Midtøsten-eksperter: Kortsiktig av Israel å kreve avvikling av UNRWA

Israel er ofte veldig gode til å ivareta sine egne interesser, konstaterer professor Hilde Henriksen Waage som er tilknyttet Universitetet i Oslo og fredsforskningsinstituttet Prio.

Men kravet om å legge ned FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er kortsiktig, mener hun.

Israelske ledere har i årevis forsøkt å undergrave UNRWA, men mange i Israel er også kritiske til dette og advarer mot følgene.

– De stiller følgende spørsmål: Hvis FN ikke skal brødfø disse flyktningene, hvem har da ansvaret for dem. Det internasjonale samfunnet vil da svare at ansvaret ligger på Israel som okkupasjonsmakt. Deler av den israelske hæren og maktapparatet skjønner at Israel vil få en stor regning hvis ikke UNWRA brødfør flyktningene, sier Waage til NTB.

Skal glemmes

– Israel ønsker at flyktningene skal glemmes, at de ikke lengre skal være en del av Israels bekymring og forpliktelser, sier UIO-forsker Dag Henrik Tuastad til NTB.

Men dersom UNRWA avvikles løper Israel en stor risiko, mener han.

– Det er risikofylt da dette vil kunne generere stor uro blant palestinere i Jordan og Libanon, sier Tuastad.

Også i Gaza vil følgene bli store, ettersom det er midler fra UNRWA som i stor grad finansierer helsevesenet og skolene der, advarer han.

– Å legge ned UNRWA vil føre til krise og uro i Gaza, sier Tuastad.

Har mistet støtte

En rekke land har frosset overføringene til UNRWA etter påstander fra Israel om at tolv av FN-organisasjonens 13.000 ansatte i Gaza var involvert i Hamas-angrepet 7. oktober.

Anklagene ble fremmet få timer etter at Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) ga Israel ordre om å slippe inn nødhjelp til Gaza og gjøre alt for å hindre folkemord på palestinerne.

Israel har delt det de hevder er beviser for anklagene med giverland, men det reises spørsmål ved om disse påståtte bevisene holder vann.

– Etterretningsrapporten som er delt med giverland inneholder ingen beviser som støtter opp under Israels eksplosive nye påstand, konstaterte britiske Channel 4 etter å ha vurdert rapporten.

Må verifiseres

UNRWAs kommunikasjonssjef Juliette Touma understreket på sin side at Israel senest i mai i fjor fikk en oversikt over alle som jobbet for UNRWA i de palestinske områdene, og at de ikke hadde innvendinger.

UNRWAs sjef Philippe Lazzarini har varslet uavhengig gransking, men har samtidig opplyst at ti av de tolv anklagede har fått sparken. De to øvrige er drept.

EUs utenrikssjef Josep Borrell er blant dem som krever at de israelske anklagene må verifiseres.

– Det er ingen hemmelighet at den israelske regjeringen ønsker å bli kvitt UNRWA, sa han nylig.

– Å stanse støtten til UNRWA vil føre til en enda større humanitær katastrofe på Gaza og bør unngås, la Borell til.

Godtar ikke premisset

Norge er ikke blant de land som har frosset pengestøtten til UNRWA, som ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er viktigere enn noensinne, gitt den humanitære katastrofen som nå utspiller seg på Gazastripen.

– Norge har ikke godtatt premisset om at hele UNRWA, og dermed befolkningen i Gaza, samt palestinske flyktninger i Jordan, Libanon og på Vestbredden, kollektivt skal straffes for det noen enkeltindivider skal ha gjort, slo han fast tidligere i måneden.

Norge varslet derfor for få dager siden at støtten til UNRWA ville bli økt med 275 millioner kroner. Spania har fulgt etter og har varslet 40 millioner kroner mer i støtte.

Hjelper 5,9 millioner

UNWRA ble etablert i 1949 for å hjelpe palestinere som ble fordrevet da staten Israel ble opprettet året før. Organisasjonen har i alle år siden bistått flyktningene både i de okkuperte palestinske områdene og i nabolandene Jordan, Libanon og Syria.

5,9 millioner palestinske flyktninger er i dag avhengige av UNRWA for å få skolegang, helsetjenester, sosialhjelp, mat og boliger.

Da UNWRA ble stiftet trodde man lenge at palestinerne som var fordrevet snart kunne vende hjem, men slik gikk det ikke.

Den nyopprettede staten Israel jevnet over 400 palestinske landsbyer med jorda, og innbyggerne i dem og deres etterkommere har siden levd som flyktninger.

Konflikthåndtering

Selv om israelske ledere ofte har langet ut mot UNRWA, har de i stillhet vært fornøyde med at FN-organisasjonen har tatt regninga for dem i de okkuperte palestinske områdene.

Paradigmet har vært konflikthåndtering, mener Tuastad.

– En del av dette var å holde Gaza flytende og å kolonisere Vestbredden. De ville opprettholde den palestinske splittelsen for å unngå å ha en motpart de kunne forhandle med, sier han.

Selv etter at Hamas etter valgseieren i 2006 overtok makten på Gazastripen og Israel innførte en streng blokade, har den israelske regjeringen av frykt for uro og økt motstandskamp innsett viktigheten av å slippe bistand inn i enklaven, konstaterer Tuastad.

Israels velsignelse

Da tidligere president Donald Trump i 2020 kuttet USAs bistand til UNRWA, kom Qatar på banen. De lovet å bidra med nærmere 3,8 milliarder kroner årlig til Gaza. Dette fikk både Israels og USAs velsignelse, mot et løfte om at pengestøtten ikke skulle gå direkte til Hamas.

– All støtte fra Qatar har uten unntak vært helt koordinert med Israel, USA og FN, sa en talsmann for myndighetene i Qatar i desember.

Hvordan Israel nå ser for seg framtida til de rundt 2,3 millioner innbyggerne på Gazastripen, er et åpent spørsmål.

– Israel tenker ikke på hva de skal gjøre den dagen krigen er over. Hvor skal Israel gjøre av palestinerne og hva skal de gjøre med dem, undrer Waage.

– Etter terrorangrepet 7. oktober virker det som om blodtåka og rullegardina har blitt trukket ned. Israel fører nå en politikk som er uten mål og mening. De stiller ikke lenger spørsmål ved konsekvensene av krigen på Gaza, sier hun.