Tarik (67) flyktet fra krigen – venter fortsatt på norske pensjonspenger

I 17 år jobbet Tarik Kamal Ibrahim ved den norske ambassaden i Khartoum. Det var før krigsutbruddet i Sudan tvang ambassaden til å stenge.

Han mistet brått jobben som protokollmedarbeider da krigen brøt ut i april 2023. Nå lever han med flyktningstatus i Kairo, uten mulighet til å jobbe eller tjene penger på annet vis. 

Da den norske ambassaden gjenåpnet i Nairobi, ble han ikke tilbudt ny jobb der. Det var det flere av de andre tidligere ansatte fra Sudan som heller ikke fikk.

Panorama skrev i sommer om hvordan de norske diplomatene ved den norske ambassaden i Khartoum ble fløyet ut i hui og hast da kampene i hovedstaden brøt ut, mens de lokalt ansatte måtte evakuere for egen regning.

Saken har skapt reaksjoner og stortingspolitiker Grunde Almeland (V) har ment at håndteringen er ansvarsfraskrivelse. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener derimot at Norge ikke hadde ansvaret for de lokalt ansattes sikkerhet i Sudan.

Svarer ikke på pensjonssøknad

Tarik Kamal Ibrahim fylte pensjonsalderen på 65 år allerede i 2022. I juni i år, etter at Panorama omtalte saken hans, fikk Ibrahim en epost fra den norske ambassaden om at han kunne søke om pensjon. 

Men allerede 30. april 2024 hadde UD orientert ambassaden om at de tidligere lokalt ansatte kunne søke om billighetspensjon fra fylte 65 år. Det kommer frem av en epost Panorama har sett.

«Som tidligere opplyst bistår jeg gjerne med søknader om billighetspensjon for lokalt ansatte som har fylt 65 år eller fyller 65 år i år. Vær oppmerksom på at dokumentasjon på utbetaling fra lokal pensjonsordning skal vedlegges søknaden,» skriver en ansatt i UD i en epost til ambassaden.

Først året etter ble Ibrahim og de andre lokalt ansatte orientert om denne informasjonen, forteller han.

– Samme dag som jeg fikk meldingen, 9. juni i år, sendte jeg en epost med kopi av passet mitt og annen nødvendig dokumentasjon, sier Ibrahim til Panorama. 

Panorama har sett eposten han har sendt med passkopi til den norske ambassaden. 

UD mener det ikke stemmer at de lokalt ansatte først fikk beskjed 9. juni. Les hele svaret fra UD lenger ned i saken.

Så ble det stille. Det kommer ikke pensjonspenger fra Norge. Ibrahim forteller at ambassaden opplyste at behandlingstiden ville være på rundt tre måneder. Nå har det snart gått fem.

– Jeg er veldig trist og deprimert. Situasjonen er veldig vanskelig, sier Ibrahim, som forklarer at han også forsørger sine to søstre. Den ene av dem er alvorlig handicappet og trenger spesiell oppfølging.

I 2015 ble Ibrahim diagnostisert med prostatakreft. Han fikk den gang behandling, men mistenker at kreften har blomstret opp på nytt.

– Jeg føler meg ikke bra og jeg trenger å gå til legen for å gjøre helsesjekker, noe som koster ekstremt mye penger, sier Ibrahim.

– Alt er tapt

Johan Meyer, nypensjonert UD-diplomat og tidligere kollega av de lokalt ansatte, har fulgt saken tett siden krigen brøt ut og alle måtte flykte fra Khartoum. 

– Jeg forstår at de lokalt ansatte måtte sies opp når ambassaden i Khartoum ble lagt ned og flyttet til Nairobi. Jeg forstår også at man måtte se spørsmålet om pensjon i lys av utviklingen i Sudan, om det var håp om at krigen ville ta slutt og ting normalisere seg, sier Meyer.

– Men nå er krigen inne i sitt tredje år og alt er tapt. Jeg er kritisk til at UD ikke tidligere tilbød såkalt billighetspensjon, og at de ansatte får skriftlig tilbud om dette først i juni i år, da Panorama skrev om saken.

Sak hos Sivilombudet

I sommer klaget Meyer inn UDs behandling av pensjonsordningen for de lokalt ansatte til Sivilombudet.

Fredag sist uke fikk han svar, der ombudet skriver at de henter inn saksdokumenter for 16 av de tidligere lokalt ansatte ved ambassaden.

– Når vi har mottatt dokumentene, vil vi vurdere om klagen gir grunn til videre behandling, skriver Sivilombudet i svarbrevet.

Bakgrunnen for denne klagen er at Meyer mener pensjonsalderen til de lokalt ansatte ble hevet ved en misforståelse mellom den norske ambassaden og det sudanske pensjonsfondet. Panorama har sett dokumentasjon som underbygger denne påstanden.

I 2017 sendte en av de lokalt ansatte et brev til det sudanske pensjonsfondet, hvor hensikten var at vedkommende ønsket å jobbe og spare pensjon også etter fylte 60 år. Den norske ambassaden skal ha misforstått dette som at alle de lokalt ansatte ved ambassaden ønsket å heve pensjonsalderen til 65 år.

Uten at de fikk beskjed, skal alle de lokalt ansattes pensjonsalder ha blitt hevet til 65 år. Altså må de vente lenger med å søke om billighetspensjon enn de normalt sett skulle. 

