– Sats på globale koalisjoner
Den mest fornuftige bruken av norske bistandspenger er der Norge deltar i «globale koalisjoner for fornuftig handling», mener tidligere utviklingsminister Erik Solheim.
Vi må innse at Norge ikke kan spille i øverste divisjon alle steder i verden. Sats på Sør-Sudan, ikke Syria.
Han deltok onsdag på et debattmøte arrangert av tankesmien Agenda i Oslo.
Solheim vektla bistandens relativt begrensede betydning sammenlignet med samordnet politisk handling der flere land, både rike land og utviklingsland, opptrer sammen.
– Det er kombinasjonen av lederskap og riktig politikk som driver verden framover, ikke penger, sa Solheim.
Den tidligere SV-statsråden er i dag leder av OECDs utviklingskomité, et organ som koordinerer og gir faglige råd til vestlige giverland.
Solheim viste også til at bistandens økonomiske betydning var liten sammenlignet med andre pengestrømmer, som private utenlandsinvesteringer, mottakerlandenes skatteinntekter og migrantinntekter.
– Jeg etterlyser en mer strategisk bruk av norsk utenriks- og utviklingspolitikk, som kan ha global betydning. Vi må tenke på hvor vi kan gjøre en forskjell, sa Solheim.
Koalisjon for bedre lærere
Som eksempel på et norsk initiativ av stor betydning viste han til koalisjonen for å ta vare på verdens regnskoger. Som eksempel på et initiativ av begrenset global betydning viste han til regjeringens satsing på utdanningsbistand, der Norge er en av en rekke internasjonale aktører.
– Etter min mening burde Norge heller satse på å etablere en koalisjon for bedre lærere. Det store problemet i dag er ikke andelen barn som går på skole, det er kvaliteten på undervisningen, sa Solheim.
Han viste til at lærere i mange land uteblir fra undervisningen fordi de tjener mer på å kjøre taxi. Også verdens korallrev var et tema som trengte en internasjonal koalisjon, mente Solheim.
Den tidligere statsråden tok også til orde for en avgrenset og strategisk bruk av engasjementspolitikken i land der Norge kan spille en rolle.
– Vi må innse at Norge ikke kan spille i øverste divisjon alle steder i verden. Hvis valget står mellom Syria, Jemen eller Sør-Sudan, så er jeg ikke i tvil om hvor vi bør engasjere oss. I Sør-Sudan er det en tradisjon for norsk engasjement og det er stor grad av enighet mellom de store landene i verden om målet, sa Solheim.
Kuttforslag?
Temaet for debattmøtet var forslag til hva som skulle prioriteres mer eller mindre i norsk bistand, men siste del av temaet – kutt-forslag – ble avvist som uinteressant av den tidligere utviklingsministeren.
Meddebattantene, generalsekretær Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp og daglig leder Andrew Preston fra Forum for utvikling og miljø, prøvde seg likevel med noen forsiktige antydninger. Blant annet ble det stilt spørsmål ved effektiviteten i FNs utviklingsarbeid.
– Det er slett ikke sikkert at vi skal bruke mer penger på bistand til flere møter i internasjonale organisasjoner. Det er viktig at toppolitikken utfordres nedenfra, fra bærekraftige og sterke organisasjoner som stiller krav, sa Tørres.
Hun mente også at det i norsk bistand heller burde kuttes i temaer, enn i land.
– Norsk multilateral bistand er på rundt 5 milliarder kroner. Hvor mye vet vi egentlig om effekten av denne bistanden. Jeg mener vi ikke vet nok, sa Preston.
Han viste til egne erfaringer fra land i det sørlige Afrika der FN-ansatte beveget seg rundt i et internasjonalt miljø preget av høyt pengeforbruk og dyre biler.
Advarte
Solheim svarte med å advare norske organisasjoner mot en retorikk rettet mot FN-organisasjoners ineffektivitet, som kunne medvirke til å «dra ned tilliten til FN».
– Hvis jeg hadde spurt 50 statsledere i utviklingsland om hva de anså som viktigst for utvikling i sitt land, sivilsamfunnsorganisasjoner eller FN, er jeg ikke i tvil om svaret. Alle ville sagt at FN var viktigst, sa Solheim
