Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.
Illustrasjonen fra Human Rights Watch-rapporten «Join us or die» viser kidnappingsforsøket mot Joseph Mazimpaka som flyktet fra Rwanda i 2013 fordi han nektet å slåss med Rwanda-støttede M23-opprørere i Kongo. I august 2017 ble han forsøkt kidnappet i Tanzania av en gruppe ledet av en rwandisk etterretningsoffiser.Illustrasjon: John Holmes for HRW
Human Rights Watch:
– Rwanda-regimet dreper og kidnapper fiender i utlandet
Regimet til president Paul Kagame i Rwanda får stadig mer innflytelse internasjonalt. Samtidig anklages regimet for misbruk av utleveringsavtaler samt mord, kidnapping og utpressing av rwandere i utlandet som stiller seg kritisk til det styrende Rwanda Patriotisk Front. Dette går fram av en fersk rapport fra Human Rights Watch.
Rwandas
president Paul Kagame varsler at han vil velges til en fjerde periode neste år.
Oppslutningen vil trolig igjen bli på litt under 100 prosent, offisielt, påpeker observatører.
De mener at valget igjen vil bli manipulert, blant annet fordi kritikere inne i landet fort havner i
fengsel eller blir drept. Regimets motstandere i utlandet lever også farlig og settes
under sterkt press, viser en ny rapport fra Human Rights Watch.
Organisasjonen har
intervjuet over 150 personer i Australia, Belgia, Canada, Frankrike, USA,
Sør-Afrika, Kenya, Mosambik, Uganda, Zambia og Storbritannia. Rwandas forfølgelse
av det de oppfatter som fiender i utlandet kalles en «flernasjonal
undertrykkelse».
I Rwanda er det en kriminell forbrytelse å skape «en fiendtlig
internasjonal opinion» mot regjeringen.
Rwandas president Paul Kagame ønsker er fjerde presidentperiode, og tillater ikke opposisjon.Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB
Bekrefter tidligere rapporter
HRW-rapporten «Join us or die» bekrefter innholdet i
boken til Michela Wrong, «Do not disturb». Den dreier seg om drapet på Patrick Karegeya på et
hotellrom i Johannesburg i 2014. Han var en tidligere rwandisk
etterretningssjef som kom på kant med Kagame.
Panorama har også truffet både en hjelpearbeider og lederen for et lokalsamfunn som lever i frykt for
Rwandas etterretningstjeneste.
En europeisk hjelpearbeider forteller at han ble oppsøkt av en
mann han mener er fra rwandisk etterretning. Advarselen han fikk var tydelig: slutt å gi støtte til grupper i DR Kongo som kritiserer Rwanda, ellers vil det skje deg
noe neste gang du er i Goma.
Den lokale lederen innrømmer at han er redd for å snakke for mye mens han
kjører fra Rwandas hovedstad Kigali. Det er først etter når bilen har passert
Kongo-grensen at han puster ut. Han har sittet fengselet i Rwanda og blitt
torturert i en lengre periode. Han forteller at han aldri ble siktet, og han var heller ikke
opposisjonell – han mener det var bare en advarsel, en maktoppvisning, fordi
han var en lokalsamfunnsleder.
Overser overgrep
– Samtidig som Rwanda er blitt mer framtredende på den
internasjonale arenaen, med ledelse av flere multilaterale institusjoner og er
blitt en av Afrikas største bidragsytere til fredsoperasjoner, har FN og
internasjonale partnere gjennomgående latt være å innse omfanget og alvoret i
landets begredelige menneskerettighetshistorie, skriver HRW.
Flernasjonal undertrykkelse:
I Trusselvurderingen fra PST i juni 2023 heter det: Folkesamlinger og arrangementer kan være
utsatt for etterretningsvirksomhet og flernasjonal undertrykkelse fra statlige
aktører. Russland vil utgjøre den største trusselen mot Norge det inneværende
året, men Kina, Iran og andre statlige aktører kan også utgjøre en trussel,
avhengig av hvilken sammenheng arrangementet foregår i.
Rwanda bidrar med 5900 soldater til FNs fredsoperasjoner.
