«Norsk» resolusjon mot angrep på skoler vedtatt i Sikkerhetsrådet: – En stor seier

For øyeblikket er 400 skoler stengt av sikkerhetsmessige årsaker i Niger. Ulike militante grupper, med bånd til Al-Qaida, Den islamske staten og Boko Haram, gjør undervisningen umulig enkelte steder - i noen tilfeller er skolene et mål i seg selv. Over 34 000 barn er med det hindret i å gå på skolen i landet, og av dem er 17 000 jenter. Verst rammet er områdene Tillabéry, Tahoua og Diffa, sier Stefano Savi, talsmann for Unicef i Niger.

- Når barna ikke får gått på skolen, er de lette mål for overgrep, utnyttelse og rekruttering til væpnede grupper. Om vi skal sikre barnas rett til utdanning her i landet, må vi beskytte utdanningen i seg selv, sier Savi.

Mellom 2015 og 2019 ble det registrert mer enn 11 000 angrep på skoler og universiteter verden over. I den sentrale Sahel-regionen der Niger ligger, har angrepene mot utdanning blitt hyppigere de siste årene: 430 framstøt ble rapportert i tidsperioden.

Det er situasjoner som denne resolusjonen i FNs sikkerhetsråd har som mål å forhindre. I dag ble den lagt fram og enstemmig vedtatt. Det er den første enkeltstående resolusjonen om beskyttelse av utdanning som går gjennom i Sikkerhetsrådet. Hele 98 av FNs medlemsland er medforslagsstillere til resolusjonen.

Skritt videre

Resolusjonen som ble lagt fram av Norge og Niger fredag, er et syv sider langt dokument. Teksten oppfordrer blant annet stridende parter til å legge til rette for trygg tilgang til utdanning, i tråd med folkerettslige forpliktelser. FNs medlemsland oppfordres også til å gjennomføre konkrete tiltak for å beskytte mot angrep på skoler, samt militær bruk av dem, som kan sette barn, studenter og lærere i fare.

- Angrep på skoler er ett av seks folkerettsbrudd som Sikkerhetsrådet har definert som særskilt grove overgrep mot barn. Tidligere har FNs generalforsamling vedtatt en resolusjon om retten til utdanning i krise og konflikt, og Sikkerhetsrådet har også godkjent tematiske resolusjoner som inkluderer blant annet tilgangen til utdanning i konfliktsoner. Med denne resolusjonen tas imidlertid temaet et betydelig skritt videre, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

- Med vedtaket sender Sikkerhetsrådet en tydelig beskjed om at trygg tilgang til utdanning har betydning for internasjonal fred og sikkerhet. Det er nå avgjørende at FNs medlemsland og parter i konflikt følger opp vedtaket, sier Huitfeldt.

- Alle barn og unge har lik rett til utdanning, selv i krig. For å kunne bygge opp igjen samfunn etter konflikt, er det helt avgjørende at vi sikrer retten til utdanning mens konflikten pågår, slik at vi unngår «tapte generasjoner», sier utenriksministeren.

Kunne vært sterkere

At resolusjonen har blitt vedtatt i Sikkerhetsrådet, kaller Helene Aall Henriksen «en stor seier». Hun er seniorrådgiver i Redd Barna, og har fulgt prosessen tett.

- Jeg er glad for at Norge og Niger har løftet tematikken opp på agendaen. Medlemmer av rådet som har vært kritiske, som Russland og USA, er nødt til å forholde seg til denne tematikken nå, sier hun.

Samtidig mener hun at resolusjonen kunne vært sterkere.

- For oss er det viktig at den fører til konkrete endringer på bakken, at den ikke bare blir et papir. Vi skulle ønske den var tydeligere på ansvarliggjøring av dem som står bak angrepene, og at den hadde mer solide rapporteringsmekanismer, sier hun.

Aall Henriksen vedgår at det er vanskelig å få til sterke formuleringer uten at enkelte medlemmer i Sikkerhetsrådet setter seg på bakbeina.

- Når vi tar klimaet innad i Sikkerhetsrådet i betraktning, er det like fullt et stort fremskritt, sier hun.

Vil holde saken varm

Seniorrådgiveren i Redd Barna mener ellers at den norske FN-delegasjonen har oppnådd mye i resolusjonsteksten. Hun trekker frem vekt på kjønnsperspektivet, barn med funksjonsnedsettelser og anmodningen til stridende parter om å signere handlingsplaner for å beskytte skoler mot angrep sammen med FNs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt. Hun er imidlertid opptatt av dette vedtaket ikke blir et sluttpunkt.

- Det er nå arbeidet begynner. Vi vil at den nye regjeringen viderefører og styrker arbeidet for å beskytte utdanning mot angrep ved blant annet å bygge en robust arkitektur rundt resolusjonen, og bidra til å finansiere operasjonaliseringen av den. Nå har vi et momentum for å styrke innsatsen mot angrep på skoler og utdanning , og det er viktig at det blir utnyttet fullt ut, sier hun.

Initiativ over tid

Vedtaket kan sees forlengelse av den internasjonale satsningen på sikker utdanning fra norsk side. I 2015 ble Erklæringen om trygge skoler signert i Oslo, med mål om å hindre angrep på skoler. Erklæringen ble utviklet i samarbeid med Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA), og manet stater til å følge opp internasjonale retningslinjer mot militær bruk av utdanningsinstitusjoner. I tillegg skulle erklæringen få opp oppmerksomheten om hvordan konflikt ødelegger tilgangen til skolegang for barn og unge. Norge ledet arbeidet med erklæringen sammen med Argentina. Flere andre land og en rekke organisasjoner deltok også, deriblant Redd Barna og Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Nå har 122 stater signert erklæringen.

- Vi jobbet aktivt for opprettelsen av erklæringen i 2015. At Norge nå legger fram denne resolusjonen i Sikkerhetsrådet, er en stor milepæl for beskyttelse av utdanning, sier leder i SAIH, Hector Ulloa.

- Det vil styrke arbeidet, og det er vi glade for. Bare at denne tematikken blir diskutert på dette nivået betyr mye, sier han.

Store konsekvenser

Denne uken ble GCPEAs årlige konferanse for første gang holdt i et land som stadig opplever angrep mot utdanningsinstitusjoner, nemlig Nigeria. Fortsatt er flere enn 200 skolebarn bortført av væpnede grupper i landet, over seks år etter at 276 jenter ble bortført av Boko Haram i Chibok. Den militante gruppen, hvis navn betyr «Vestlig utdanning er synd», har også angrepet skoler i nabolandet Niger. I år har ti skoler blitt angrepet og 200 skoler har blitt skadet på forskjellige vis, sier Stefano Savi i Unicef Niger.

- Angrep på skoler, studenter og lærere er en trussel mot fremtiden deres. Uten tilgang til utdanning, vil en generasjon av barn som vokser opp i konfliktområder miste ferdighetene de trenger for å kunne bidra i samfunnet sitt. Det vil også ha store konsekvenser for den alvorlige situasjonen i Niger, sier han.