Full brems for planene om ny giga-hovedstad

«Indonesias nye hovedstad, Nusantara, står i fare for å bli en spøkelsesby», lød overskriften i den britiske avisen The Guardian nylig.

Flytteplanen, som ble lansert med brask og bram under den forrige presidenten Joko Widodo i 2019, skulle løse kjempestore miljøproblemer for den forvokste hovedstaden Jakarta. Ett av de største var og er at storbyen rett og slett synker. 

Blant hovedårsakene er porøs jord tynget av gigantbygg og befolkningens overforbruk av grunnvann.

Det er en gigantisk oppgave Indonesia står overfor dersom flyttingen skal bli en realitet. I en fersk rapport fastslår FN at Jakarta nå faktisk har gått forbi Tokyo og er å regne som «verdens største by».  

Folketallet i Jakarta er nå på hele 42 millioner mennesker, mener befolkningsekspertene.

Jokowis store skjærgårdsprosjekt

Eks-presidentens tanke var å begynne på nytt – byplanlegging med blanke ark: legge hovedstaden til et sted med stødigere jordsmonn, rikelig med grunnvann og der miljøproblemene ennå ikke hadde begynt å vise seg. 

Presidenten, med tilnavnet «Jokowi», plukket ut et sted på øya Borneo og ga det i 2022 navnet «Nusantara» (på norsk: «Skjærgård» eller «Øyrike»). 

Samme år ga nasjonalforsamlingen bred støtte til den populære presidentens store visjon.

Men hvor realistisk var det? Flere kommentatorer – blant dem miljøorganisasjoner Panorama nyheter har møtt i Jakarta nylig – mener den store flytteplanen allerede har støtt på betydelige problemer.

Ingen tør å si at bremsene er på

Blant annet ser det ut til at Widodos håndplukkede etterfølger, tidligere general Prabowo Subianto, ikke har den samme iver i å gjennomføre den spektakulære øyhoppingen. Den tidligere generalen og forretningsmannen overtok 20. oktober 2024.  

– Prosjektet synes å ha en lavere prioritet hos den nåværende regjeringen. Det kommer blant annet til uttrykk gjennom reduserte bevilgninger på statsbudsjettet, sier Arief Wijaya, administrerende direktør i forsknings- og miljøinstituttet World Resources Institute.

Han forteller også at næringslivets lyst til å investere i prosjekter i den nye hovedstaden har vist seg å være beskjeden. Det gjelder både indonesisk og internasjonalt næringsliv og finans.

Samtidig er det ingen på regjeringshold som foreløpig har våget å si at prosjektet er stanset. En rekke bygninger, som det nye presidentpalasset og en rekke departementsbygninger, er under bygging. Fortsatt er det rundt 2000 statlige ansatte og 8000 bygningsarbeidere i den nye hovedstaden.

Øyhopping på sidespor? 

I en fersk artikkel oppsummerer britiske The Guardian likevel en rekke indikasjoner på at gigantflyttingen, som skulle fullføres i 2045, har kjørt inn på et sidespor med langsom trafikk.

• Statlig finansiering av prosjektet er, under president Prabowo, redusert fra om lag 27 milliarder kroner i 2024 til om lag 9 milliarder kroner i 2025. Og neste år er beløpet rundt 4 milliarder kroner, tilsvarende om lag en tredjedel av det som var estimert som prosjektets behov.
• Planen var at rundt 80 prosent av investeringsbehovet skulle dekkes av private investeringer, men også her er det svikt. Tross gunstige skatteordninger er de årlige private investeringene rundt 13 milliarder kroner mindre enn hva som har vært ansett som nødvendig.
• Den nye presidenten, Prabowo Subianto, som ennå ikke har besøkt den nye hovedstaden, har også i det stille nedgradert Nusantaras status til «politisk hovedstad». Det skjedde i mai, men dette ble først offentlig kjent i september.
• Hoteller, restauranter og vaskerier sliter på grunn av at det har blitt færre ansatte som er involvert i byggevirksomheten og færre besøkende, forteller The Guardian som har besøkt «byggeplassen» Nusantara.

