NUPI-forsker: Norge må forberede seg

Allerede signalene fra behandlingen av Globaliseringsmeldingen tidligere i år viste retningen: Selv om Norge fortsetter å forsvare sine defensive interesser, som fortsatt mulighet for høy areal- og dyrestøtte og unntak for sensitive produkter, går det generelt mot liberalisering.

Mer helhet! - Det jeg vil etterlyse er en mer helhetlig tilnærming. Hva slags landbrukspolitikk skal vi ha? Skal vi drive «grønnvasking» av støtteordningene, det vil si vri dem over på støtteformer som fortsatt er lov i WTO, spør Melchior. Han mener tiden er overmoden for at Norge forbereder seg på den liberaliseringen som kommer.
- Det er landbruksbeskyttelsen som i dag gjør at Norge kommer dårlig ut på «Commitment to Development-indeksen (CDI), der 21 land rangeres etter «utviklingsvennlighet», sier Melchior.

Var versting. Tidlig på 1980-tallet var Norge en «versting» når det gjaldt import av tekstilvarer og klær fra u-land, med regler som ga vesteuropeiske land fordeler framfor utviklingsland. I dag har Norge fjernet kvotene på tekstilvarer, og har nulltoll på industrivarer med unntak av klær og noen tekstilvarer. Innen landbruk har Norge et liberalt regime for tropiske varer som er viktige for utviklingsland, som kaffe og te. Men for eksempelvis kjøtt, en del grønnsaker og kornerstatninger har en del utviklingsland klare eksportinteresser, og hindres av norske restriksjoner. Dette gjelder ikke de fattigste landene, som har toll- og kvotefri adgang for alle varer, men land som Brasil og Argentina.

Særordninger forsvinner. Det hersker betydelig uenighet i fagmiljøene om hvem som kommer til å tjene på den foreslåtte liberaliseringen av landbruket i WTO. De fattigste landene nyter i stor grad godt av særordninger, men verdien av slike ordninger reduseres når handelen generelt liberaliseres.
- Det er for tidlig å si hvordan dette slår ut før man ser mer konkrete resultater av forhandlingene, sier Melchior.