En representant for en gruppe av russiske soldaters koner uttaler seg til journalister i Moskva før jul.
En representant for en gruppe av russiske soldaters koner uttaler seg til journalister i Moskva før jul.

Frittalende russiske kvinner krever sine menn hjem fra Ukraina

Stadig flere russiske kvinner krever at deres mannlige slektninger og kjærester må komme hjem fra krigen i Ukraina.

Publisert Oppdatert

Toårsdagen for Ukraina-konflikten nærmer seg. Det har gjort kvinnelige slektninger og kjærester til russiske soldater mer frittalende. De krever at deres kjære nå må få komme hjem.

Ulike sosiale mediegrupper for pårørende til mobiliserte soldater har dukket opp de siste månedene.

En av dem er en Telegram-kanal kalt «The Way Home» (Veien hjem) som har fått over 38 000 følgere.

Deres aktivisme blir i stor grad ignorert av statlige medier, men er et sensitivt tema for Kreml som er opptatt av å gi et bilde av nasjonal enhet rundt president Vladimir Putin før hans sannsynlige gjenvalg i presidentvalget i mars.

Den betente protesten begynner å bli vanskelig for myndighetene å ignorere.

Husker dagen som i går

Maria Semyonava husker dagen da kjæresten hennes ble mobilisert, en dag i september 2022.

Det banket på døra tidlig om morgenen, og Semyonavas kjæreste fikk utlevert mobiliseringspapirene, mens hun selv fortsatt strevde med å våkne.

– Jeg husker den dagen som om det var i går, forteller den 26 år gamle Moskva-beboeren. Kroppen hennes stivner til bare ved minnet.

Kjæresten fikk seks ukers opptrening og har kjempet i Ukraina siden den gang.

Sa opp jobben

Da kjæresten dro, klarte ikke Semyonava å konsentrere seg og tok en ukes fri fra jobben, som hun til slutt sa opp fordi hun ikke var i stand til å fortsette.

Semyonava har senere skrevet flere appeller til president Vladimir Putin og andre tjenestemenn – til ingen nytte.

En dag i desember la Semyonava hvite nelliker ved graven til den ukjente soldat ved Kremlmuren i Moskva i en protesthandling sammen med ti andre kvinner.

– Jeg elsker ham. Jeg kan ikke bare la ham i stikken, sier hun.

Da kjæresten kom tilbake på sin første permisjon, opplevde Semyonava at han var «tøffere» enn vanlig. På sin andre permisjon var han full halve tiden og preget av mareritt.

Vi blir ikke hørt

– Vi blir ikke hørt av vår regjering, av våre TV-stasjoner, ingen hører på oss, sier Alexandra, en 34 år gammel kokk bosatt i Murmansk-regionen helt nord i Russland.

Men den gravide tobarnsmoren klarer ikke å la være å protestere.

Sammen med mannen sin, en gruvearbeider, flyttet hun til Russland fra Øst-Ukraina i 2018.

Han ble mobilisert i oktober 2022 – kort tid etter at Putin annonserte en delvis mobilisering. Mobiliseringen førte til mange sinte protester og en utvandringsbølge av unge menn.

Ingen hjemreise i sikte

Mer enn 300 000 menn ble til slutt mobilisert, og det er fortsatt ingen indikasjon på når de kan komme tilbake.

Lønnen soldatene får, ligger på rundt 200 000 rubler (nærmere 23 000 kroner) i måneden. Det er høyt i Russland, i hvert fall utenfor hovedstaden.

Men familiene sier at mye av pengene går til utstyr som soldatene trenger, og som de ikke får av hæren. Dessuten kommer ofte utgifter til ekstra barnepass inn.

Byrden ved å ha en mann i krig er vanskelig å bære for mange kvinner.

Antonina (41) sa at hun måtte gi opp jobben etter at partneren ble innkalt. Hun har måttet gå i terapi, men sliter tungt. Hun har gått opp 25 kilo og fått et lite slag.

– Alt kollapset, forteller hun.

– Jeg prøver å ikke se på nyhetene fordi jeg vet hvor han er. Jeg venter bare på at han skal ringe meg, sier hun.

Syke og skadde menn

Hun forteller at partneren hennes, som lider av magesår, kjemper sammen med andre syke og skadde menn – som slett ikke er kampdyktige.

Likevel sier både Antonina og andre kvinner at de er motstandere av en ny mobiliseringskampanje, selv om det kanskje er den eneste måten for deres kjære å komme hjem på.

– Jeg vil ikke at noen andre skal gå gjennom det jeg går igjennom, understreker Antonina.

«Veien hjem» har nå publisert et manifest som erklærer mobilisering ulovlig siden Russland ikke offisielt har erklært krig, men bare gjennomfører det som offisielt refereres til som en «spesialoperasjon».

Ingen av de tre kvinnene som nyhetsbyrået AFP har snakket med, sier at protestene deres har fått noen konsekvenser juridisk. Men de vet at de balanserer på en tynn line i et land der enhver form for opposisjon blir stadig oftere straffet.

– Jeg er redd mannen min skal bli drept for det jeg gjør. Jeg er redd barna mine skal sendes til et barnehjem, at jeg blir fengslet, sier Alexandra, som venter sitt tredje barn i mars.

Blir truet

AFP har holdt tilbake detaljer om kvinnene og deres partnere på grunn av deres frykt for mulige konsekvenser.

Kvinnene forteller at de er møtt med voldsretorikk på nettet, fra både tilhengere og motstandere av Russlands krig mot Ukraina.

Alexandra forteller at på stedet der hun bor, er hun alene i sin kamp, mange venner har vendt seg mot henne.

Men hun vil likevel ikke gi opp.

– Jeg vil bare at dette marerittet skal ta slutt. Folk bør ikke drepe hverandre. Vi har gjort en forferdelig feil. Hele landet vårt har gjort det, og jeg vil virkelig at folk skal innse det og at det skal bli fred, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS