpsfond disponerer.
Statssekretær Raymond Johannsen sier til Bistandsaktuelt at han tar kritikken som nå kommer fra organisasjonene alvorlig.
- Vi har i år puttet 350 millioner kroner inn i dette fondet, det er veldig mye penger. Hvis denne kritikken fra organisasjonene er riktig, så er det definitivt noe vi vil se nærmere på. Hele ideen med dette fondet er jo å øke effektiviteten og forutsigbarheten og ikke det motsatte, sier Johannsen.

FRA RAPPORTEN
• «On average, the time lag between the date of application for CERF funding and disbursements of funds to UN agencies was 43 days in Sudan, 45 days in DRC and 58 days in Liberia.»
• «Funding was sometimes received only after the local situation had changed significantly or when the height of the crisis had passed. In Kenya, for example, the United Nations Population Fund (UNFPA) received its second disbursement of rapid-response funding in June 2006, four months after the worst of the drought in the north-east of the country.»
Kilde: Oxfam Briefing Paper: «The UN Central Emergency Response Fund one year on»
Les mer: www.oxfam.org.uk

FNs NØDHJELPSFOND
• FNs nødhjelpsfond, Central Emergency Relief Fund (CERF), ble lansert 9. mars 2006. Hensikten med fondet er å sikre hurtig respons i de første dagene av en katastrofe, finansiere viktige forebyggende tiltak i en krisesituasjon og støtte humanitær innsats i «glemte» kriser.
• I løpet av tre år skal fondet være på 500 millioner dollar (drøyt 3 milliarder kroner).
• Norge er blant de største bidragsyterne og vil støtte fondet med 350 millioner kroner i år. Andre viktige bidragsytere er Storbritannia, Sverige og Nederland.