Med Rihanna – for kvalitetsutdanning

– Først og fremst blir jeg trist. Barn får bare en sjanse til å være barn, og om vi mislykkes i å gi barna våre en utdannelse vil det påvirke dem resten av livet.

Den tidligere statsministeren i Australia har engasjert seg i barns rett til utdanning og er nå styreleder i Global Parnership for Education. Julia Gillard er i Oslo for å møte statsminister Erna Solberg og skryter av «norske myndigheters lederskap» for utdanning i utviklingsland. En kvart milliard barn går ikke på skole i verden i dag. I mange områder lærer de barna som faktisk sitter i et klasserom nesten ingenting.

Gillard håper på mer støtte når hun – sammen med Senegals president – arrangerer giverkonferanse for utdanning i Dakar i februar. Målet er å samle inn 25 milliarder kroner for at 870 millioner barn skal få utdanning.

Vil gjøre en forskjell

Med seg på laget i en global utdanningsdugnad har Gillard fått med seg Rihanna. Sammen med tweets om alt fra Cosmic Gloss Lip Glitter, American Music Awards og Vogue-forsider retter superstjerna søkelyset mot utdanning til sine 80 millioner twitterfølgere. Men hvorfor er en internasjonal popstjerne viktig for å øke verdenslederes bevissthet om en grunnleggende menneskerettighet?

– Jeg tror hun er personlig engasjert i utdanningssaken. Hun er bevisst på at hun selv ikke fullførte sin egen utdanning, og vet at utdanning vil gjøre en forskjell for millioner av barn, sier Gillard.

• Les også: En av altfor få

Gillard reiste tidligere i år til Malawi med Rihanna. Der besøkte de overfylte skoler utenfor Lilongwe som manglet lærere. I et av klasserommene var det hele 120 elever. Gillard sier popstjerna gjennom samarbeidet har fått verdifull kunnskap om læringskrisen, og mener dét kan være viktig i en global dugnad.

– Hun vet så alt for godt hvor mange barn som faller utenfor og som ikke får en kvalitetsutdannelse. Som en global celebritet er hun derfor fast bestemt på å bruke sin stemme for å legge press på politiske ledere for at de skal brette opp ermene og bidra med mer penger til et utdanningsløft.

– Jeg synes hun har vært veldig effektiv i dét arbeidet så langt.

Viktig for vekst

Bistandsaktuelt sitter med kvinnen som var Australias første kvinnelige statsminister i lobbyen på Grand Hotel i Oslo. 56-åringen sier utdanning er helt essensielt om man vil få til bærekraftig vekst.

– Vi kan fortsette å lure oss selv. Vi kan si: «Det finnes sikkert muligheter for disse barna senere livet», men sannheten er at dét ikke er tilfelle. Om barn ikke får gå på skole når de er små, er det veldig usannsynlig at de vil hente seg inn igjen senere i livet. Det er bortkastet menneskelig potensiale å ikke satse på utdanning.

Hun sier «tristheten» over millioner itenfor skolesystemet også handler om håp.

– For jeg vet at forandring er mulig. Samtidig er det snakk om så mange. 264 millioner er et overveldende antall barn, og jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for at dét kan gjøre mange passive; at mange tenker at dette er uløselig. Min jobb er å sørge for at vi ikke drukner i en tanke om håpløshet. Denne krisen er mulig å fikse, og vi vet hvordan vi skal gjøre det.

– Hvordan da?

– Med Global Partnership for Educations modell. Våre partnerland bidrar med kvalitetsutdanning til alle, og i de områdene vi jobber har vi også sett en økning på 13 prosent flere barn i skolen. En økning vi registrerer også i sårbare eller konfliktfylte områder, sier Gillard og peker på at finansiering og samarbeid med utviklingslandenes myndigheter er helt vesentlig for å lykkes.

– Vår modell gjør at landene selv putter mer penger i skolesystemet. Det er rett og slett mer sannsynlig at GPE-land bruker mer av sine budsjetter på utdanning fordi vi stiller krav om det før vi kommer inn med midler. GPE skal aldri bli hele svaret, dette er en for stor jobb å gjøre alene, men vi skal være en pådriver for å få verdenssamfunnet til å jobbe sammen for at enda flere barn får kvalitetsutdanning.

Må gjøre jobben

Bistandsaktuelt får ikke mange minuttene med Gillard. Den tidligere topp-politikeren har en rekke møter under det korte Oslo-oppholdet, før hun skal videre til Helsinki – men gjennom intervjuet gjentar hun budskapet gang på gang:

Hun vet hva som må til.

– Jeg er ikke enig med de som sier at vi ikke vet nok om hva som virker. Slike formuleringer er ofte fashionable i bistanden, men i forhold til utdanning er det direkte feil, for vi vet hva som må til.

– Nå handler det bare om å skaffe pengene og gjøre jobben.

– Bistandsaktuelt besøkte nylig Nigeria. FNs humanitærkoordinator sa da at utdanning var blant de mest underfinansierte i FNs appell. Hva tenker du om det?

