Kjelseth vil hjelpe andre UD-barn gjennom ny organisasjon

Michael Kjelseth og andre diplomatbarn har gått sammen om å stifte interesseorganisasjonen «UD-barna».

Organisasjonen er en støttegruppe for nåværende og tidligere barn av UD-ansatte. Målet er å jobbe for en trygg og god oppvekst for de rundt 400 norske diplomatbarna som til enhver tid befinner seg i utlandet.

– Selv om opplevelsene og landene vi har bodd i er ulike, har mange av oss opplevd mangel på tilhørighet. Det har vært altfor lite innhenting av erfaringer og kunnskap om barns oppvekst i slike situasjoner. Det er derfor ikke gode nok tilbud eller hjelp å få for dem som trenger det, sier Michael Kjelseth, som er politisk nestleder i organisasjonen.

Samarbeider med misjonærbarn

UD-barna vil samarbeide med «Sendt bort», som er støttegruppen for misjonærbarn.

– Hva tenker du at misjonærbarn og UD-barn har til felles?

– I likhet med misjonærbarna har UD-barnas behov til tider blitt nedprioritert for et høyere kall. For misjonærbarna handlet dette om noens kall til Guds arbeid, mens det for vår del handlet om noens arbeid for kongen og nasjonen Norge i utlandet.

Han understreker at både misjonsarbeid og diplomati må kunne utføres uten at det går på bekostning av barns behov.

– Det er vel også mange UD- og misjonærbarn som har positive opplevelser fra oppvekster i utlandet?

– Selvfølgelig. Jeg sitter igjen med mange positive erfaringer selv, og har fått være med på mye spennende. Men det er nok et fellestrekk at mange føler seg rotløse, litt utenfor, ensomme og misforståtte. Det kan komme av at man opplever at man ikke har noen å dele gode og vonde minner med, fordi man selv, eller vennene som var til stede, flyttet videre med sine foreldre.

Dette er ifølge ham noen av skyggesidene ved å vokse opp i utlandet. Og samtalen om disse trengs, mener Kjelseth.

Han etterlyser et bedre støtteapparat som henter inn informasjon, følger opp og har oversikt over hvordan barna har det i utlandet.

– Det er et ansvar som arbeidsgiver og staten har. Det er ikke barn som velger å reise ut, sier han, og legger til:

– Vi ønsker også at staten skal ta ansvar for dem det ikke har gått bra med, gjennom en symbolsk kompensasjon.

Ønsker symbolsk kompensasjon

Kjelseth mener at UD-barn er mindre beskyttet enn andre barn, og at det er paradoksalt når foreldrene gjør en jobb for landet.

– Barnevernet har ikke ansvar for barn utenfor Norge på samme måte som for barn som bor i Norge. Samtidig innebærer diplomatstatus i utlandet at lokale myndigheter og politi ikke nødvendigvis kan gripe inn om de er bekymret, eller ønsker å hjelpe en familie i en vanskelig situasjon, sier han, og legger til:

– Hver enkelt utstasjonering byr også på sine utfordringer, som det kan være krevende for foreldre å sette seg inn i. Å legge hele ansvaret på foreldre uten å gi dem tilstrekkelig kompetanse er uforsvarlig.

UD: – Barn blir ikke rettsløse

Cecilie Roang, pressetalsperson i UD, understreker at diplomatisk immunitet ikke gjør barn av UD-ansatte rettsløse.

– Denne immuniteten betyr i korte trekk at utenlandske myndigheter ikke uten videre kan rettsforfølge eller bruke tvang overfor norske diplomater, eller deres barn. Men våre diplomater er omfattet av norsk lov og skal respektere loven i landet de bor i, sier hun.

Immuniteten er dermed ikke til for å frata verken diplomater eller barna deres rettigheter, legger hun til.

– Vi er lydhøre

Roang er positiv til opprettelsen av organisasjonen. 

– Vi er lydhøre for historiene fra barna til norske diplomater som opplever en annerledes og noen ganger krevende oppvekst i utlandet. Vi ønsker også debatt, forskning på feltet og opprettelsen av organisasjonen UD-barna velkommen. Vi håper at de som var barn av UD-utsendte for 10, 20 eller 30 år siden, vil se at vi gjør mer i dag enn før.

Roang understreker samtidig at foreldre har omsorgsplikt for barna sine, og at det ikke endres om en av foreldrene jobber som diplomat i utlandet.

Det er også den enkelte medarbeider som selv velger hvilke stillinger de søker på, og om de vil ta med familie når de reiser utenlands, etter samtaler med departementet om hva dette vil innebære. På enkelte stasjoner med særlig høy risiko er det heller ikke lov å ta med familie.

– Det UD kan gjøre, allerede gjør og vil gjøre mer av, er å legge til rette for at barn som blir med våre ansatte til utlandet, ivaretas på best mulig måte, sier Roang.

UD har tiltak for å legge til rette for at utsendte og familiene deres skal ha positive erfaringer fra utenlandsoppholdet. Dette er også noe de vil ha økt fokus på fremover, opplyser hun.