Mer bistand til gode ideer

Mer til mange gode formål er det som preger det første bistandsbudsjettet fra den rødgrønne regjeringen. Selv legger Erik Solheim mest vekt på at dette er et svært politisk bistandsbudsjett.
- Økningen kommer på fem prioriterte områder, i tillegg til innsatsen mot barnedødelighet. Alt annet står stille. All bistand er politisk, men disse områdene er mer politiske enn mange andre, sier Solheim.

Norske flagg. Da Erik Solheim (SV) tok over kontoret til Hilde Frafjord Johnson (Krf) for et år siden sa han til Bistandsaktuelt at det ikke var noen lett jobb «å hoppe etter Hilde», som han omtalte som den mest suverene utviklingsminister Norge hadde hatt. Nå er han synlig fornøyd med hoppet han og hans rødgrønne kamerater selv har tatt, som får bistandsbudsjettet til å lande på rekordhøye 20,75 milliarder kroner.
- Bistand har vært regnet som upolitisk, en slags avansert veldedighet. Men bistanden er det feltet der Norge har størst innvirkning på flest andre land, sier utviklingsministeren.
- Betyr dette at det nå blir tydeligere norske flagg på bistanden?
- Hvis du mener om det skal stemples norske flagg på hvert eneste lille bistandsprosjekt er svaret nei. Men hvis du med norske flagg mener at Norges politiske prioriteringer skal bli tydeligere gjennom de programmer vi støtter, er svaret ja, slår ministeren fast. Før han legger til at han heller ikke har noen «aversjon mot de små norske flaggene».
- I Sri Lanka har jeg opplevd at folk brenner det norske flagget og sier de hater Norge, samtidig som de elsker og skryter av Norad. Kanskje noen flere norske flagg på Norad-prosjektene hadde vært bra, smiler han.

Fleksibistand. Postene i Solheims budsjett er ikke bare større fordi det er bevilget mer penger. En del poster, for eksempel de tidligere landbevilgningene til hovedsamarbeidsland, er slått sammen til større sekkeposter - noe som øker fleksibiliteten underveis i budsjettåret. Solheims begrunnelse er for det første at målrettet arbeid overfor fred og konfliktområder er nødt til å være fleksibelt.
- Ingen hadde forutsett krigen i Libanon da fjorårets budsjett ble laget. Skal vi kunne spille en viktig rolle i fredsarbeid når det åpner seg muligheter, som nå i Burundi, må det finnes finansiering, sier Solheim. Men han vil ha fleksibilitet også utenfor nødhjelpen og bistanden til konfliktområder:
- Jeg vil at det vi gjør skal være knyttet til gode ideer og tiltak. Når det kommer gode ideer for eksempel fra ambassadene ute, skal de kunne få penger, sier Solheim.
- Er det konkrete erfaringer fra i år som ligger bak denne endringen?
- Det er i hvert fall et klart ønske om at bistanden framover skal være fleksibel. Øst-Timors statsminister kom ens ærend til Norge for å be om hjelp etter uroen tidligere i år. Jeg har måttet snu ganske mange steiner for å klare å lete fram de beskjedne ti millioner kroner han ba om, sier Solheim.

Slutt på hovedsamarbeid? I tillegg til å slå sammen budsjettposter for hovedsamarbeidsland, varsler Solheim i budsjettet at han vil ha en gjennomgang av ordningen med hovedsamarbeidsland og samarbeidsland.
- Hvorfor vil du bort fra hovedsamarbeidsland-begrepet?
- Det er vel et element av ærlighet her. Kategorien er litt meningssløs når det er andre land enn hovedsamarbeidslandene som får mest penger. Et land som Sudan er blant de som både har fått mest penger og mest politisk oppmerksomhet de siste årene, og både Afghanistan og de palestinske områdene får mer enn mange hovedsamarbeidsland, svarer Solheim.
- Innebærer dette at du ikke ser noe prinsipielt skille mellom det langsiktige utviklingssamarbeidet og den humanitære bistanden med kortere tidshorisont?
- Hvis jeg hadde trodd at vi skulle trekke oss ut av samarbeidet med Sudan - eller Afghanistan - neste år, hadde dette skillet vært relevant. Men med mindre det blir totalt sammenbrudd kommer vi til å være i disse landene med bistand til statsbygging i mange år, sier Solheim.
Når så mye norsk bistand går til fredsbygging og konfliktområder står ikke dette i motsetning til fattigdomsbekjempelse, ifølge utviklingsministeren. Han mener man ikke kan overse sammenhengen mellom konflikt og utvikling. Fattigdom kan nok forårsake krig, men sammenhengen er mye tydeligere andre den veien: Krig og konflikt skaper fattigdom, og de aller fleste av de 25 fattigste landene i verden har relativt ferske kriger eller borgerkriger bak seg.
- I Sør-Sudan går én prosent av jentene på skolen. Tallet hadde nok vært lavt uansett, men det er klart at konflikten har gjort det mye vanskeligere å skape utvikling, inkludert utdanning, sier Solheim.