– Et monument over seg selv

Uansett om framdriften i prosjektet er svakere enn antatt, vekker det likevel bekymring blant miljøforkjempere. Inngrepene i naturen er allerede store.

– Byggeprosjektet representerer en betydelig utfordring. Det truer med å øke tempoet i avskogingen og svekke rettighetene til urfolk som har bodd i området i mange generasjoner. Dette er jo lagt fram som et prosjekt som inngår i en strategisk nasjonalt plan, men det har blitt iverksatt uten reelle, inkluderende konsultasjoner med lokalbefolkningen som bor der. Det er de som vil måtte leve med konsekvensene, sier nestleder for skogkampanjen i Greenpeace Achmad Saleh Suhada.

Han mener at prosjektet reflekterer dypereliggende problemer ved Indonesias utviklingsmodell, der politiske ambisjoner og utsikter til økonomisk fortjeneste altfor ofte går på bekostning av miljøhensyn og urfolksrettigheter. 

– Mange ser dette som et elite-styrt prosjekt, arvet fra en tidligere leder, som er blitt presset fram uten nødvendige tiltak som kan sikre mennesker eller klima. Det er reell fare for at lovede investeringer og jobber vil gå til storselskaper og eliter, ikke til de som bor der og som nå risikerer å miste skogen, inntektsmulighetene og kulturen sin, sier Greenpeace-representanten.

En annen miljøorganisasjon vi snakker med, Walhi, opplyser at utbyggingsprosjektet allerede har gått hardt ut over mangroveskogen. Organisasjonen anslår at over 2000 hektar med skog har blitt fjernet bare på de siste to årene, til fordel for infrastrukturprosjekter. Blant annet er det snakk om en ny internasjonal flyplass, en bred motorvei, tilstøtende broer og et stort havneanlegg.

Synker litt hvert år  

I den nordlige delen av Jakarta har synkingen på sitt verste blitt målt til mellom ti og tretti centimeter per år, ifølge det nasjonale forskningsbyrådet BRIN.

Innsynkningsraten for storbyen Jakarta er blant de største i verden. Når tidevannet står høyt, er det noen dager høyere enn landet bak, og det er kun murer ut mot havet som holder saltvannet ute fra å trenge inn i byens gater.

– Finnes det alternativer til flytting? Kan Jakarta reddes, spør vi miljøforkjemperne i Greenpeace.

Lederen for Greenpeace sin skogkampanje Arie Rompas mener at når landet nå har havnet i en situasjon der det mangler penger til å bygge den nye hovedstaden, er det også et egnet tidspunkt for nytenkning. 

– Vi trenger en helt ny tilnærming til ideen om å flytte fra Jakarta til Kalimantan (den indonesiske delen av Borneo, journ. anm.). Regjeringen må først tenke på en løsning for Jakarta og de mange problemene som eksisterer der, deretter kan man tenke på hvordan en flytting kan gjøres på en god måte.

– Mer vekt på mennesker og miljø

Han viser til at myndighetene så langt har hatt en svært prosjektorientert tilnærming til Nusantara-byggingen – med vekt på næringslivsinvesteringer.

– Det må en langt mer helhetlig tilnærming til, en tilnærming som også ivaretar sosiale og miljømessige hensyn, inkludert hensynet til lokale innbyggere og urbefolkningen i området. Regjeringen bør kunne dokumentere overfor det internasjonale samfunnet hvordan avskoging kan unngås og at byggingen skjer i tråd med grunnideene om bærekraftig utvikling, for å unngå skader på natur og klima, sier Rompas.

Miljøorganisasjonene Panorama møter understreker at Norge, som en betydelig giver av regnskogbistand overfor Indonesia, bør bruke sin innflytelse til å tale miljøets og urfolkets sak. 

Les mer:

Megabyen som synker