Altfor slappe regler for innsamling i Norge

Storbritannia har lenge hatt strengere regler for innsamling enn Norge. Konsulenten Roger Lawson har jobbet med fundraising i Storbritannia i over 20 år for noen av de største organisasjonene. Han har nylig vært i Norge for å lære opp organisasjonene i hvordan de skal få gladere og dermed mer lojale givere.

Slik er de britiske reglene, ifølge Lawson:

• I mer enn ti år har engelske telefonselgere måttet oppgi hvilket byrå de ringer fra og fortelle hva ringekampanjen koster organisasjonen de jobber for.
• I SMS-kampanjer må det komme tydelig frem hvor mye av pengene som går til saken, hvor mye som går til telefonselskapet og hvor mye som går til firmaet som har utviklet tjenesten.
• I tillegg plikter de engelske innsamlerne å oppgi navn og et telefonnummer selgeren kan kontaktes på.

• Les også: Organisasjoner hemmeligholder hvor mye du betaler for å bli vervet og Ekspertens anslag: «3000 kroner per verving»

Ingen av disse reglene gjelder i Norge. De fleste av reglene er lovfestet, og organisasjonene kan straffes hvis de ikke følger dem. Regelen om å informere om hvor mye ringekampanjen koster, er ikke lovpålagt, men nedfelt i bransjens egen code of conduct. Reglene gjelder både for organisasjonene selv, og byråene de bruker til å utføre innsamlingen. De gjelder også for gateverving.

• Se fullstendig oversikt over de engelske reglene her

Og nå blir reglene enda strengere

Fra 1. november i år har reglene i Storbritannia blitt ytterligere skjerpet. En ny lov kalt Charity Act 2016 slår fast at nå må organisasjonene også ha en skriftlig avtale med byråene de bruker som skal inneholde:

• Informasjon om hvilke standarder de forplikter seg til å jobbe etter
• En plan for hvordan de skal beskytte folk, og spesielt sårbare mennesker fra pågående innsamling
• Informasjon om hvordan organisasjonen skal kunne overse at byrået følger de etiske standardene for innsamling

I tillegg må alle registrerte organisasjoner ha en egen del i årsrapporten med oversikt over hvilke kommersielle innsamlingsbyråer de jobber med, avtalene de har gjort med dem og hvor mange klager på innsamlingsaksjonene de har mottatt.

Tigget de en kvinne til døde?

Lawson forteller til Bistandsaktuelt at bransjen selv var ivrige på å gjøre noe for å bedre innsamlingsmetodene. Som i Norge, har også telefonsalg i England et dårlig rykte, og salgsformen topper klagestatistikken i landet.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om en undersøkelse som viser at 73 prosent av alle nordmenn liker dårlig eller svært dårlig å bli ringt opp av selgere – inkludert de som ringer for et godt formål.

I Storbritannia fikk arbeidet med å bedre regelverket vann på mølla da den engelske avisen The Sunday Times skrev om Olive Cooke (93) som begikk selvmord fordi veldedighetsorganisasjoner terroriserte henne. Hun skal ha mottatt over 200 tiggerbrev i måneden og utallige telefonoppringninger. Avisen mente organisasjonene solgte kundelister seg imellom – som førte til et umenneskelig press på noen få ekstra gavmilde givere. Samtidig sendte avisen tre reportere på kurs for å få opplæring i telefonsalg hos et byrå. Der filmet de i skjul hvordan kursdeltagerne ble trent til å presse gamle mennesker til å gi penger.

Saken skapte enorm oppmerksomhet i Storbritannia og satte organisasjonene i et grelt lys. Til og med statsministeren krevde endringer. Senere ble det sådd tvil om tiggerbrevene faktisk var årsaken til Cookes´ selvmord. Men medieomtalen gjorde likevel sitt – og mange mente det var behov for strengere kontroll i bransjen. En kommisjon ble satt ned, en anbefalingsrapport utarbeidet og nå er altså de nye retningslinjene klare.

Ønsker nye regler i Norge

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om at Forbrukerrådet vil ha strengere regler i Norge. Per i dag gjelder Forbrukerrådets retningslinjer om å ikke ringe de som har reservert seg og ikke drive aggressivt salg. Innsamlingsrådet har utarbeidet etiske retningslinjer og det finnes også en bransjenorm for innsamling over telefon. Men ingen av dem er bindende. Markedsføringsloven gjelder også for organisasjoner som samler inn og byråene de bruker,

I et høringssvar sendt til Stortinget i 2015 har Forbrukerrådet foreslått at telefonselgerne må oppgi hvor mye penger som går til formålet – og hvor mye firmaet tar selv – slik de gjør i Storbritannia. Forbrukerrådet har også foreslått en lovendring hvor kunden eller giveren må gi samtykke på forhånd for å kunne bli ringt, samt at pengeinnsamling skal skje ved skriftlig tilbud og aksept.

I Norge er nemlig organisasjonene unntatt fra regelen om at en salgsavtale – for eksempel en fadderordning eller årsmedlemskap i en organisasjon – må gjøres skriftlig. Forbrukerrådet vil også at fakturaer skal ha en utfylt betalingsfrist og beløp, og at det bør merkes tydelig at betaling er frivillig. Så langt er det ingenting som tyder på at det blir slike endringer i Norge.

Nødvendig med endringer

Kristin Hvideberg Tobiassen, prosjektleder i ProFundo, en bedrift som leverer tjenester til organisasjonene, mener telemarketing er «et fantastisk verktøy». Men hun vet det kan oppleves som påtrengende hvis giveren blir oppringt mange ganger i løpet av kort tid.

– Vi må ikke drive rovdrift på enkelte personer – vi vet det kan oppstå, ikke nødvendigvis av vond vilje, men fordi giverbasene ikke er koordinert; en organisasjon ringer den ene dagen og en annen den neste. Kanskje dumper et brev ned i postkassen samme dag. Det er ikke bra, sier Tobiassen.

Hun etterlyser bedre koordinering for å beskytte giverne. Koordineringen må skje både mellom organisasjonene og med byråene de bruker til innsamling.

Tobiassen understreker at telefoninnsamling er en viktig del av organisasjonenes inntekter og at alle vil tjene på at folk er fornøyde med ordningen. Hun mener norske organisasjoner som samler inn via telemarketing er nødt til å få til en bedre praksis – ellers vil organisasjonene miste givere.

– Organisasjonenes ansvar

– Det er organisasjonens ansvar at byråene oppfører seg i tråd med retningslinjene, det kan de kreve som oppdragsgivere, sier hun.

– Men jeg vil legge til at jeg ikke støtter en lovendring om alltid å kreve samtykke før man kan kontakte potensielle givere per telefon. Det vil gå unødvendig hardt utover alle de organisasjonene som driver fornuftig praksis i sin telemarketing. Samtaler direkte med giveren er utrolig verdifullt – det er en måte for organisasjonene å forklare hvordan de jobber og skape engasjement hos giveren, sier Tobiassen.