Egeland refser verdens holdning til Syria – frykter at millioner vil lide i årene som kommer

- Likegyldigheten hos partene i denne grusomme krigen, deres støttespillerne og hele det internasjonale samfunnet overfor millioner av syriske barn, mødre og fedre som har mistet sine hjem og liv, er opprivende, sier Egeland.

Om få uker er det ti år siden krigen brøt ut etter masseprotester mot regimet til president Bashir al-Assad.

Siden har det i snitt vært 2,4 millioner fordrivelser av mennesker i og ut av Syria hvert eneste år, anslår Flyktninghjelpen i en ny rapport, der det tegnes et dystert bilde av hva som venter fordrevne syrere i årene som kommer.

Hvis situasjonen får fortsette og verden ikke gjør noe, vil det anslagsvis føre til 6 millioner nye fordrivelser de neste ti årene, lyder anslaget.

Vil ikke tilbake

Også Redd Barna har undersøkt situasjonen for syrere på flukt. I rapporten «Hvor som helst, bare ikke Syria» sier nesten ni av ti syriske flyktninger i alderen 13-17 år at de ikke vil tilbake til hjemlandet.

Organisasjonen har intervjuet 1.900 tenåringer i Jordan, Libanon, Tyrkia og Nederland.

- Syriske barns lidelser i dette tragiske tiåret er fortsatt vanskelig å forstå. Krigen har blitt deres fortid og nåtid. La oss sørge for at det ikke blir deres framtid også, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.

I rapporten pekes det på de særdeles vanskelige kårene som barn lever under i Syria. Nye data viser blant annet at 6,2 millioner barn ikke har tilgang til nok mat.

Les også: Norsk nødhjelp til Syria: Fleksibel og kjapp, men uten klare mål.

Fortsatt på flukt

I fjor ble 1,8 millioner internt fordrevet selv om kampene mange steder har stilnet og flyktningbølgen ut av landet har avtatt kraftig. Det er nesten fire ganger så mange som antall syriske flyktninger som vendte tilbake til landet.

Mange syrere har ikke bare måttet flykte én gang, men flere ganger etter hvert som kampene har forflyttet seg rundt omkring i landet.

Flyktninghjelpens tall viser at 6,5 millioner mennesker fortsatt er på flukt inne i Syria, og at en firedel har vært fordrevet minst fire ganger.

Da regimet tok kontroll over stadig flere områder i årene fra 2016 til 2018, deriblant forstedene ved Damaskus og storbyen Aleppo, ble opprørere og deres familier busset til områder der regimet ennå ikke hadde tatt kontroll, som Idlib-provinsen nordvest i landet.

Senere satte militæret inn støtet her, og millioner måtte igjen samle eiendelene sine og flykte i sikkerhet.

Mange av dem bor nå i flyktningleirer langs grensen til Tyrkia.

• Les vår reportasje fra Irak: Den ettermiddagen alt endret seg

Sårbare i naboland

I tillegg befinner det seg millioner av flyktninger i naboland, blant dem Tyrkia og Libanon, der de må kjempe for daglig overlevelse samtidig som de blir uglesett av en lokalbefolkning som også er rammet av økonomisk krise.

Drømmen som mange syrere har hatt om å kunne komme til et tredjeland, for eksempel i Europa, er samtidig blitt stadig fjernere. Antall syriske flyktninger som fikk komme til et nytt land gjennom kvoteflyktningsordningen i fjor, var det laveste siden starten av krisen.

Ifølge Flyktninghjelpen sier et overveldende flertall av syrere som har flyktet til land i Midtøsten, at de har mistet håpet om å kunne returnere hjem de neste fem til ti årene, selv om de opplever at levekårene der de er, blir stadig verre.

De sier at de kun vil vende hjem hvis det kommer en politisk løsning og at de får garantier for at det er trygt.

Ingen ny grunnlov i sikte

Men heller ikke her ser det særlig lyst ut. De FN-ledede forhandlingene om en ny grunnlov, som ledes av den norske FN-diplomaten Geir O. Pedersen, står i stampe og har gjort det lenge.

I et møte i FNs sikkerhetsråd for en måned siden ba Pedersen medlemslandene legge press på partene for å få forhandlingene på rett kjøl. Men enda en gang var det umulig for vestlige land å bli enige med Russland, som er Assads viktigste støttespiller.

I mellomtiden fortsetter Syria å være åsted for stormaktsrivalisering mellom USA, Russland, Iran og Tyrkia, noe som nylig førte til amerikansk bombing av iranskstøttet milits, og russiske angrep mot tyrkisk-kontrollerte oljeanlegg.

Flykter fra fattigdom

Midt oppi det hele er Syria i dyp økonomisk krise. Av over 23.000 som ble internt fordrevet i januar, sier 32 prosent at de dro på grunn av mangel på grunnleggende tjenester, og 28 prosent oppga at det var på grunn av dårlig økonomi.

- Jo lenger denne krisen forblir uløst, jo mer venter vi at økonomisk nød vil bli en framtredende årsak til ytterligere fordrivelser. Likevel vet vi at flere land med innflytelse vender ryggen til Syria, sier Jan Egeland.

Det er også frykt for at IS skal styrke seg igjen, og spørsmålet om hva som skal skje med de mange kvinnene og barna som sitter fanget i kurdiskdrevne leirer nordøst i Syria, er fortsatt uløst.

Gang på gang har kurdiske myndigheter advart om at barna risikerer å bli radikalisert, noe som kan bety at IS sikrer seg en ny generasjon krigere.