Tror årets bistandstapere vil rammes også neste år

Under regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud i mars meldte Avisenes Nyhetsbyrå at regjeringen vil kutte to milliarder kroner i bistandsbudsjettet på neste års statsbudsjett.
Kilder Bistandsaktuelt har snakket med i UD, Norad og de frivillige organisasjonene tror budsjettpostene som opplevde innstramminger i 2010 vil bli rammet også denne gangen dersom kuttene gjennomføres. Tendensen den senere tiden har nemlig vært kutt i tradisjonelle poster som jordbruk, utdanning og stat-til-stat-bistand til land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, mens regjeringens satsingsområder innenfor klima og helse har opplevd vekst.
– I en budsjettkamp får gjerne områdene som har allmenn oppslutning og stor synlighet mest budsjettmidler, på bekostning av «vanlige», «tradisjonelle» og mer langsiktige områder. Smarte byråkrater og politikere vet å spille på dette for å få mer til sine budsjetter, sier Per Øyvind Bastøe, avdelingsdirektør for samfunnsøkonomi og offentlig forvaltning i Norad.

FN-organisasjonene utsatt

Norges bidrag til FN-organisasjonene, Verdensbanken og IMF dras også fram som mulige kuttposter av flere personer Bistandsaktuelt har snakket. Utviklingsminister Erik Solheim skal ha etterspurt en samlet oversikt over alt Norge gir via FN, noe som av enkelte tolkes som en indikasjon på at regjeringen ser seg om etter mulige endringer i FN-porteføljen.
– Alle som har mulighet til å binde opp sine midler, gjør det nå, før det er for sent. Miljøverndepartementet er for eksempel svært flinke til dette, sier en kilde i UD.
Kommunikasjonssjef i Norsk Folkehjelp Tor Henrik Andersen tror også at IMF eller Verdensbanken vil være utsatt, dersom kuttene gjennomføres.
– Solheim har tidligere signalisert at han ønsker å trappe ned på overføringene til disse institusjonene. Overgangsbistand (GAP) som opplevde store kutt ved forrige budsjett, kan også være utsatt. Ellers tror jeg regjeringen vil bruke ostehøvel på poster vi allerede har sett endringer på, som stat-til-stat-bistand, sier han.
Andersen tror imidlertid ikke det vil bli snakk om store endringer i enkelte budsjettposter, siden dette vil medføre en for stor belastning på regjeringen. Det vil heller bli gjennomført mindre justeringer der det smerter ministeren minst, mener kommunikasjonssjefen.

Færre flyktninger?

Rundt ti prosent av dagens bistandsbudsjett brukes på hjelp til asylsøkere og flyktninger i Norge. Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå håper regjeringen at antall asylsøkere vil gå ned neste år som følge av regjeringens innstramminger i asylpolitikken, og at dette vil dekke deler av kuttet. Etter det Bistandsaktuelt erfarer kan så mye som 500 millioner kroner stå igjen på årets budsjett, som følge av nedgangen i antall flyktninger i inneværende år. Men færre flyktninger alene kan ikke dekke et kutt på to milliarder kroner.
– Da måtte antall flyktninger reduseres med 70 prosent, noe som er svært lite sannsynlig, sier en kilde i UD.
Både Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen håper regjeringen fjerner flyktningetiltakene fra neste års bistandsbudsjett.
– Vi forventer at regjeringen vil opprettholde 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand. Samtidig henger det ikke på greip at verdens rikeste land skal være den største mottakeren av norsk bistand. Alle midlene til tiltak rettet mot flyktninger i Norge må ut av bistandsbudsjettet, sier Rolf A. Vestvik, samfunns- og informasjonssjef i Flyktninghjelpen.
Utviklingsministerens kontor vil ikke kommentere budsjettarbeidet.
– Utover at regjeringens medlemmer ikke hadde på seg lusekofte eller busserull i år, har vi ingen kommentarer til budsjettarbeidet, sier informasjonssjef Trond Viken i Utenriksdepartementet.