Ikke skille. Med unntak av nødhjelp etter en akutt katastrofe mener Solheim det ikke er noen prinsipiell forskjell på å gi bistand til institusjonsbygging i Sør-Sudan og i land som Tanzania og Mosambik.
- Jeg klarer ikke å se dette som grunnleggende forskjellig, sier han.
Han varsler likevel ingen nedtrapping av den tradisjonsrike langsiktige bistanden til land som er fattige uten å være i konflikt, men vil opprettholde nivået på denne bistanden.
- Hovedsamarbeidslandet Malawi er for eksempel et land jeg er svært bekymret for. Det er ikke krig i landet, men det er nærmest krigslignende tilstander i politikken. Samme hvem man snakker med har de bare krigserklæringer å komme med overfor motsatt side, sier Solheim.
Han mener dette svekker landets muligheter for utvikling kraftig.
Statsråden understreker også at han vil fortsette den langsiktige bistanden til land som Tanzania, Zambia, Mosambik, og ikke ønsker at en eventuell endring av begrepet hovedsamarbeidsland skal bli oppfattet som et slag i ansiktet på disse landene.
- Vi vil på ingen måte ikke kaste vekk førti års samarbeid og svært gode relasjoner med for eksempel Tanzania, sier utviklingsministeren.
- Hva med «konsentrasjonsprinsippet», målet om å konsentrere bistanden for å gjøre den mer effektiv, om man går vekk fra hovedsamarbeidsland. Blir det færre land som mottar norsk bistand med deg i statsrådstolen?
- Nei, jeg kan ikke se for meg at det blir færre land. Det er ikke noe mål, selv om det alltid vil være slik at noen land får de største bevilgningene, svarer Solheim.
Samtidig vil han videreføre arbeidet for å konsentrere bistanden om færre sektorer i de ulike landene.

I regjeringens retning. Mens de fleste postene i årets bistandsbudsjett øker, står den langsiktige bistanden gjennom frivillige organisasjoner på stedet hvil. Unntaket er støtten til organisasjonenes opplysningsarbeid, som øker med 13 millioner kroner, hvorav fem er øremerket miljø.
- Hvorfor øker ikke NGO-bevilgningen som det meste annet i dette budsjettet?
- Jeg ønsker at den samlede norske innsatsen skal trekke i samme retning. Også de frivillige organisasjonene må gjøre mer på regjeringens fem prioriterte områder, og her er det mange andre bevilgninger der de kan få penger enn den ordinære NGO-bevilgningen, svarer Erik Solheim.
Han viser til at miljøorganisasjonene for eksempel vil bli trukket inn når det gjelder å styrke miljøorganisasjoner i utviklingsland, en oppgave han ikke ser det naturlig at statlige institusjoner står for. Den kraftige økningen av nødhjelpen vil også trolig bety større bevilgninger gjennom norske humanitære organisasjoner. Samtidig er utenriksdepartementet i gang med oppfølgingen av Rattsø-utvalgets rapport om frivillige organisasjoner som kanal i bistanden, blant annet anbefalingene om «økt sør-orientering» og «større grad av tilpasning av sivilt samfunn-støtten til politiske og samfunnsmessige behov i det enkelte land». Dette gjorde det ikke naturlig med store endringer i sivilt samfunn-bevilgningen i kommende budsjettperiode, ifølge departementet.

Konfliktfylt samliv. Selv om Solheim vil ha organisasjonene til å engasjere seg på de feltene regjeringen ser som de viktigste, mener han ikke dette betyr større inngripen i organisasjonenes rolle som uavhengige kritikere.
- Dette betyr ikke at de skal slutte å være kritiske, da har de jo mistet sin rolle. Vi inviterer til samliv, men til et konfliktfylt samliv, erklærer han, og gjentar at kuttet i bevilgningen ikke innebærer at organisasjonene blir en mindre viktig bistandskanal enn før.
- Så du er ikke enig med Dagfinn Høybråten når han uttaler til Vårt Land at det finnes én taper i et ellers raust bistandsbudsjett, og det er NGOene?
- Nei. Det vil sikkert være noen enkeltorganisasjoner som får mindre enn før. Vi ønsker jo også å vri NGO-bevilgningen i retning av de prioriterte områdene. Men samlet blir ikke organisasjonene mindre viktige i bistanden, sier Solheim.

Jens- og Jonas-bistand. Flere enn utviklingsministeren har satt tydelige fingeravtrykk på årets bistandsbudsjett. Nødhjelpspotten, som er den av de store postene som øker mest, ligger under Jonas Gahr Støres ansvarsområde. Og i et budsjett der helsesektoren generelt ikke er blant vinnerne, settes det av minst 800 millioner kroner til vaksinering og innsats mot barnedødelighet - en internasjonal kampanje som Jens Stoltenberg har stilt seg i spissen for. Men Solheim sier han slett ikke har noe imot at også hans regjeringskolleger deler ut stykker av bistandskaka:
- Det er en hovedoppgave for denne regjeringen å gjøre hverandre gode. Jonas er like raus tilbake, og jeg arbeidet på flere områder som er hans ansvar. Det er også bare positivt at Jens fronter vaksinearbeidet, som er mitt ansvar, overfor statsledere og personer som Bill Gates, sier Solheim.