Nødhjelp – en vekstindustri med svakheter
Nødhjelpsarbeidere blir stadig flere, mer kvalifiserte og de forvalter over seks milliarder dollar i året. Det viser ny rapport.
* 210.000 mennesker arbeider nå med humanitære prosjekter rundt om i verden. Det er en økning på seks prosent i løpet av det siste tiåret. De fleste av de internasjonale private hjelpeorganisasjonene bruker lokalt ansatte.
* I 2008 ble 6,6 milliarder dollar bevilget av internasjonale givere til nødhjelpsarbeid. Det er en tredobling i forhold til 1998. 85 prosent av det som ble definert som finansieringsbehov ble dekket. Problemet, ifølge en ny rapport, er at antall mennesker som trenger humanitær hjelp øker kraftig.
Dette er tall som presenteres i rapporten ”The State of the Humanitarian System: Assessing performance and progress”, utarbeidet av nettverket, Active Learning Network for Accountability and Performance in Humanitarian Action (ALNAP) hvor FN-organisasjoner, Røde Kors og internasjonale hjelpeorganisasjoner er representert.
Rapporten viser at det har vært framgang på noen områder. Humanitære organisasjoner er blitt bedre til å koordinere seg i mellom, skaffe midler og trekke lærdom av hva de har gjort tidligere.
Men ANLAP mener at det fortsatt skorter på ledelsen av nødhjelpsoperasjoner. De mener det er spesielt på behov for å styrke FNs system for nødhjelpskoordinering. Det er også en stor svakhet at få nødhjelpsoperasjoner er tilstrekkelig ansvarlige overfor menneskene de hjelper og i liten grad trekker på disse menneskers erfaringer og evner. Det betyr at når hjelpeorganisasjoner i noen tilfeller tvinges til å forlate et område, står lokalbefolkningen helt på bar bakke. Det skjedde blant annet i Darfur da 13 internasjonale hjelpeorganisasjoner ble utvist.
ALNAP –rapporten viser at humanitære organisasjoner er bekymret over at stridende parter, men også giverland og deres militære, ikke respekterer humanitære organisasjoners upartiskhet. Ved å blande militære- og humanitære aksjoner såes det tvil om hjelpearbeidernes nøytralitet.
”I det hele er rollen til FNs integrerte operasjoner og FNs fredsbevarende stryker betraktet som betydelig mindre truende enn den økende engasjementet til vestlige styrkers i utdeling av bistand i konflikter der de er innblandet, ” heter det i rapporten.
Afghanistan, Somalia og Darfur (Sudan) er fortsatt de farligste stedene i verden for hjelpearbeidere. Det gjør at hjelpere i Afrika mener at deres mulighet til å nå fram med nødhjelp er blitt vanskeligere de siste to- tre årene.
