– Norge på kant med folkeretten i Syria-konflikten
Norge er med sin Syria-politikk på ville veier i forhold til folkeretten, mener en av Norges fremste Midtøsten-kjennere. Nå har Cecilie Hellestveit skrevet bok om den snart seks år lange krigen.
Da den norske regjeringen i mars 2012 anerkjente den såkalte Nasjonalkoalisjonen som «rette representant for det syriske folk», skvatt folkerettsjuristen Hellestveit i stolen.
– Da jeg skjønte at Norge hadde gjort dette, så visste jeg ikke helt hvem jeg skulle ringe og rope høyt «Hva i huleste er det dere holder på med». Norge anerkjente en opposisjon som står med våpen i hånd og slåss mot et regime som vi fortsatt anerkjenner, konstaterer hun.
Anerkjennelsen var en klar inngripen i en suveren stats indre anliggender, en tilsidesettelse av FN-pakten og en åpen invitasjon til andre land om å ta seg til rette der de måtte ønske, mener Hellestveit.
Risikabelt prosjekt
Og mens Russland er på folkerettslig trygg grunn når de kommer Assad-regimet til unnsetning, er Norge og vestlige land på kant med folkeretten. Det er pinlig, mener Hellestveit.
Norges beslutning om å delta i opptrening av syrisk milits, er også et folkerettslig risikabelt prosjekt og et utslag av «rævdilting», mener Hellestveit. Å velge ut hvem man skal trene opp, er en utfordring. Hvor lenge militssoldatene vil være lojale, er et åpent spørsmål i et land der det i løpet av krigens tre første år ble etablert over 5.500 ulike opprørsgrupper, lokale militser og militære råd, og der alliansene og målene til stadig skifter.
– De som kun er terrorister, skal være våre allierte i krigen mot vaskeekte terrorister, konstaterer Hellestveit, som har liten tro på militære løsninger i Syria.
Flere konfliktlinjer
I boken «Syria – En stor krig i en liten verden» forsøker Hellestveit å trekke opp konfliktlinjene og tegne et bilde av de mest sentrale aktørene i krigen, som er langt flere og kanskje andre enn folk flest er klar over.
– Dette er egentlig en stedfortrederkonflikt mellom Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia, sier hun.
Ved å støtte ulike opprørsgrupper kjemper det sunnimuslimske Saudi-Arabia mot sjiamuslimske Iran i Syria. Det er også en internt sunnimuslimsk konflikt mellom det mer sekulære Tyrkia og salafister støttet av Saudi-Arabia. Og det er en geopolitisk konflikt der NATO-landet Tyrkia står mot et russiskstøttet Iran. På toppen av dette kommer kurderkonflikten, påpeker Hellestveit.
– Alle land med kurdiske minoriteter i Midtøsten, har brukt nabostatenes utfordringer med kurderne til å presse dem og støttet kurdiske krefter i naboland i håp om å eksportere egne problemer, mener hun.
Forsterker brutaliteten
I boken reiser Hellestveit også spørsmål om hvilken rolle sosiale medier egentlig har spilt i krigen i Syria. Sosiale medier har helt klart vært et avgjørende instrument for å bevege opinionen både i og utenfor Syria, men har også fått fremmedkrigere til å strømme til Syria og medvirket til krigens barbari, mener hun.
– Det som var ment å redde syrerne fra barbariet, har i stedet medvirket til å forsterke brutaliteten i konflikten, sier Cecilie Hellestveit.
