Fredsforsøk i Nord-Uganda

- Det var i mars i år at vi fikk en henvendelse fra den ugandiske politikeren Betty Bigombe, tidligere minister for utvikling i nordområdene. Hun er selv acholi, folkegruppen som utgjør majoritetsbefolkningen i det nordlige Uganda, forteller statssekretær i Utenriksdepartementet Vidar Helgesen (H).
Bigombe spurte om Norge ville støtte henne i et forsøk på å bringe opprørsgruppen Lord's Resistance Army (LRA) og regjeringen til forhandlingsbordet.
- Vi sa oss villig til å bidra med økonomisk støtte, utstyr og rådgivning. Siden har hun klart å få i stand møter både med president Museveni og så, i forrige uke, et møte med LRAs nestkommanderende, sier Helgesen (til Bistandsaktuelt 13. desember).
Han understreker det positive i at det er en ugandisk fredstilrettelegger, Betty Bigombe, som driver arbeidet med å bringe partene fram til forhandlingsbordet - med det internasjonale samfunnet som støttespiller og garantist. I tillegg til Norge er også Storbritannia, Nederland og FN-systemet involvert. I sommer var Bigombe i Oslo og hadde møter med sentrale embetsmenn i Utenriksdepartementet.
- På hvilken måte har den ugandiske regjeringen vært holdt informert?
- Helt fra starten - og president Museveni er blitt holdt løpende orientert. I denne sammenheng har det også hatt betydning at utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson kjenner president Museveni godt. De har ved flere anledninger hatt telefonkontakt om saken.
- Har det vært møter direkte med lederen av Lord's Resistance Army, Joseph Kony?
- Etter det jeg forstår var det nivået under Kony som var til stede på møtet med Bigombe i forrige uke. Også en norsk representant var med på møtet som fant sted på et «utmeislet» territorium i nordområdene. Regjeringsstyrkene hadde på forhånd gitt løfter om ikke å ha noen aktivitet i området mens møtet fant sted.
- Internasjonalt har Lord's Resistance Army ord på seg for å være en usedvanlig brutal opprørsgruppe, som blant annet kidnapper barn i stort antall. Er det rimelig å tro at dette er en part man kan snakke fornuftig med ved forhandlingsbordet?
- Det vil vise seg. Partene må demonstrere både evne og vilje til fred. Det at LRA har gjort seg skyldig i grove menneskerettighetsbrudd, har utvilsomt bidratt til at situasjonen har utviklet seg til en humanitær katastrofe, mens den manglende dialogen mellom partene har sementert frontene. Voldssituasjonen har samtidig lagt store begrensninger på det internasjonale samfunnets muligheter til å bidra med hjelp for å redusere det enorme omfanget av menneskelige lidelser. Desto større grunn er det derfor til å glede seg over at det nå er etablert en kontakt med LRA, med sikte på å komme ut av denne ulykkelige situasjonen.
Helgesen understreker at det er den ekstreme humanitære situasjonen som har gjort det så «maktpåliggende» å få til en tilnærming mellom partene.
- Dette er en av de mest komplekse og intrigante konfliktsituasjonene i hele verden, og årsaken ligger i stor grad i LRAs spesielle natur, sier han.
- Er det blitt stilt noen krav til partene om å stanse overgrep før fredssamtaler kan komme i gang?
- Nei, det er ikke stilt noen krav til noen av partene foreløpig. Det som foregår nå er en foreløpig sondering av mulighetene for å få til samtaler. Det nye i saken er at LRA i forrige uke sa at de ønsket forhandlinger og at Museveni har gitt signaler vi tolker som positive. Det viktige nå er at det skapes tillit, og at også presidenten kommer ut med en klar melding om at regjeringen også vil ha fredssamtaler. I denne prosessen er det Betty Bigombe som vil lede arbeidet.