Klarer man å bygge stat uten å inkludere mat?
MENINGER: Norsk bistand til sårbare stater må handle om mer enn bekjempelse av terror. Dyp fattigdom og tilspisset kamp om naturressurser påvirker stabiliteten i sårbare samfunn og skaper uro. Det er derfor ikke uten grunn at mange væpnede konflikter i utviklingsland etter andre verdenskrig har hatt sitt utspring på landsbygda.
Voldelige konflikter øker spesielt i land hvor matusikkerhet allerede er et stort problem. De som rammes hardest er fattige folk på landsbygda. Tørke og flom forverrer situasjonen, og bidrar til akutt matmangel også i områder utenfor krig og konflikt.
Antallet mennesker som sulter i verden er nå økende, etter å ha sunket jevnt og trutt de siste ti årene. FN melder om at det er 38 millioner flere mennesker som lever i sult i 2017 enn det var i 2015. Krig og konflikt, og klimaendringer, er de viktigste årsakene. Antallet væpnede konflikter har steget i samme tiårsperiode. Det har gått hardt ut over matproduksjon og folks tilgang til mat. Særlig gjelder dette i land hvor det allerede er matmangel.
Det er liten grunn til å tro at dette bildet endrer seg i 2018. FN har allerede advart mot at hungersnøden ligger an til å bli enda verre i 2018 enn 2017.
Klimatilpasset jordbruk
Somalia er en av de sårbare statene som støttes av norsk bistand. I 2017 opplevde de den verste tørken de har hatt på over 70 år. 2018 antas ikke å bli bedre. Hundretusener av kvinner, menn og barn mistet alt de eide. Husdyrene var døde, og menneskeliv gikk tapt. Provisoriske flyktningleirer ble satt opp rundt de få vannhullene som var igjen, men matmangelen var akutt. Klimaendringer vil gjøre at tørke, flom og andre naturkatastrofer skjer stadig oftere. Et viktig tiltak for å motvirke sult i møte med klimaendringer er å satse på å utvikle klimatilpassede landbruksmetoder i sårbare stater.
Syria er et annet eksempel. Direktøren for den nasjonale frøbanken i Syria uttalte under sitt Norgesbesøk i slutten av 2016 at Syria vil trenge minst 10 000 tonn gode såfrø for å starte opp landbruksproduksjonen når freden engang kommer. Det vil være avgjørende for å sikre varig stabilitet. Det vil også si at det er nødvendig å tenke på forberedelser dersom verdenssamfunnet skal komme raskt i gang igjen med gjenoppbygning etter krig og konflikt. Tilgang til såfrø er et av de nødvendige tiltakene som krever forberedelse i forkant. Det må bygges kompetanse rundt bærekraftig matproduksjon i de sårbare statene som Norge skal samarbeide med.
Bedre samspill
Styrking av samspillet mellom langsiktig bistand og humanitær innsats er essensielt når det handler om å bekjempe sult. Koordinert innsats er nødvendig for å forebygge humanitære katastrofer i sultutsatte områder. For at ikke nødhjelpsinnsatsen skal bidra til å forsterke sårbarheten etter krisens slutt, må man sørge for at den ikke undergraver lokalt landbruk.
Gitt at sårbare stater i all hovedsak er land hvor landbruk spiller en sentral rolle for folks levebrød og overlevelse, er spørsmål om matsikkerhet, landrettigheter og statens sårbarhet nært knyttet sammen. Norsk bistand har først og fremst fattigdomsbekjempelse som formål, også når bistanden gis til sårbare stater og i konfliktområder. Da må man mer satse på landbruk og matproduksjon i sårbare stater.
