Vant i overgrepssak: – Jeg klarer ikke å tro at alt er over
En tidligere leder i Røde Kors-bevegelsen hadde omsorgsansvar for Michael Kjelseth i flere år i oppveksten. Nå er han dømt – på nytt – for å ha begått overgrep mot Kjelseth mens de bodde i utlandet.
På sensommeren i fjor fortalte Aftenposten og siden Panorama historien til Michael Kjelseth (38).
Historien handler om en vanskelig oppvekst i utlandet, der Kjelseth bodde hos en norsk ansatt i det internasjonale Røde Kors-forbundet (IFRC), mens moren jobbet som diplomat i land uten gode skoletilbud.
I sommer ble hjelpearbeideren dømt til tre år og ni måneders fengsel for seksuelle overgrep mot Kjelseth i perioden de bodde i utlandet. I tillegg måtte mannen betale nær 4,7 millioner kroner i erstatning til Kjelseth.
Mannen anket dommen. Nå er ankesaken avgjort – og straffen ble skjerpet.
– Det som har vært viktigst for meg, er at han ble dømt for overtredelse av paragraf 195, sier Michael Kjelseth til Panorama.
Denne paragrafen i den gamle straffeloven handler om seksuell omgang med barn under 14 år. Retten mener at det er bevist utover enhver rimelig tvil at hjelpearbeideren hadde sex med Kjelseth fra han var 13 år gammel.
– Jeg er fornøyd med å bli trodd og hørt. Det hadde vært veldig tungt om han ikke ble dømt for det, sier Kjelseth.
Den dømte mannen har et annet syn på utfallet av ankesaken.
– Han er skuffet over resultatet og vil nå sette seg inn i dommen, sier mannens forsvarer, Ida Andenæs Mehren i Elden Advokatfirma, til Panorama.
Etter det vil han vurdere om dommen skal ankes til Høyesterett eller ikke, ifølge Mehren.
Lengre fengselsstraff og høyere erstatning
I dommen som nå er avsagt i lagmannsretten, fikk mannen én måned lengre fengselsstraff enn i dommen fra tingretten i fjor sommer. I tillegg ble erstatningen han må betale til Kjelseth økt til 5,2 millioner kroner, ifølge Aftenposten.
I likhet med dommen i tingretten i sommer, er dommen i lagmannsretten nå i mars enstemmig vedtatt. Det betyr at alle de syv dommerne i domstolen er enige i dommen og begrunnelsen for den, forteller Kjelseth.
– Det har vært litt andre vitner og annen saksføring, men dommen er i prinsippet relativt lik, sier han.
– Et levende mareritt
Kjelseth omtaler de siste årene siden han anmeldte den tidligere ansatte i det internasjonale Røde Kors-forbundet, som «et levende mareritt».
Samtidig er han takknemlig for støtte fra dem rundt seg.
– Jeg har vært ekstremt heldig som har hatt et fåtall mennesker som virkelig har brydd seg og hjulpet meg gjennom dette.
Kjelseth sier han ikke klarer å forestille seg hvordan det hadde vært uten disse menneskene, som har ringt og spurt hvordan det går. Likevel understreker han at det vil ta tid å komme seg etter rettssakene.
– Det er en sak som ikke skal vurderes på et personlig nivå, men for den det gjelder er det jo det mest personlige man går gjennom.
– Det har også gått 25 år siden overgrepene begynte, jeg klarer ikke helt å tro at alt er over.
Det gjør han ikke før han vet om mannen vil anke dommen til Høyesterett – og om Høyesterett velger å behandle saken.
– Men man skal ha gode argumenter for å anke. Det har han ikke, mener Kjelseth.
– Røde Kors fraskriver seg ansvar
I Panoramas sak i fjor framgikk det at Norges Røde Kors anbefalte mannen til stillingene i utlandet. Han har dessuten hatt tillitsverv i Norges Røde Kors etter utenlandsoppholdene sammen med Kjelseth.
Kjelseth mener at Panorama-saken bidro til at Norges Røde Kors tok kontakt og inviterte ham til en samtale, noe han først opplevde som positivt.
– Vi hadde en samtale der vi diskuterte saken min, og de sa at de ønsket å lære av den.
– Hva skjedde etter dette møtet?
– Da hørte jeg ingenting. Etter et par måneder ringte jeg og stilte oppfølgingsspørsmål. Et av spørsmålene var om de kunne tenke seg å bistå med de ressursene og kompetansen de sitter på. Jeg fikk beskjed om at det ikke lot seg gjøre for dem på noen god måte.
Kjelseth mener verken Røde Kors eller UD har tatt ansvaret de burde, når han som diplomatsønn i omsorg hos en ansatt i det internasjonale Røde Kors-forbundet ble utsatt for overgrep.
Røde Kors mottok også norske bistandspenger fra UD, påpeker Kjelseth.
– Jeg mener både UD og Røde Kors har et ansvar som de fraskriver seg.
Røde Kors – Umulig å ikke bli berørt
Norges Røde Kors bekrefter at de tok kontakt med Kjelseth etter at historien hans ble kjent i fjor sommer, og at de opplevde å ha et godt møte med ham.
– For oss har det vært viktig å lytte til ham for å forstå hans opplevelser, sier Andreas Bjørnstad, kommunikasjons- og samfunnsdirektør i Norges Røde Kors.
Bjørnstad sier det også var viktig for Røde Kors å møte Kjelseth fordi saken krever grundig refleksjon hos alle aktører, for å se hva man kan lære.
– Det er umulig å ikke bli berørt av det han har vært utsatt for. Siden den domfelte overgriperen jobbet for Den internasjonale Røde Kors-føderasjonen (IFRC) da overgrepene fant sted, var det viktig for oss å reflektere over hva vi kan lære av saken.
Bjørnstad sier organisasjonen vil fortsette å utvikle systemene sine for å beskytte deltakere, frivillige, ansatte og deres nærmeste.
Samtidig bekrefter han det Kjelseth forteller om, at Norges Røde Kors ikke har gitt videre oppfølging.
– I etterkant av møtet ble vi spurt om Røde Kors kunne bidra med kompetanse knyttet til oppfølging av de traumatiske overgrepene i utlandet. Vår vurdering var primært at dette krever en spesialisert helsefaglig behandling og oppfølging som ikke inngår i den psykososiale kompetansen til Norges Røde Kors. Vår kapasitet er rettet mot oppfølging av frivillige og ansatte etter hendelser i oppdrag.
Bjørnstad sier organisasjonen er rystet over saken, og at lagmannsretten nå har slått tydelig fast at den domfelte mannen må ta ansvar for sine handlinger.
UD har foreløpig ikke besvart Panoramas spørsmål om kritikken fra Kjelseth.