– Omorganisering svekker forskning, frykter Noragric
Svekkelse av forskning på utviklingsspørsmål kan bli resultatet av omorganisering på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, mener forskningsmiljø. – Ingen fagmiljøer skal bli nedprioritert, lover rektor.
Noragric ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er et av de tyngste fagmiljøene innen utviklingsforskning i Norge. Nå kan dette fagmiljøet bli varig svekket som følge av omstridt sammenslåing av institutter, frykter ansatte.
– Vi vil få et fattigere akademisk miljø, frykter instituttleder Poul Wisborg ved Noragric.
Wisborg er likhet med resten av instituttet imot sammenslåing. Han ønsker ikke at det som i dag er et særpreget, internasjonalt fagmiljø skal bli borte.
Forskningen ved instituttet spenner vidt – fra pirater utenfor kysten av Somalia til sameksistens med leoparder i India og konflikter over olje i Latin-Amerika. Det tverrfaglige instituttet har rundt 60 ansatte, 40 doktorgradsstipendiater og 400 studenter.
Et utvalg som la fram sin anbefaling i januar i år foreslår at forskning og undervisning ved NMBU skal organiseres i seks faglige enheter. Da vil Noragric, som formelt heter Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, ikke lenger være en selvstendig enhet.
Det er steile fronter i debatten, som har gått det siste halvåret. Flere sider av omorganiseringen er kontroversiell. Etter planen skal universitetsstyret ved NMBU gjøre endelig vedtak i saken på et møte denne uka. Også andre av de mindre fagmiljøene ved NMBU er imot sammenslåing.
Har bygd opp internasjonalt fagmiljø
Wisborg sier at Noragric har vunnet flere større forskningsprosjekter de siste åra, og mener det er en anerkjennelse av høy faglig kvalitet. En fjær i hatten er at instituttet i fjor fikk ansvaret for å lede et stort EU-finansiert forskningsprosjekt til en verdi på 46 millioner kroner, der forskerne skal se på hvordan politi og lokalsamfunn kan samarbeide om å gi sikkerhet for innbyggerne i land som har vært i krig.
Forskning og utdanning ved Noragric tar for seg spørsmål som global utvikling, klima- og miljøutfordringer og sikkerhetspolitikk. Øst-Afrika, Sør-Asia og Mellom-Amerika er geografiske områder som er godt representert.
I stedet for sammenslåing har instuttet støttet et forslag om å utvikle Noragric videre til en School of Global Studies og ta en ledende rolle i Norge på feltet.
Staben ved Noragric har et stort innslag av utenlandske forskere og studenter. Engelsk som arbeidsspråk gjør det enklere for utenlandske forskere og studenter å etablere seg. Wisborg frykter at dette vil bli svekket. Han sier at Noragric er det eneste instituttet ved NMBU med engelsk som arbeidsspråk på alle nivåer.
– Det er en veldig internasjonal studentmasse. Vi har mange studenter fra utviklingsland, men også en økende andel studenter fra Europa og Nord-Amerika, sier Wisborg.
– Ingen fagmiljøer blir nedprioritert
Rektor Marie Sundli Tveit ved NMBU peker på at endelig beslutning om ny struktur ikke er tatt, men mener at dagens modell med 13 institutter er uhåndterlig. Hun sier at hensikten med omorganiseringen er at hele universitetet, fagmiljøene ved Noragric inkludert, skal bli styrket.
– Globale perspektiver, inkludert nord-sør-perspektivet inngår i mye av forskningen som pågår ved NMBU, og jeg forutsetter at dette skal ha en sterk plass også i framtida. Det er svært viktig å understreke at ingen fagmiljøer blir nedprioritert, og det er en forutsetning at alle fagmiljø skal kunne utvikle seg på egne premisser, sier Tveit i en epost til Bistandsaktuelt.
I 2014 ble Norges veterinærhøgskole en del av universitetet, som da skiftet navn til NMBU. Det er denne fusjonen som er bakgrunnen for at styret ønsker at universitetet skal få en ny organisasjonsmodell med færre enheter.
– Jeg har forståelse for at det er ulike meninger om hva som er en best mulig organisering av NMBU, understreker Tveit.
Frykter nedtoning av globale spørsmål
Noragric ble etablert som et senter ved daværende Norges Landbrukshøgskole i 1986 og gikk over til å være et institutt i 2005.
– Noragric er antagelig det største miljøet for utviklingsforskning i Norge. Jeg mener vi er et viktig miljø for alternative analyser i utviklingssaker. Omorganiseringen risikerer å bryte ned vårt unike internasjonale fagmiljø, som det har tatt lang tid å bygge opp, mener Tor A. Benjaminsen, forskningsleder ved instituttet.
Han peker på at Noragric er en verdifull merkevare. Benjaminsen peker også på at forskerne ved Noragric er blant de mest produktive i NMBU-systemet når det gjelder publisering av forskning.
Benjaminsen er dessuten urolig for at globale spørsmål kan bli nedprioritert i NMBUs framtidige satsing.
Rektor Marie Sundlie Tveit avviser dette.
– Forskning på global utvikling, klima og miljø foregår i hele bredden av NMBU, og vil fortsette å styrkes i fremtiden, framholder hun.
Fagforeningene ved NMBU mener ifølge nettavisa Khrono at universitetet har omgått de ansattes rett til medvirkning i omorganiseringsprosessen. Tillitsvalgte sier til avisa at de frykter at det faglige mangfoldet ved universitetet blir mindre synlig og at gode fagmiljøer vil bli svekket gjennom den foreslåtte omorganiseringen.
