1500 sider utviklingsforskning

En skapelsesberetning, kaller de den, de to norske redaktørene som står bak en samling med hele 70 artikler. De mener de har funnet de viktigste bidragene i utviklingsteoretisk forskning.

Publisert

– Utviklingsforskningen er spesiell fordi her kan en forsker mene at jorden er rund og en annen mene at den er flat samtidig, uten at det egentlig er noe problem, sa den ene av redaktørene, Morten Bøås fra Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (FAFO), under lanseringene av bokmastodonten International Development vol. I-IV på Litteraturhuset nylig. Bokverket er på til sammen 1500 sider.
Medredaktør Benedicte Bull fra Senter for utvikling og miljø (SUM) listet opp noen av utfordringene ved å lage et sånt verk. Første utfordring var at forlaget kun ville ha artikler og ikke bokkapitler, som utelukker noen bidragsytere.

Vanskelig avgrensning

– Det er dessuten vanskelig å avgrense dette faget tematisk og geografisk. Man kan vel egentlig ikke kalle det ett fag, men det har i seg mange akademiske disipliner, sa Bull.
De to redaktørene har i sitt arbeid med bokverket også funnet at nye teorier i liten grad bygger på eller tar hensyn til tidligere teorier.
– Vi har gjort et utvalg av de tekstene vi mener har satt spor etter seg i tenkningen, sa Bull.
De 70 bidragene er delt inn kronologisk og tematisk i fire: Moderniseringsteori og økonomisk vekst, avhengighetsteori, godt styresett, og feminisme og postutvikling. Det eneste norske bidraget kommer fra professor og fredsforsker Johan Galtung.

Grenseland politikk og forskning

Redaktørenes anslag i samlingen er den amerikanske presidenten Harry S. Trumans tale fra 1949, som de mener gir en ramme til fagdiskusjonen og teoriutviklingen i årene som har fulgt.
– Utviklingsteori er i grenseland mellom politikk og forskning, og mange av bidragsyterne i bokverket har vært både politikere og forskere, sa Benedicte Bull.

Etnosentrisk

Selv om verket fikk mye skryt på lanseringen, blant andre av statsviter Helge Hveem fra Universitetet i Oslo som mente at utvalget av artikkelforfattere var godt, kom det også kritiske kommentarer. Noe av kritikken gikk på at verket er mannsdominert og etnosentrisk.
– Jeg etterlyser bidrag utenfor det angloamerikanske språkområdet, og særlig fra Kina og afrikanske land, sa en av kommentatorene, Ketil Fred Hansen fra Høgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger.
– Dessuten er det kun åtte bidrag fra kvinnelige forskere, og fire av disse representerer feminisme-bolken, fortsatte Hansen.
Kommentatorpanelet etterlyste også flere tekster uten personlig avsender som kunne kaste mer lys over denne forskningens plass i grenselandet mellom politikk og forskning.
– For eksempel kunne tekster fra Oxfam eller Verdensbanken og andre tekster som har preget utviklingsdebatten vært med, sa Maria Reinertsen, forfatter og journalist.
Firebindsverket er gitt ut i det internasjonale forlaget Sage sin serie Library of International Relations.

Powered by Labrador CMS