Kripos: – Sannsynlig at personer i Telenor ASA var involvert i regimets anmodninger om kundeinformasjon
Det sa politiadvokat Espen Hjelmeland Hanken under en pressekonferanse, etter at Kripos og PST har siktet Telenor for to ulike forhold knyttet til selskapets Myanmar-engasjement.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi står overfor lengre og krevende etterforskninger, sa politiadvokat Espen Hjelmeland Hanken under en pressekonferanse hos Kripos i dag.
I formiddag kom meldingen om at PST og Kripos etterforsker Telenor for å ha delt kundedata med regimet og for å ha solgt sanksjonert overvåkingsutstyr.
Siktelsen fra Kripos gjelder medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten, i perioden fra kuppet 1. februar 2021 og fram til salget av Telenors datterselskap Telenor Myanmar Ltd. ble gjennomført 25. mars 2022.
Siktelsen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjelder brudd på sanksjonslovgivningen, ved at salget av datterselskapet til et libanesisk selskap inkluderte sanksjonert overvåkingsutstyr, uten at det forelå en tillatelse fra UD.
– Bakgrunnen for siktelsen fra Kripos, er at Telenor Myanmar i perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget i mars 2022, gjentatte ganger utleverte historiske trafikkdata om kunder til militærregimet, sa Hanken til journalister.
Han påpekte at dette skjedde samtidig som regimet gjennomførte omfattende overgrep mot opposisjonelle og regimekritikere – og Kripos mener å ha grunnlag for å plassere et eventuelt straffansvar hos den norske, statseide mobilgiganten.
– Det innebærer at vi anser det som sannsynlig at personer på ulike nivåer i både Telenor Myanmar og i Telenor ASA var involvert i behandlingen av regimets anmodninger om kundeinformasjon, sa politiadvokaten fra Kripos.
– Store mengder dokumenter
Telenor har gjentatte ganger avvist at de ikke respekterte menneskerettighetene i Myanmar, og at de gjorde omfattende aktsomhetsvurderinger før og under etableringen i Myanmar. Kripos og PST ser annerledes på saken, og Hanken forklarte hvorfor Telenors lokaler på Fornebu i Bærum i dag ble ransaket.
– Dette skjer etter at både PST og Kripos har fått tilslutning fra Oslo tingrett om at vilkårene for ransaking er til stede. Dette innebærer at retten, basert på sakens opplysninger her nå, har vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at det har skjedd straffbare handlinger, slik vi har beskrevet i siktelsene, sa Hanken.
Formålet med ransakingen er å innhente informasjon av betydning som bevis.
– Dette forventes å ta tid, da det er store mengder dokumenter av relevans, i realiteten fra hele livsløpet til selskapet i Myanmar, sa Hanken.
Han omtalte etterforskningen som ressursmessig prioritert, både for Kripos og PST.
– For Kripos sin siktelse, er det særlige spørsmål knyttet til medvirkningsansvaret, samt spørsmål knyttet til forholdet mellom morselskap og datterfellesskap i strafferettslig sammenheng, som blir viktig, sa politiadvokaten.
– Solgte sanksjonert overvåkingsutstyr
Grunnlaget for PSTs siktelse er at overvåkingsutstyr fulgte med da Telenor ASA solgte datterselskapet til libanesiske M1 Group, forklarte politiadvokat Cathrine Tonstad.
– Salg og overføring av slikt utstyr til personer eller organer i Myanmar, har siden juli 2018 vært omfattet av det norske sanksjonsregelverket. Siktelsen gjelder altså ikke salget av selve selskapet, men at salget inkluderte sanksjonerte tekniske komponenter til bruk i overvåking, sa Thonstad.
Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste samarbeider om en etterforskning, ettersom begge etterforskningene knytter seg til samme tidsperiode og hendelsesforløp. Politiadvokat Thonstad forklarte at overvåkingsutstyr kan brukes for å avlytte eller kontrollere elektronisk kommunikasjon, som telefonsamtaler, tekstmeldinger eller datatrafikk.
– Det ligger i sakens natur at slikt utstyr kan misbrukes av myndigheter dersom regler som skal ivareta befolkningens rettssikkerhet ikke eksisterer eller respekteres, sa hun.
I norsk rett gir straffeprosessloven regler for hvilke vilkår som må være på plass for at politiet skal kunne gjennomføre kommunikasjonskontroll ved hjelp av en teleoperatør eller en internett-leverandør, påpekte Thonstad og forklarte at et slikt tiltak krever rettslig kjennelse, er tidsavgrenset, og underlagt strenge kontroll- og rapporteringsregler,
– Dette handler om at dette er svært inngripende i privatlivet, sa politiadvokaten og påpekte at Telenors telelisens i Myanmar innebar et vilkår om at Telenor Myanmar skulle tilby tjenester knyttet til kommunikasjonskontroll.
Telenor har tidligere opplyst, blant annet til Panorama, at utstyret for kommunikasjonskontroll aldri ble aktivert av Telenor før salget ble gjennomført.
– Siktelsen til PST gjelder ikke aktivering av slikt utstyr, men altså salget, sa politiadvokat Thonstad under pressekonferansen.
– Kan dømmes til bøter
Hun pekte også på den spesielt krevende menneskerettighetssituasjonen i landet der den norske mobilgiganten ville bidra til utvikling, også i tiåret før militæret kuppet makten.
– PST vil søke å avklare hvilken faktisk og rettslig situasjon Telenor var i på det tidspunktet da datterselskapet ble solgt. Det anses utvilsomt at Telenor etter hvert befant seg i en svært krevende situasjon, særlig etter kuppet. Det blir derfor viktig å kartlegge hvilke risikovurderinger som forelå både før Telenors inntreden i Myanmar, og underveis.
Hvorfor er ingen enkeltpersoner, selskapets ledelse og styre, menneskene som tok disse beslutningene siktet? spurte NRKs reporter fra salen.
– Det er selskapet som er siktet. Også vil det alltid være slik i en etterforskning at man fortløpende vurderer eventuelle grunnlag for personlige straffansvar, svarte Hanken.
En av de andre journalisten ville vite om Telenors eiere – altså staten – også kan bli gjenstand for etterforskning, men fikk bare et ullent svar politiadvokat Thonstad.
– Per nå er det Telenor ASA som er siktet i sakene. Og det er gjort en grundig vurdering av siktelsene, slik saken står nå. Det å knytte eierne, rettslig sett, til et selskaps handlinger, … i utgangspunktet er det ikke noen klar sammenheng der, sa hun.
Kan du si noe om strafferammer, hva er egentlig straffen for et selskap som bidrar til forbrytelser mot menneskeheten? spurte Panorama.
– I og med at det er et foretak som er siktet her, er det også foretaksstraff som gjelder, altså i utgangspunktet forelegg og bøter. Også kan det, teoretisk sett, være aktuelt med inndraging, etter en konkret vurdering, svarte Hanken.
