Nødhjelpsfond muliggjorde rask respons til jordskjelvofre i Haiti
Siden jordskjelvet rammet Haiti, har nødhjelpsarbeidet i regi av FN i hovedsak vært finansiert av FNs nødhjelpsfond, The Central Emergency Response Fund, (CERF). Generalsekretær Ban Ki-Moon åpnet allerede samme kvelden som jordskjelvet for å bruke ti millioner dollar av fondet til å dekke behovet de første 48 timene. Det nye nødhjelpsfondet gjør at FN slipper å stå med lua i hånda når katastrofen er et faktum.
I løpet av de første ukene etter jordskjelvet ble hele 25 millioner dollar, eller om lag 150 millioner kroner, frigitt fra FNs nødhjelpsfond for å dekke det mest akutte behovet. I den samme perioden, har også den norske regjeringen doblet bistanden til Haiti, til 200 millioner kroner, fordi FN utover bidragene fra nødhjelpsfondet, bare har fått inn halvparten av det de trenger for gjenoppbyggingen av landet.
Det er relativt nytt at verdensorganisasjonen har midler tilgjengelig umiddelbart. Fondet ble først opprettet i kjølvannet av tsunamien Asia i romjulen 2004, da man opplevde behovet for å ha pengene på plass med det samme en katastrofe finner sted.
– Samtidig så vi hvor urettferdig nødhjelpen egentlig fordelte seg, forteller Brian Groban ved FN-sekretariatet i New York.
– Det lot seg gjøre lett som bare det å samle inn milliarder til hjelpearbeidet etter tsunamien, mens for den humanitære krisen i Darfur brukte man mye mer tid, sier Groban.
På initiativ fra blant andre Jan Egeland, som på den tiden var FNs nødhjelpskoordinator, opprettet man fondet. Midlene distribueres etter strenge kriterier for hva som betegnes som en humanitær katastrofe, men uten å måtte ta hensyn til geopolitiske forhold, om media er interessert eller hvor store midler de ulike nødhjelpsorganisasjonene sitter på til enhver tid.
Men fremdeles glimter verdens stormakter, som USA, Kina og Russland med sitt fravær som støttespillere til FNs nødhjelpsfond.
