Familier – menn, kvinner og barn – forlater hjemmene sine etter nye israelske luftangrep mot bydelen Tel al-Hawa sør i Gaza by, 16. oktober 2023. Ingen vet hvor mange som er på flukt i den lille enklaven øst i Middelhavet, men anslagene antyder en halv til en million mennesker.

Hundretusener på flukt - men hjelpearbeidere i Gaza har nok med å hjelpe seg selv

FN-organisasjonen OCHA omtaler menneskestrømmen sørover på Gazastripen som «en masseflukt». Norsk Folkehjelps landdirektør sier det ikke finnes ord for å beskrive siste døgns bomberegn. Foreløpig er det ingen enighet om en humanitær korridor fra Egypt – og situasjonen er nå så krevende at den norske hjelpeorganisasjonens Gaza-ansatte må hjelpe seg selv.

Publisert Oppdatert

– Sykehus og likhus flommer over av døde. Kropper blir ikke hentet fra utbombede bygninger, og mange familier er ikke lenger i stand til å begrave sine kjære. En fra mitt Gaza-team fortalte meg i morges at hans største frykt er spredning av sykdommer grunnet dårlige eller ikke-eksisterende sanitærsystemer, sier Kelly Flynn, landdirektør for Norsk Folkehjelp i Palestina til Panorama.

Flere boligbygg i tett befolkede områder har blitt bombet det siste døgnet, heter det i en flash-update fra FN-organisasjonen OCHA, som også melder at tungt israelsk bormbardement – fra luft, sjø og land – har fortsatt nesten uavbrutt den siste uken.

Palestinske helsemyndigheter meldte, ifølge NTB, i dag at totalt 2750 mennesker er drept på Gazastripen siden Hamas-angrepet mot Israel for litt mer enn en uke siden. Ifølge Al Jazeera skal minst 1000 av disse være barn, et tall som bekreftes av organisasjonen Defence for Children som melder at dét betyr ett barn hvert kvarter.

7000 leiligheter i ruiner, 4887 er ubeboelige

Og bomberegnet skal også ha ført til enorme materielle ødeleggelser, ifølge Gaza Ministry of Public Works, som melder at mer enn 7000 leiligheter lagt i ruiner, og at 4887 leiligheter i tillegg regnes som ubeboelig. OCHA melder også om at 24 helsefasiliteter og 144 utdanningsinstitusjoner, inkludert 20 UNRWA-skoler, er truffet i luftangrep. 

I tillegg skal 11 moskeer og syv kirker også være ødelagt, ifølge FN-organisasjonen.

Tallene er usikre og kan være langt høyere, men siden fredag, da israelske myndigheter anbefalte alle innbyggere i Gaza by å flytte seg sør for Wadi Gaza, har minst 600 000 flyktet sørover i det FN-organisasjonen OCHA omtaler som «en masseflukt».

– Teamet mitt i Gaza forteller om ødeleggelse av sivil infrastruktur, av folks hjem. Gazas befolkning har gjennomlevd en rekke kriser, men ingen jeg snakker med i Gaza nå har opplevd noe lignende. Det vi bevitner er ikke starten på krise – for dette er allerede en humanitær katastrofe, sier Flynn til Panorama på telefon fra Amman.

Også bekymret for vold på Vestbredden

Mens situasjonen allerede er en humanitær katastrofe i Gaza, påvirker konflikten også Vestbredden og Øst-Jerusalem, påpeker Flynn.

– Spenningen øker over hele Vestbredden. Restriksjoner på palestineres bevegelse har økt drastisk. Dette påvirker sivilbefolkningen, men også handel med varer på grunn av grundige inspeksjoner ved alle sjekkpunkter, sier Flynn som mener også Vestbredden, i all hovedsak, er under en blokade fordi IDF kontrollerer alle bevegelser. 

Hun påpeker at det også har vært voldelige angrep på Vestbredden den siste uka. 

– Dette er selvfølgelig ikke nytt, men det har vært en betydelig intensivering de siste dagene som har resultert i tap av liv, sier Flynn.

– Du måtte selv evakueres fra Vestbredden for et par dager siden; Hvorfor?

– Det ble vurdert som en betimelig beslutning gitt situasjonen. Etter at jeg ankom Amman på torsdag har jeg vært i kontakt med kolleger som fortsatt befinner seg der, og bevegelse mellom byer eller ut av Vestbredden er nå ekstremt vanskelig, sier Flynn.

– Men hva forteller det om situasjonen at folkehjelpa velger å trekke ut sin land-direktør?

– Jeg er virkelig bekymret for mer vold mellom lokalsamfunn, mellom bosettere og palestinere, og også for at flere får tilgang til våpen, spesielt etter oppfordringer om å forsvare lokalsamfunn, både fra palestinske og jødiske lokalsamfunn. Gitt kompleksiteten, har også Vestbredden en kronisk mangel på løsninger. Og frykten var til å ta å føle på hos alle befolkningsgrupper da jeg forlot området sist uke, sier Flynn.

– De ansatte må ta vare på seg selv

Det pågår nå forhandlinger om en humanitær korridor til Gaza, via Egypt. Panorama spør landdirektøren om Norsk Folkehjelps 10 medarbeidere i Gaza er i stand til å yte humanitær-hjelp, slik situasjonen nå er.

– Nei, dessverre. Akkurat nå er fokus på at de skal ta vare på seg og sine. De fleste av dem har nå klart å komme seg sørover, men én ansatt mente det var viktig å bli i Gaza by for å kunne bevitne det som skjer. Altså, en ganske modig person, med tanke på at nattens  bombardementet var det verste til dags dato. Vedkommende sa det ikke finnes ord som kan beskrive nattens bomberegn. 

Kelly forteller at hun kan høre drønn i bakgrunnen når hun snakker med sine ansatte, men ofte får hun nå bare oppdateringer via tekstmelding.

– Hver morgen og hver kveld har vi en check-in for de i teamet som er i stand til å få ut en melding. Ofte lyder de «Jeg er fortsatt i live». Slike meldinger gjør dette veldig, veldig ekte, sier Kelly.

Powered by Labrador CMS