– Norge bør gi mer direkte bistand til grasrot­organisasjoner som vår

Årets vinner av Raftoprisen for menneskerettigheter er organisasjonen Vokterne av Atrato-elven nordvest i Colombia. På spansk heter organisasjonen Cuerpo Colegiado De Guardianes del Atrato (CCGA – Det kollegiale organet for voktere av Atrato).

Den ledes av 14 representanter for urfolksgrupper og den afro-colombianske befolkningen. I over ti år har de arbeidet for å bekjempe utstrakt vold og miljøkriminalitet i det sårbare elvesystemet. 

Samtidig er vokterne kjent for å ha vunnet en historisk rettsprosess for miljøet og menneskerettighetene i hjemlandet. 

Dommen fra den colombianske grunnlovsdomstolen slår fast at også en elv og sårbar natur har like mye grunnleggende rett til beskyttelse som en person. 

Før helgen kom Vokterne til Bergen for å ta imot Raftoprisen. Det er en pris de er svært glade for å motta.

– Prisen er et insentiv til å fortsette arbeidet for å sikre at lokalsamfunnene overlever, og en innsprøytning av energi i alt vi gjør, sier Elisabet Moreno Barco.

Hun er en prisbelønt politiker og organisator i FISCH, en organisasjon som koordinerer arbeidet med å forbedre levekårene i Choco-regionen i Colombia.

Et av verdens farligste land

Barco mener prisen er en anerkjennelse av lokalbefolkningens innsats. Ikke bare for å bekjempe kriminelle grupper som har myrdet og skapt frykt og tvangsflytting av folk i flere tiår, men for alt som er relatert til miljøforurensning. 

– Fremfor alt er prisen en anerkjennelse av vår rett til å forsvare våre forfedres og vår egen biokulturelle rett til å forbli på jorden vår, sier hun.

FN mener Colombia er et av verdens farligste land for dem som kjemper for menneskerettighetene. 

I elvesystemet Atrato finnes det gull og andre verdifulle mineraler, som kriminelle grupper har jaktet på i mange tiår, uten offentlig kontroll. Gullet utvinnes ved hjelp av store mengder kvikksølv, som påfører folk og natur store skader. 

Systematiske brudd på menneskerettene

Juan Carlos Palacios Palacios er bonde, aktivist og en av de 14 vokterne. Han forteller at mange av militsene er del av internasjonale og kriminelle nettverk, som holder til i Mexico, Ecuador, Brasil og Tyskland.

– De baserer hele sin finansiering på ulovlig utvinning av gull, platina og andre mineraler. Det fører til systematiske menneskerettsbrudd mot hele befolkningen, fordrivelse, trusler og attentat på lokale ledere.

For 12 år siden fikk lokalbefolkningen nok. Flere lokale organisasjoner slo seg sammen, og i 2014 gikk de til gruppesøksmål, fordi staten ikke sørget for vern av folk eller miljø langs Atrato.

Og for ganske nøyaktig ti år sammen vant de fram. Grunnlovsdomstolen i Colombia slo fast at Atrato-elven er en ubrytelig del av alt liv i området. 

Derfor kan den anses som en person, som derfor har samme rettigheter til beskyttelse mot vold og miljøkriminalitet som mennesker.

Den grensesprengende dommen har vakt oppsikt og vært til inspirasjon for urfolksgrupper over hele verden. 

Bare i Colombia har den ført til 19 lignende rettsavgjørelser om lokale naturområder. Rundt om i verden er det registrert 450 lignende initiativer, mange av dem refererer til Atrato-dommen.

Uten elven, ikke noe liv

Claudia Domicó er leder for en av de største urbefolkningsgruppene i regionen. Hun forklarer bakgrunnen for denne juridiske nyvinningen.

– Hele livet vårt dreier seg om elven. Den er kilden til all vår styrke. Den er transportveien vår, maten og medisinen vår kommer derfra, og den knytter oss til forfedrene våre. Og fra denne grunnleggende livskraften henter alle vi som bor der styrken vi trenger for å overleve, sier hun. 

– Uten elven ville vi ikke eksistert i territoriet. Derfor har den rettigheter, akkurat som oss.

Dommen om Atrato har benevnelsen T-622, og stiller konkrete krav til regjeringen i Bogotá og 30 offentlige etater, som skal sørge for at dommen blir respektert. 

Og det er de 14 Vokterne som har fått jobben med å overvåke og rapportere fra elveområdet, og sørge for at ulovlig utvinning av mineraler og kriminalitet ikke påfører lokalbefolkningen skade og overgrep.

Jobben er ikke enkel. Vokterne forteller at den illegale gruvedriften fortsetter som før, forurensningen fortsetter som før og mange av domstolens ordrer har ikke blitt utført.

Ikke minst den siste tiden, da verdien av gull har økt kraftig.

Skal gjenopprette alt liv

Maryury Mosquera Palacios er agronom og teknisk sekretær for vokter-organisasjonen. Hun påpeker at miljøskader av dette omfanget ikke kan fikses over natten.

– Dette er skader som krever vedvarende oppmerksomhet i årevis. Dommen om Atrato gir retningslinjer for utvikling av verktøy og vedvarende tiltak for å gjenopprette miljøet i området og dermed alt liv der, forteller hun.

– Så vi har brukt mye av tiden til å utvikle slike verktøy, slik at vi kan gjenopprette Atrato-elvebassenget på lang sikt.

Norge har hatt en betydelig rolle i freds- og forsoningsprosesser i Colombia i flere tiår. Mest kjent er fredsavtalen med FARC-geriljaen i 2016. 

Vokterne av Atrato har merket seg dette. 

– Vi setter virkelig pris på den norske regjeringens tilstedeværelse og bidrag til fred og menneskerettigheter i Colombia, sier Elizabet Moreno Barco. 

Hun peker likevel på en av utfordringene. Det handler om at en stor del av bidragene fra Norge går direkte til det colombianske statsapparatet.

– Men våre myndigheter er svært trege med å overføre ressurser til lokalsamfunnene. Det kan ta mange år med diskusjoner og utsettelser. Norge burde heller gi bistand direkte til grasrotorganisasjoner og lokalsamfunn som våre, sier Barco. 

– Da kan bistanden få en mye mer positiv innvirkning og bidra med bærekraft i forsvaret av miljø- og menneskerettigheter. 

Mye arbeid gjenstår

At Donald Trumps regjering har lagt ned bistandsorganet USAID, merkes også i Colombia. Maryury Mosquera Palacios forteller at de store rystelsene i finansieringen av bistand verden over, ikke har begrenset vokternes arbeid til nå. 

– Norske myndigheter har vært flinke til å støtte vårt arbeid for menneskerettigheter og miljø. Men så lenge det er krise i det internasjonale bistandsarbeidet, er vår oppfordring til den norske regjeringen ikke å kutte budsjettene til partnerne i Colombia. Jobben vår er ikke ferdig.