Tid for å styrke alternativ omsorg

Året 2019 kan potensielt få stor betydning for barn som lever uten, eller står i fare for å miste omsorg. I 2019 fyller FNs barnekonvensjon 30 år, og FNs retningslinjer for alternativ omsorg har eksistert i 10 år. Nå setter FN fokus på alternativ omsorg igjen.

Alternativ omsorg er det omsorgstilbudet som barn tilbys når foreldre eller andre personer i deres nærhet ikke kan ta seg av dem. FNs retningslinjer for alternativ omsorg skal sikre at medlemslandene følger visse minimumskrav i dette omsorgstilbudet.

• Les gjerne «Barn uten omsorg – hvem er de og hva må gjøres»

Vi er veldig fornøyde med den jobben Norge og andre medlemsland og organisasjoner har gjort med å sette alternativ omsorg på FN-agendaen igjen. Nå håper vi økt fokus på alternativ omsorg vil føre til bedre tilbud for barn både nasjonalt og internasjonalt.

Økning i antall barn uten omsorg

På verdensbasis har vi det siste tiåret sett en økning i antall barn som lever uten omsorg fra foreldre eller andre omsorgspersoner, som trolig til en viss grad kan forklares gjennom at vi som i verdenssamfunnet nå når ut til flere mennesker. Det er en rekke faktorer som gjør at barn ikke får god omsorg og ikke har noen til å ta vare på seg. Svært mange land mangler gode systemer som kan støtte familier som strever med å ivareta barna sine. De har svake beskyttelsesstrukturer for barn og utilstrekkelige eller utilgjengelige helsetilbud.

Utfordringene til barn som mangler god foreldreomsorg er komplekse, og kan sjelden løses ved enkelttiltak. Det er snakk om enslige mindreårige barn på flukt, barn med alkoholiserte eller rusavhengige foreldre, kronisk syke foreldrene, og barn som utsettes for vold i eget hjem. Globalt er fattigdom en underliggende årsak som forsterker problemene, og som også kan gjøre at foreldrene forlater barna for å skaffe inntekt. FNs Retningslinjer for Alternativ Omsorg slår fast at bruk av institusjon og andre bo- og omsorgstilbud bør begrenses til tilfeller hvor en slik ordning er velegnet, nødvendig og utviklingsfremmende for barnet det gjelder, samt at det er til det beste for barnet. For de fleste barn har vi erfart at det ikke er til «barnets beste» å bli plassert i en institusjon, men heller i familiebasert omsorg.

Norge og andre medlemsland i FN samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner om å utarbeide FNs retningslinjer for alternativ omsorg for barn i 2009. I stedet for å oppnå et tydelig fokus for ti år siden, ble retningslinjene kun et anneks til FN-resolusjonen i 2009. Retningslinjene har som formål å bedre implementeringen av Barnekonvensjonen, og beskriver hvordan FNs medlemsland kan sikre «barnets beste» i arbeidet med verdens mest utsatte barn.

Per i dag finnes det ingen FN-resolusjoner som omhandler barn uten foreldreomsorg. Behovet er med andre ord stort for at rettighetene tydeliggjøres i en egen resolusjon.

Derfor bør norske myndigheter ta eierskap til FNs barnekomité sin resolusjon neste år, og sørge for at rettighetene for barn uten foreldreomsorg sikres og styrkes. Både her hjemme i Norge, og i Norges partnerland gjennom «Partnerlandsmeldingen» som kommer til Stortinget senere i høst.

Ny og tydelig tilnærming på alternativ omsorg

Retningslinjene for alternativ omsorg fra 2009 peker på betydningene av at barn får muligheten til å opprettholde kontakt med familien, får bo sammen med søsken, kan flytte tilbake til sin opprinnelige familie hvis det er til det beste for barnet og bli beskyttet mot overgrep og omsorgssvikt. Retningslinjer vi også mener er til «barnets beste».

En ny og helhetlig tilnærming til dette temaet vil være et viktig verktøy for å sikre at barn gis den omsorgen som ivaretar deres behov for beskyttelse og støtte.

Vi mener en resolusjon bør adressere:

• At tiltak for å forebygge og bøte på omsorgsløshet ofte ikke prioriteres fra myndighetenes side.
• At verden ikke når bærekraftsmålene (SDG) før situasjonen til barn uten stabilt god foreldreomsorg bedres.
• At barn uten foreldreomsorg er spesielt sårbare for menneskerettighetsbrudd og har et sterkere behov for beskyttelse av staten generelt.
• Antall barn uten foreldreomsorg er økende i mange land som følge av konflikt.
• At tap av foreldreomsorg ofte er et resultat av overlappende sårbarheter og at en FN-resolusjon bør gi en helhetlig og konsistent tilnærming til hvordan vi kan nå disse barna med gode tiltak.
• Det er et kritisk behov for å vurdere hvordan FNs retningslinjer for alternativ omsorg for barn blir fulgt opp. Særlig med tanke på kvaliteten og typen omsorgstilbud som tilbys.
• Den akutte mangelen på nøyaktig og offisiell statistikk og informasjon om barns omsorgssituasjon, noe som plasserer barn uten stabil foreldreomsorg i blindsonen til myndigheter og sivilsamfunn.

Norge kan ta ansvar nasjonalt og internasjonalt

Gjennom behandlingen av «Partnerlandsmeldingen» har norske myndigheter mulighet til å påvirke våre samarbeidsland til å innføre kriterier for god alternativ omsorg, og viktigheten å ta vare på barna som faller ut av dagens system. Det har vist seg effektivt når myndigheter snakker med myndigheter, som underbygger vårt ønske om at norske myndigheter snakker med sine kollegaer i våre partnerland. Vi mener det må være et krav til at land som Norge samarbeider med, og som mottar vår bistand, implementerer FNs retningslinjer for alternativ omsorg. På den måten kan vi sikre at sårbare barn møtes på en bedre måte.

Resolusjonen FN vedtar neste år om alternativ omsorg handler om barn som er i en vanskelig situasjon. Det er til deres beste at vi gir dem oppmerksomhet. Det er til barnets beste at vi implementerer retningslinjene for alternativ omsorg både her hjemme og påvirker våre partnerland til det samme.

Gode eksempler på retningslinjer vi bør ha fokus på her på hjemmebane er gode forebyggende tiltak for familien og barna, og at søsken får bo under samme tak. Forhåpentligvis vil den nye resolusjonen gi ny drivkraft til disse temaene. Og samtidig sikre barnets beste på en bedre måte også i våre partnerland.