Gammal mann med trøkk

Det nye Fredskorpset skal være for unge mennesker mellom 22 og 35 år. 55 år - du er ikke for gammel for jobben?
Den nyansatte generalsekretæren Tor Elden ler høyt.
- Godt spørsmål. Da de sjekket referansene fikk de vite at «han er ung i tankegangen», og det er det jeg satser på. Jeg er initiativrik, har evne til å skape ting og få ting til å skje. Jeg antar at det er det jeg er valgt på - men så skader det jo ikke å kunne norsk bistandshistorie, og jeg har vært med på de fleste tabbene, sier 55-åringen, som i november er på plass i den nye jobben i vinterkalde Norge.
Tor Elden er hvit i håret og rød i panna. Sola i Zimbabwe både blekner og bruner. Siden november i fjor har han vært regional representant for Redd Barna i det sørlige Afrika. Jobben tok han da det så som mørkest ut. Da det så ut som om det ikke ville bli noe nytt Fredskorps.

Evaluerte Fredskorpset. - Jeg hadde ekstremt lyst på jobben. Men denne prosessen dro seg fram i et meget sakte tempo, og til slutt tenkte jeg at den kanskje aldri kom i mål, sier Elden.
I 1989 evaluerte nettopp Elden Fredskorpset. Han argumenterte for at Fredskorpset skulle ut av NORAD og bli en selvstendig organisasjon. Den gang ble Elden ikke hørt. Nesten ti år senere kom varselet om endringer. Mens han ventet, holdt Elden flammende innlegg for politikerne om viktigheten av et nytt Fredskorps - som ikke skulle bestå av vellykkede 50-åringer.
- Jeg tapte første runde, og var ekstremt opptatt av å vinne runde to.
Til slutt orket han ikke å vente lenger og dro til Harare, etter å ha gått av som generalsekretær i Redd Barna. Etter få måneder kom utlysningen. Søknaden på drømmejobben ble sporenstreks sendt av gårde. Rekrutteringsfirmaet fikk også e-post der Elden ga beskjed om at han hadde søkt - i tilfelle søknaden kom bort i posten.

Den utvalgte. Tor Elden er vokst opp i ei lita bygd i Nord-Trøndelag. Han måtte ut av grenda for å begynne på realskole. Litt lengre da gymnaset sto for tur. Enda lengre til lærerskolen. Fra Levanger gikk turen til Uganda. Tor Elden var blant de første som reiste til Afrika med Fredskorpset på 60-tallet.
- Jeg følte meg utvalgt og ville gjøre en forskjell i verden.
For nordtrønderen var det fascinerende møtet med mennesker og natur i Uganda en opplevelse som merket ham for resten av livet.
- Det var en helt fantastisk tid, og det bestemte min karriere for resten av livet, sier Elden. Deltakerne fikk midtsider i Dagbladet og ble karakterisert som «fredsengler».
- I vår enfoldighet trodde vi at Afrika kunne utvikles i løpet av 10-15 år. Vi var enormt entusiastiske og hadde en stor tro på at vi kunne endre verden, sier Elden.
Men drømmene og visjonene svant hen i løpet av disse 10-15 årene. På slutten av 70-tallet var han stedlig representant for NORAD i Zambia, og de første årene på 80-tallet jobbet han som underdirektør i NORAD.

Hyllet ettpartistater. - På 80-tallet begynte jeg å ane at dette gikk ikke som jeg hadde håpet og trodd i min ungdom. Historien kan lære oss mye, og det er viktig at vi tar selvkritikk. I dag er det snakk om menneskerettigheter, godt styresett og korrupsjon. Tidligere hyllet vi jo de rene ettpartistatene. I de landene var staten og partiet ett, partiet var presidenten, og presidenten hadde all makt. Vi burde tatt langt større avstand og sagt tydeligere ifra. For meg er det blitt veldig viktig å være tydelig på hva vi står for. Vi skal ikke være dominerende, men fortelle hvilke prinsipper vi ønsker samarbeidet skal handle om, sier Elden.

Pionérånden. På 90-tallet var Elden generalsekretær i Redd Barna. Og nå er ringen på et vis sluttet - han er tilbake der han startet. Elden ønsker gjenskape pionerånden fra Fredskorpsets første tid. Han vil sende ut ungdommer som brenner av engasjement og entusiasme.
- De som reiser ut må ha litt trøkk, og holdningen «jeg vil gjøre noe», sier han selv entusiastisk.
- Jeg vil gjerne få tilbake norsk ungdom som forteller om Afrika, og som har fått en større forståelse for hva fattige mennesker sliter med, sier Elden. Da han selv kom tilbake til Høylandet og Namdalen på slutten av 60-tallet, boblet han nesten over av alt han ville fortelle. Han fikk ett spørsmål. «Var det varmt i Afrika?
- Ja.
- Ja, det har det vært her også.»

- Det var null interesse. Jeg var mektig skuffet.

Flere tusen deltakere. I dag opplever han adskillig større interesse for internasjonale spørsmål og til tross for at vi har gått inn i «Røkke-tiden» i Norge, tror Elden at ungdommer fortsatt ønsker å bruke et år eller to på å jobbe i et utviklingsland.
- Ikke alle er opptatt av å tjene penger. Mange ungdommer tar i dag et «annerledes» år, og de er helt avslappet ved tanken på å tape et år. På 70-tallet derimot var vi desperate dersom vi tapte et studieår. Dersom vi klarer å hente inn noen av disse ungdommene, vil vi ha flere tusen FK-deltakere, mener Elden.

For høyt? Elden er engasjert og entusiastisk. Han flyr ikke for høyt?
- Gjennom et langt liv er det nødvendig med realisme, men det er fortsatt viktig å ha trøkk. Jeg vil heller være entusiastisk enn å være såkalt realist, sier Elden. For å holde på entusiasmen bytter han jobb hvert femte-sjette år. Men så er han da også fiksert på jobben. Mannen har ingen hobbyer, men bruker all sin energi på arbeidet. Og litt til familien. Han mener til og med at mange flere burde gjøre som ham. Elden synes rett og slett det er for lite engasjement blant ansatte i bistandsbransjen.