Mosambik er et eksempel. Rwandiske tropper har siden 2021 vært
utplassert i det nordlige Mosambik for å bistå regjeringen med å sikre
gassanlegg og nedkjempe et islamistisk opprør. Dette har Rwanda høstet lovord
for av både land i det sørlige Afrika og EU. Kort tid før den militære
operasjonen, åpnet Mosambik en ambassade i landet. Rwandiske diplomater som var
blitt utvist fra Sør-Afrika etter mordet på Karegeya ble flyttet til Mosambik. Ifølge HRW skiftet stemningen i eksil-miljøet nesten umiddelbart.
Siden
mai 2021 er minst tre rwandere blitt drept eller har forsvunnet under mystiske
omstendigheter i Mosambik, to andre har overlevd kidnappingsforsøk. Flere
rwandere forteller HRW at de er blitt truet av ambassadeansatte, med beskjed om
at de må vende hjem til Rwanda.
«Jeg er forberedt på å bli drept når som helt. Jeg nekter å
dra tilbake til Rwanda, så de vil drepe meg. Det er ikke trygt her, det er ikke
trygt noen sted,» sier en person til HRW.
HRW mener presset på rwandere i utlandet organiseres både direkte av
ambassadepersonell og gjennom et nettverk for rwandere i utlandet, kalt Rwandan
Community Abroad. RCA har bånd til utenriksdepartementet i Kigali. Personer HRW har intervjuet forteller at de kommer med direkte
trusler, med krav om penger eller legger press på slektninger som fortsatt
bor i Rwanda. Kagame-regimet kjøper også PR-tjenester i USA og Storbritannia
for å undergrave kritiske dekning av landet, sponser fotballaget Arsenal og er
vertskap for internasjonale møter og turneringer.
Kagames fiender er ikke bare personer som muligens støttet
folkemordet i 1994 eller benekter at det skjedde. De fleste av sakene HRW
trekker fram gjelder personer som er kritiske til regjeringspartiets maktutøvelse i Rwanda og kjemper for demokrati. Flere har tidligere vært sentrale i regjeringspartiet og i kretsen rundt Kagame.
HRW-rapporten mener at mer enn tolv framtredende motstandere
av Kagame-regimet er blitt drept i utlandet siden 1994, fem mistenkelige drap
har funnet sted siden 2021. I tillegg har det vært flere tilfeller av
kidnappinger, forsøk på kidnappinger, fysiske angrep og tvangsreturer.
HRW-rapporten anbefaler alle land som huser rwandiske
flyktninger å «gjennomgå utlevering, juridisk samarbeid og
etterretningsdeling-avtaler med Rwanda».
Tvangssendt fra Norge – fengslet i Rwanda
Krav fra Rwanda om utvisning av rwandere som de anklaget for
deltakelse i folkemord har for det meste blitt avvist.
Ifølge Fagbladet anklaget
rwandiske myndigheter 20 menn i Norge for å ha deltatt i det rwandiske
folkemordet i 1994. Norsk politi etterforsket sakene og konkluderte med at det
ikke var hold i anklagene mot 15 av mennene. Tre saker ble henlagt ut fra
bevisets stilling. En person, Sadi Bugingo, ble stilt for retten i Norge, funnet
skyldig og dømt til 21 års fengsel.
Rwanderen Charles Bandora ble utlevert fra Norge til Rwanda
i 2013 og dømt av Rwandas høyesterett til 30 års fengsel i 2015 for flere
hundre drap.
En tidligere forsker ved Universitetet i Bergen, Joseph
Nksui, ble nektet asyl i Norge og tvangssendt hjem til Rwanda i 2016. Mens han
var Norge, drev han en opposisjonell blogg. Både Utlendingsdirektoratet,
Utlendingsnemnda (UNE) og Oslo tingrett mente at det ikke var farlig for han å
bli sendt tilbake til hjemlandet, ifølge NTB. Det viste seg å ikke stemme. Han
ble dømt til ti års fengsel i 2018 for artiklene han skrev i Norge. I ettertid
har UNE omgjort utvisningsvedtaket.