Voldtekt er et våpen i krig, men de skyldige slipper straff

Seksuell vold er et våpen, en krigsstrategi, en form for terror, en torturmetode og en metode for å ødelegge hele samfunn. Våpenet brukes i de fleste steder med krig og konflikt i verden – og slagmarka er kvinner og barns kropper. De overlevende sitter igjen med smerte og skam. I de aller fleste tilfeller går de ansvarlige fri for straff.

Kirkens Nødhjelp har arbeidet tett med Denis Mukwege siden 1994. Sammen med resten av kriseteamet på Panzi-sykehuset og krisesenteret for kvinner, har han behandlet over 50 000 pasienter med skader etter krigsvoldtekter, siden 1999. Omfanget er større, og volden er mer brutal enn vi kan fatte. Voldtekt i krig er et ekstremt tabubelagt tema og mørketallene er enorme. Sannsynligvis hører vi bare om ti prosent av tilfellene.

Krigsvoldtekter skader hele samfunnet

Gjennom vårt arbeid med jesidier i Irak, rohingyaer i Myanmar og i det krigsherjede Kongo hører vi de mest forferdelige historier. Om kvinner og barn, til og med spedbarn, som blir voldtatt, ofte ved bruk av våpen og macheter. Ektefeller, søstre, brødre, døtre og sønner, samt hele landsbyen, blir tvunget til å se på. Noen dør av skadene. Noen må leve resten av livet med store skader og sykdommer.

I tillegg er de sosiale konsekvensene av krigsvoldtekter enorme. Denis Mukwege sier selv at voldtekter i krig er et masseødeleggesesvåpen, fordi det gjør så stor skade på hele samfunnet. En voldtatt kvinne kan bli utstøtt fra familien eller hele landsbyen på grunn av skam. Mange menn forlater konene og døtrene sine fordi de synes skammen blir for tung å bære. Jenter føder barn etter voldtekt, og mange klarer ikke å ta seg av dem. De ser voldtektsmennenes ansikter i barna, gjenopplever tortur, brutale gjengvoldtekter, og skammen. Skammen kan ikke lengre gjemmes når magen vokser og et lite liv kommer til.

Barna – de som fødes etter voldtekt – mangler rettigheter. Vi ser det igjen og igjen. Barn født etter voldtekt av IS-soldater, Myanmars soldater, Boko Haram og andre, mangler en kjent far. Fars navn må på fødselsattester verden rundt for å kunne registrere fødsler, registrere barn, få ID kort. Uten disse viktige dokumentene får ikke barna et navn, de blir stående utenfor helsevesenet og får ikke gå på skole. Ungene finnes ikke. Dette i tillegg til stigmatiseringen, forsømmelsen, volden og utstøtelsen disse barna blir født inn i. Barn som blir født etter voldtekter kan bli utstøtt av familier og samfunn. Og disse barna kan være født med hiv, fordi moren ble smittet av voldtektsmennene. Disse voldtektene fører til langvarige skader på familier, landsbyer og lokalsamfunn, skader på tvers av generasjoner.

Overgriperne slipper straff

Én viktig grunn til at disse grufulle overgrepene fortsetter i kriger over hele verden, er at overgriperne sjelden blir stilt til ansvar. Overgriperne kan være alt fra sivile borgere til militsgrupper, regjeringssoldater og FN-soldater. Når de vet at kvinner i krig i realiteten ikke har noe rettsvern, er det ikke noe som stopper dem fra å fortsette å bruke dette grusomme, men effektive krigsvåpnet.

Det hjelper lite at det finnes et internasjonalt lovverk, når implementeringen på nasjonalt nivå ikke lar seg gjennomføre. Straffriheten er derfor vanskelig å hindre, og det fører i neste omgang til mer seksuell vold siden sjansene er store for å slippe unna ustraffet. Det internasjonale samfunnet må derfor ta tak i implementeringen av sikkerhetsrådsresolusjoner. Dialog er et viktig instrument, men flere påpeker at dette ikke er nok i kampen mot voldtekt. Det trengs politisk handling fra høyeste nivå, og langt bedre juridiske rammer slik at overgriperne stilles til ansvar.

Det finnes en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd som slår fast at vi skal etablere sanksjoner mot parter i konflikter som begår voldtekt og andre former for seksuell vold mot kvinner og jenter. Sammen med sanksjoner, er arbeid med nedrustning avgjørende for å forebygge konflikt og seksuell vold. I tillegg foregår det allerede gode prosjekter på landnivå som virker lovende for å øke straffeforfølgelse.

Norge kan ta ledelsen – i Sikkherhetsrådet?

Norge har i mange år vært én av få stater som har løftet fanen høyt i dette arbeidet. Dette er viktig, og jeg håper norske politikere fortsetter å ta opp temaet i internasjonale møter. Men det er helt klart at en mer konkret innsats trengs for å bekjempe straffrihet. Vi kan ikke akseptere at nesten ingen straffes for disse umenneskelige handlingene. Derfor oppfordrer jeg Norge til å sette igang, og støtte, tiltak som gir mer straffeforfølgelse og øker forebygging av vold i krig og konflikt i tiden fremover.

Norge ønsker plass i FNs sikkerhetsråd. Med det kommer det et stort ansvar, men også muligheter for Norge å fremme beskyttelse av kvinner og barn i krig. Med plass i Sikkerhetsrådet har Norge en unik mulighet for å være pådriver for at sanksjonskomiteene inkluderer seksuell vold som en forbrytelse, og fremmer staters ansvar for å beskytte kvinner og jenter i krig.

Denis Mukwege og Nadia Murad har gitt en stemme og et ansikt til ofrene for seksuell vold i krig, og sammen krever vi rettferdighet for kvinner og jenter. Norge kan bruke sin rolle til å sørge for at årets Nobels fredspris ikke blir en verdiløs pris.