Regnskogfondets leder:
Bekymret over Indonesias gigantiske plantasje-planer
Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, uttrykker bekymring for Indonesias gigant-planer for gigant-plantasjer i tidligere skogsområder.
– Ambisjonen om å styrke mat- og energisikkerhet, burde realiseres med systemer som er tilpasset lokale forhold, ikke storstilt omlegging av skog, sier han.
Jæger viser til at Indonesia – som råder over verdens tredje største regnskog – har en nøkkelrolle i kampen mot klimakrisen.
Indonesia er samtidig en svært stor mottaker av norsk klima- og skogbistand. I flere år har landet kunnet vise til positive resultater i arbeidet mot avskoging, men i 2025 økte avskogingen igjen sammenlignet med året før.
– Fremgangen Indonesia har hatt med å redusere avskoging burde beskyttes og bygges videre på, sier han.
«Verdens største pågående avskoging»
Jæger sier at han håper analysene fra Greenpeace, herunder en fersk rapport om plantasjesatsingen i Merauke i Sør-Papua, ønskes velkommen som del av en informert offentlig debatt om saken.
Greenpeace omtaler satsingen på Sør-Papua som «verdens største pågående avskogingsprosjekt». Her er tusener av gravemaskiner allerede i gang med å klargjøre arealer for ris-, sukkerrørs- og palmeoljeplantasjer.
Mens Indonesias president Prabowo Subianto har et mål om at den agro-industrielle storsatsingen skal bidra til økt matproduksjon og redusere behovet for import av mat og energi, frykter miljøorganisasjoner konsekvensene.
– Påstått brakkland kan være noe annet
Presidentens gigantsatsing vil føre til avskoging og ødelagte torvmyrer, øke utslipp av klimagasser, øke antallet skogbranner og føre til mer luftforurensning. I tillegg vil urfolksgrupper og lokale beboere bli fordrevet og måtte endre kultur og levemåte, mener indonesiske miljø- og urfolksorganisasjoner Panorama nyheter har snakket med i Jakarta.
– Vi er bekymret for at skog som er identifisert som brakk eller degradert, og derfor tas i bruk til plantasjer og industri, i realiteten er regnskog som fortsatt er av verdi - og som urfolk skal ha råderett over, sier Regnskogfondets generalsekretær.
Ifølge Jæger har Indonesia store, degraderte landområder som bør benyttes i stedet for regnskogsområder.
Han har merket seg klima- og miljødepartementets opplysninger om at Norge, som bistandsgiver, er i dialog med Indonesia om landets store planer for mat- og bioenergi i ulike deler av øyriket.
– Norge må stå på for skog og urfolk
– Når Norge understreker målet om at mat- og energisikkerhet ikke skal gå på bekostning av skogen og menneskene som bor der, er det lett å stille seg bak. Som en mangeårig samarbeidspartner med Indonesia, er det viktig at Norge fortsetter engasjementet for at dette målet blir en realitet, sier Jæger.
Indonesias innsats mot avskoging har de siste årene høstet lovord fra Norge, og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen underskrev i februar 2025 en avtale om forlengelse av det bilaterale klima- og skogsamarbeidet fram til 2030.
Fram til da hadde Norge - over fire år - bidratt med til sammen 2,3 milliarder kroner i støtte til Indonesias innsats mot avskoging og skogsødeleggelser. I løpet av året ble det bevilget ytterligere 500 millioner kroner.
Les mer om Indonesia:
-
– Verdens største prosjekt for avskoging
-
Full brems for planene om ny giga-hovedstad
-
Avskoging førte til at flommen i Indonesia gjorde mye større skade
-
Uro i verdens tredje største demokrati
-
Prabowos seier: Går Indonesia inn i en ny strongman-era?
-
Urolig for konsekvensene av generalens valgseier
-
General fra Suharto-diktaturet leder før valget i verdens tredje største demokrati