
Vil gravlegge drapsroboter før de produseres
Nå mobiliseres det mot framtidens våpensystemer – autonome drapsroboter – der maskiner tar avgjørelser om liv og død. – Dersom vi tillater bruk av drapsroboter vil dèt endre måten stater fører krig på i framtiden, sier Alexander Harang i Fredslaget.
For under et år siden ble kampanjen Campaign to Stop Killer Robots – Kampanjen for å stanse drapsroboter – etablert av en gruppe internasjonale organisasjoner. Kampanjen har allerede oppslutning fra 50 organisasjoner i 23 land. Human Rights Watch i Washington koordinerer arbeidet. De trekker på lærdommen fra de vellykkede internasjonale kampanjene mot landminer og klasevåpen. Denne gangen dreier det seg om våpensystemer som identifiserer mål og angriper uten direkte menneskelig kontroll. Teknologien utvikler seg svært raskt. Disse våpnene vil trolig være å se på slagmarkene innen fem til ti år.
– Vi forsøker å forby noe som egentlig ikke eksisterer ennå. Vi ønsker å være i forkant. Vi ønsker et forbud før våpenindustrien virkelig kommer i gang med produksjonen, sier Alexander Harang, direktør i Fredslaget og talsmann for Campaign to Stop Killer Robots i Norge til Bistandsaktuelt.
Kampanjen har i løpet av kort tid satt spørsmålet på den internasjonale dagsorden. 44 land har hittil uttalt seg, men Norges politiske ledelse har hittil forholdt seg taus om slike framtidige våpensystemer.
Utfordringen for kampanjen flere:
- Noen vil argumentere at avanserte og autonome våpensystemer vil kunne være mer målrettede og presise enn systemer der nervøse soldater som styrer en fra drone mange mil unna må ta drapsavgjørelser i løpet av noen sekunder.
- Allerede i dag er det raketter som fyres av og så kan overlates til seg selv for å finne målet (fire and forget). Britene har en rakett som skal kunne identifiserer stridsvogner, mens det i Kongsberg utvikles et våpen som er programmert for å indentifiserer skip.
- Mens kampanjene mot anti-personell miner og klasevåpen kunne vise fram bilder av lemlestede barn er det her snakk om framtidens grusomheter.
Internasjonal konvensjon?
På et møte arrangert av Institutt for fredsforskning i Oslo (Prio) og Norwegian Centre for Humanitarian Studies i Oslo denne uken ble kampanjens videre gang og muligheter drøftet.
Saken om forbud mot slike automatiserte våpen skal diskuteres i Geneve i mai på et uformelt møte i FN-foraet, "Convention on Conventional Weapons (CCW)". 117 land støttet at saken ble satt på dagsorden. Dette betraktes av kampanjen som et viktig steg framover.
Men Nicholas Marsh, forsker på Prio, var skeptisk. Han påpekte at Konvensjonen om konvensjonelle våpen har eksistert i 34 år, uten at det er oppnådd mye. Statene tidligere blitt enige om et forbud på bruker av laserstråler som kan blinde fienden og mot ikke-sporbare fragmenter.
Problemet med møtene om våpenkonvensjonen er at det skal være enighet om alle sakene. Det gjør det enkelt for land å hindre vedtak.
– CCW er en gravplass for gode saker. Sjansene for at CCW vil bli enige om en slik sak er liten. Men det er klart at saker kan oppstå fra det døde, og flyttes over i andre arenaer, slik det ble gjort med både landminer og klasebomber, sa Marsh på møtet.
Men han måtte innrømme at heller ikke dette vill bli en lett prosess.
– Kampanjen vil bli nødt til å vise at slike våpen byter humanitærrett og samtidig overbevise landene som har disse våpene at de er ikke militært nødvendige, sa Marsh.
Harang sier at kampanjen i første omgang ønsker å skape en bevissthet om automatiske våpen blant stater.
– Dersom vi ikke kommer noen vei i CCW, tar vi kampanjen til andre steder, sier han.
– Så snart militærindustrien virkelig ønsker å utvikle slike våpen får det en egen framdrift. Vi ønsker å komme dem i forkjøpet. Dersom vi tillater land å bruke drapsroboter vil dèt endre måten stater fører krig på i framtiden. Det er et etnisk spørsmål og kjernen i diskusjonen, sier Harang.
Hør intervju med Harang: