Fem universiteter tilbyr utviklingsstudier: Universitetet i Oslo (bildet) , Oslo Met, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen og NMBU på Ås. Alle lærestedene som har utviklingsstudier gir dette som et tverrfaglig tilbud, men miksen av ulike fag varierer.

Fem steder tilbyr utviklingsstudier

15. april går fristen for å søke opptak til høyere utdanning ut. Mange som ønsker seg inn i bistandsbransjen tar faget utviklingsstudier. Men til tross for økt interesse, er studieplassene få.

Publisert

Her kan du ta utviklingsstudier

Universitetet i Oslo (UIO):

Bachelor: 50 plasser (Ned 10 fra i fjor)

OsloMet (Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)

Årsstudium: 30 plasser

Bachelor: 30 plasser

(Samme som i fjor)

Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)

Bachelor: 44 plasser

(Samme som i fjor)

Universitetet i Agder:

Årsstudium: 30 plasser

Bachelor: 30 plasser

(samme som i fjor)

Universitetet i Bergen:

Masterprogram i Global Development Theory and Practice.

20 studenter hvert år.

I tillegg har mange av landets læresteder tilbud om andre relevante studier: Som sosialantropologi, samfunnsgeografi, konfliktstudier, sammenliknende politikk, statsvitenskap, menneskerettigheter, internasjonal beredskap og migrasjon.

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med flere universiteter som har tilbudt utviklingsstudier. Men antall plasser totalt sett er litt færre enn året før. (Se faktarammen) Det til tross for at tallene fra Samordna opptak i fjor, viste at søkertallene var litt høyere enn i 2016.

Universitetet i Oslo, kutter antall plasser på bachelor i utviklingsstudier fra 60 til 50. NTNU i Trondheim har hatt et tverrfaglig tilbud om Afrika-studier. Det er nå lagt på is.

Alle lærestedene som har utviklingsstudier gir dette som et tverrfaglig tilbud, men miksen av ulike fag varierer.

For eksempel legger NMBU mer vekt på miljø og naturvitenskapelige emner, mens OsloMet spesialiserer seg innen utvikling og utdanning.

Noragric

Noragric, ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås, har et bachelor- og master-program i miljø og utviklingsstudier.

Professor Ruth Haug forteller at NMBUs tilbud er relativt likt de andre universitetene sitt.

– Men vi har litt mer tverrfaglighet inn mot naturvitenskapen, sier Haug som forteller at de også kan dra veksler på andre fag ved NMBU når det gjelder valgfrie fag. - Det er mulig å kombinere utviklingsstudier med for eksempel tekniske fag, agroøkologi og økonomi, forteller Ruth Haug. Til forskjell fra andre universiteter foregår all undervisning ved Noragric på engelsk.

Hun forteller at det er stor søkning til programmene som tilbys innen internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Det totale søkertallet pleier å variere mellom 500 og 800. På bachelor-programmet er det 44 studieplasser. Men i kullet som ble tatt opp i 2017, endte man opp med cirka 50 studenter, da frafallet var mindre enn forventet.

– Vi tror den store interessen for internasjonale miljø- og utviklingsstudieprogrammer blant annet skyldes FNs nye bærekraftsmål. Dette er universelle mål som gjelder like mye i Norge som i Nepal eller Nigeria. Det er viktig for oss at miljø- og utviklingsstudiet ikke bare handler om utviklingsland. Men at det handler om både globale forhold og situasjonen i Norge. Studentene er i økende grad opptatt av temaer som ikke nødvendigvis har landegrenser: Som migrasjon, flyktninger, klima, konflikt, terrorisme, internasjonal handel, kriminalitet og trafficking.
Haug sier at utviklingsstudiet kjennetegnes av at man kombinerer disipliner og metoder og at man jobber tverrfaglig både i bredden og i dybden. Det kan være et fint studie for dem som ikke helt vet hva de ønsker å studere, da det gir et innblikk i mange forskjellige fagområder og problemstillinger. I tillegg til en bachelor i Internasjonale miljø- og utviklingsstudier tilbyr Noragric tre mastere – en i International Development Studies, en i International Environmental Studies og en i International Relations.

Universitetet i Oslo

I fjor hadde Universitetet i Oslo 60 studieplasser på bachelor i utviklingsstudier. I år er det skåret ned til 50.

– Vi mener det passer bedre til det antall ja-svar vi pleier å få. Dessuten ønsker vi å ha en viss karaktergrense for å holde et høyt faglig nivå, sier førsteamanuensis Jemima Garcia-Godos ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi som "huser" utviklingsstudier. Hun understreker at bacheloren er tverrfaglig.

– Fire disipliner er med å utforme programmet: Samfunnsgeografi, sosialantropologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi.

– Det betyr studentene kan ta en fordypning i en av disse og bli kvalifisert til å gå videre på en master i en av de fire disiplinene, sier Garcia-Godos til Bistandsaktuelt. Hun legger til at andre læresteder ikke nødvendigvis gir en slik spesialisering, som gjør at man kvalifiserer til en master i for eksempel samfunnsøkonomi eller statsvitenskap.

– Hos oss er feltarbeidet individuelt drevet og gjennomført. Vi veileder dem med problemskissen. Men når den er ferdig reiser de ut og gjennomfører prosjektet alene uten lærer tilstede. De reiser i smågrupper på to eller maks fire studenter - reiser til ett og samme land - men med hvert sitt prosjekt, forteller Garcia-Godos.

Universitetet i Oslo har et masterstudium i Development, Environment and Cultural Change ved SUM – Senter for utvikling og miljø.

OsloMet

Utviklingsstudiet ved OsloMet kjører med samme antall planlagte studieplasser i år som i fjor. 30 på årsenheten og 30 på bachelor. (Høgskolen i Oslo og Akershus ble i fjor universitet og heter nå OsloMet storbyuniversitetet.) Og fra neste høst oppretter de et nytt masterløp i Development and Education.

Seksjonsleder Anne Waldrop sier at utviklingsstudier er svært populært. Særlig årstudiet.

– Mange søker seg til årstudiet etter videregående. Da får de et spennende år med et utenlandsopphold, før de bestemmer seg for veien videre. Derfor har årsenheten vært vanskeligere å komme inn på enn bachelor.

Waldrop forteller at det spesielle for deres årsenhet nettopp feltarbeidet. Mye av opplegget er bygd opp rundt at de skal på et fem ukers gruppebasert feltarbeid. Feltarbeidet har blant annet vært i Tanzania, Namibia, India, Nicaragua og Ghana. Men det er også mulig å gjøre feltarbeid i Norge i utviklingsrelaterte emner. Her har studentene tatt for seg temaer som våpeneksport, aupair-ordningen, norsk nødhjelp eller bistandsorganisasjonenes gateverving.

– Vi har vektlagt at utviklingsstudiene skal ha et samfunnsfaglig perspektiv. I tredje semester fordyper studentene seg i grunnleggende samfunnsmessige teorier om makt og ulikhet og om kjønn og etnisitet. De får også lære om geopolitikk og internasjonale maktforhold, stat og sivilsamfunn og sosiale bevegelser, sier Anne Waldrop som understreker at faget er bredt rettet inn på å forstå nord-sør-forhold.

Får en master

I samarbeid med den allerede eksisterende masteren i International Education, får Utviklingsstudier ved OsloMet fra høsten 2018 et eget masterløp i Development and Education. Her blir det i første omgang til sammen 25 plasser.

– Mens for eksempel Ås legger mer vekt på miljø enn oss, har vi mer fokus på utdanning, siden vi ligger på fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, sier Anne Waldrop.

Masterprogram i Bergen

Ved Department of Health Promotion and Development HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen er det et masterprogram i Global Development Theory and Practice med opptak av 20 studenter hvert år. Studieprogrammet er på engelsk og halvparten av plassene er øremerket studenter med fast bosted i Norge mens de andre plassene er åpne for internasjonale studenter.

http://www.uib.no/studieprogram/MAPS-GLODE

Powered by Labrador CMS