Etter at Sudan-krigen brøt ut, og mange av dem er flyktninger uten jobb eller andre mulighet til å tjene penger, har dette gjort situasjonen enda vanskeligere for mange av dem.

Har varslet UD

Meyer reagerer sterkt på at UD først tilbød de ansatte å søke billighetspensjon lenge etter at de hadde krav på det. 

Og at da de først i juni ble orientert om muligheten å søke, så var det med feil aldersgrense.

– UD sier at de fulgte reglene til Sudans pensjonskasse, men det skyldes jo at ambassaden ved en feil bidro til å heve alderen fra 60 til 65 år i 2017, sier Meyer, som sier han har tatt opp dette med UD en rekke ganger. 

Ifølge ham nekter UD å innrømme feilen.

– Det er derfor jeg har klaget til Sivilombudet, som nå har bedt UD om en forklaring, sier Meyer.

Han mener ambassaden og UD har et større handlingsrom til å hjelpe sine tidligere ansatte enn de har vist vilje til å utnytte. De lokalt ansatte har blant annet bedt om å få utbetalt skatt og pensjon som ble trukket fra lønningene de fikk etter krigens utbrudd.

De krigsrammede lokalt ansatte fikk utbetalt lønn og kompensasjon tilsvarende mellom 13 og 19 månedslønner da ambassaden måtte stenge, opplyste UD til Panorama i sommer.

Men de pengene har nå tatt slutt.

– Mange av dem er desperate nå, lever i den ytterste fattigdom med omsorg for nær familie. Vi er flere UD-ansatte som har prøvd å hjelpe dem økonomisk, men mitt inntrykk er at UD og ambassaden er likegyldige, sier Meyer.

UD: Ble informert tidligere

Panorama har forelagt kritikken for UD og stilt flere spørsmål i saken.

UD avviser at de lokalt ansatte først ble orientert om muligheten til å søke om billighetspensjon 9. juni i år.

– Informasjonen om billighetspensjon ble formidlet i fysiske og digitale allmøter på ambassaden fra sensommeren 2023 til sommeren 2024. I juni 2025 fikk alle 16 tidligere lokalt ansatte e-post hvor muligheten for billighetspensjon ble gjentatt, skriver pressetalsperson Cecilie Roang i UD i en epost.

Johan Meyer husker at det ble avholdt digitale møter, men hevder det ikke ble avholdt noen fysiske allmøter etter 15. april 2023. Dessuten var neppe alle tilstede i de digitale møtene. Meyer mener det var og er ambassadens ansvar å sørge for at de lokalt ansatte får den informasjonen de trenger. 

Videre skriver Roang i UD at det ikke ble gitt noe konkret tidsestimat for hvor lang tid det vil ta å få behandlet pensjonssøknadene. 

– Men de ble informert om at det anbefales å sende inn søknaden minst tre måneder før man når pensjonsalder. Det er UD som har sendt inn søknaden om billighetspensjon for de aktuelle lokalt ansatte, men det er AID som behandler søknadene. Videre spørsmål henvises derfor til AID som er ansvarlig for pensjoner.

AID skriver i et kort svar til Panorama at de forventer å kunne ferdigbehandle søknaden om Ibrahims pensjon i løpet av november. 

Har ikke blitt kontaktet av Sivilombudet

UD skriver videre at de ikke har mottatt noen forespørsel om dokumentasjon fra Sivilombudet, til tross for ombudet i sitt svarbrev skriver at de skal innhente informasjon fra departementet. 

I brevet, som Panorama har fått innsyn i, står det at UDs frist til å svare er 14. november. Fredag 21. november bekrefter Sivilombudet overfor Panorama at UD ikke har svart.

Panorama har spurt UD på nytt om det stemmer at de ikke har fått dette brevet. UD har ikke svart på dette innen denne saken ble publisert.

Panorama har også spurt om hva UD har gjort for å ettergå påstandene om at pensjonsalderen ble hevet ved en feil og hva UD selv mener har skjedd.

– Arbeidsforholdene for lokalt ansatte ved norske utestasjoner er regulert av de lovene som gjelder i deres vertsland. Det gjelder også spørsmål om pensjonsordninger, skriver Roang. 

I vertslandet, altså Sudan, er pensjonsalderen normalt sett 65 år. 

Holder tilbake penger på grunn av krigen

Panorama har også stilt spørsmål om hvorfor ikke stillingene til de tidligere lokalt ansatte ble overført da ambassaden ble flyttet til Nairobi.

– Ambassaden ble først besluttet midlertidig flyttet til Nairobi sommeren 2023. Ambassadens størrelse, oppgaver og behov ble svært endret. To midlertidige stillinger som lokalt ansatte ble utlyst etter at ambassaden flyttet til Nairobi. To av de lokalt ansatte i Khartoum søkte på disse stillingene, og én av dem ble tilbudt en stilling. Vedkommende trakk seg senere fra prosessen, skriver Roang.

Roang skriver også at på grunn av den aktive krigen i Sudan, har ikke UD kunnet utbetale skatt og pensjon som er trukket fra lønnen til de tidligere lokalt ansatte.

– Ifølge sudansk arbeidsrett er ambassaden pliktig til å betale skatt og pensjon for lokalt ansatte til skatte- og pensjonsmyndighetene i Sudan. På grunn av krigen er disse imidlertid ikke fullt ut operative og den delen av etterlønnen, som dekker dette, er derfor foreløpig holdt tilbake.