– At det mangler penger. All statistikk viser det. Du vet at Norge skapte utdanningskommisjonen som Gordon Brown ledet og som jeg hadde gleden av å jobbe for. Arbeidet i kommisjonen viste at det er et enormt gap mellom ressursene som er gjort tilgjengelig fra det internasjonale samfunnet og landene selv til det som faktisk trengs. Det mangler billioner av dollar. Det er mulig å endre dette mønsteret, og som del av sitt bidrag til å løse utdanninngskrisen, ønsker vi at våre samarbeidspartnere skal doble sine bidrag til GPE. Utdanning må få en høyere prioritet i det internasjonale utviklingsarbeidet, sier Gillard.

Streng revisjon

Hun mener bistand er viktig, men fremhever at utviklingsland må satse på utdanning selv. At det er viktig for en bærekraftig fremtid

– Det er derfor vi bare gjør store utbetalinger om landene selv forplikter seg til å sette av penger til barns utdanning. Landenes egen innsats er helt vesentlig for endring, men det internasjonale samfunnet har et ansvar i starten.

– Landenes egen finansiering står i dag for 97 prosent av utdanningskostnadene, bistanden for tre. Dette er ofte land med stor korrupsjon og lave skatteinntekter, hvordan vil du få myndigheter i utviklingsland til å bruke mer penger på utdanning?

– Jeg vil ikke late som om korrupsjon og skatte-unndragelser ikke er et enormt problem. Dette påvirker ikke bare utdanning, men hele samfunnsstrukturen i mange land. For oss betyr det at vi har veldig strenge regler for revisjon og styring av gavemidler. Vi følger prosjektene og landene tett, avdekker når midler er misbrukt og krever tilbakebetaling. Også er egeninnsats viktig. Utbetalinger fra oss, kommer bare dersom de selv øker sine utdanningsbudsjetter. Målet på sikt er at 20 prosent av landenes budsjetter skal brukes på utdanning.

– Nærmere en kvart milliard barn står uten skoleplass, men dere sier dere vil sikre utdanningen til enda flere?

– Vi arbeider med tilgang til utdanning, men for oss er kvalitet like viktig. Når vårt mål er å nå 870 millioner barn, handler det om at det er enormt mange som ikke har tilgang til kvalitetsutdanning. At vi vil nå disse barna også.

– Jeg var i et klasserom i nordøstre Nigeria nylig. Mitt inntrykk var at utdanningen 15 år gamle Fatima Grema og de andre elevene fikk den dagen ikke var veldig god. Det lignet mest på skolehverdagen for barn i Norge for, ja, hundre år siden kanskje.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at din opplevelse av hva barna lærte i klasserommet denne dagen var et enkeltstående eksempel, men det er det dessverre ikke. Dette er noe som skjer i tusenvis av klasserom i utviklingsland hver eneste dag. Der læreren sier noe, og elevene skal gjenta eller ta notater fra tavla. Jeg har sittet i slike klasserom selv, og faktum er at barna lærer ingenting. Alt for mange avslutter skolegang uten de mest grunnleggende lese, skrive og matteferdigheter. Det er et enormt problem og minst like viktig som å fylle opp klasserom.

Klasserom med hundre elever

Gillard sier hun selv har overvært undervisning i klasserom med hundre elever; «et antall barn som ville vært en utfordring selv for verdens beste lærer».

– For noen av utviklingslandene handler dette om at det er for mange elever i hver klasse, men det viktigste for å bryte ut av denne situasjonen er at vi må ha bedre lærerutdanning. I mange områder er ikke lærerne som underviser utdannet i det hele tatt, og mange som har en utdanning, har ikke fått den nødvendige kompetansen. I tillegg mangler vi lærere. Det er vel rundt 2,7 millioner for få lærere i verden i dag, så når vi skal utdanne disse må vi gjøre det på en slik måte at de har den nødvendige kompetansen så barn lærer noe på skolen.

– Tror du det internasjonale samfunnet har vært for opptatt av å få flere barn inn i skolen, brukt for mye penger på å sette opp skolebygninger, men ikke vært så opptatt av hva barna faktisk lærer når de er der?

– Nei. Jeg skjønner spørsmålet, og om man skal være litt kritisk så kunne tusenårsmålene – som handlet om barns «tilgang til utdanning» – i større grad fokusert på kvalitet. Men jeg er ikke kritisk til de som designet tusenårsmålene, fordi vi har alle lært mye av den første fasen:

– Nå har vi blant annet lært at tilgang og kvalitet må gå hånd i hånd. At vi må få alle barn inn i skolen, men at det er minst like viktig at de lærer noe når de er der. Det betyr at man må satse på flere tiltak samtidig. Skolebygningen, den gode læreren og læringsressurser må alt være på plass, slik at barn kan få kvalitet i sin skolehverdag. Som tidligere utdanningsminister vet jeg at politikkutforming og tilgang til ressurser kan gjøre en lærers jobb enklere eller vanskeligere. Når jeg nå jobber på et globalt nivå, står det helt klart for meg at det vi alle velger å gjøre med denne læringskrisen, kan gjøre barns hverdag vanskeligere eller lettere.

– Mitt håp er at vi kan enes om å satse på kvalitetsutdanning for alle. Og jeg er optimist, for endring er mulig. Det store spørsmålet vi må stille oss er: Skal vi være den generasjonen som leverer endringer, eller skal vi ikke være det.

• Les også: På første rad for mer læring i skolen