Reiser til Maldivene og kjøp av en fjellhytte ved idylliske Synnfjell er del av tiltalen mot direktøren i analyseforetaket Rhipto, som har mottatt millioner av norske bistandskroner de siste årene.

Økokrim tar ut tiltale mot konsulent-topp: bistandsmidler skal ha blitt brukt på eksotiske reiser og fjellhytte

Økokrim tar ut tiltale mot direktøren i det Lillehammer-baserte analyseforetaket Rhipto for grovt bedrageri av nærmere 48 millioner kroner. Pengene ble gitt i offentlig tilskudd av UD og KLD. Økokrim mener blant annet at ni millioner bistandskroner ble brukt på eksotiske reiser, våpen, biler, samt en hytte på fjellet. Tiltaltes advokat avviser anklagene.

Publisert Oppdatert

– Denne type kriminalitet bidrar til å undergrave bistandsarbeidet i Norge og svekke vårt tillitsbaserte system, sier statsadvokat Henrik Horn til Panorama.

I oktober 2021 avslørte Filter Nyheter at «Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses» var under gransking av både Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) for mulig misbruk av norske bistandskroner. Foreningen hadde fått utbetalt nesten 56 millioner kroner i offentlig tilskudd mellom 2014 og 2021.

I januar 2022 ble Rhipto-sjefen arrestert på vei inn til et møte i KLD. Og nå er han og en annen tidligere ansatt tiltalt for grovt bedrageri og medvirkning til dette. 

Økokrim mener de to mennene har vært sammen om forholdene. Direktøren er tiltalt for to grove bedragerier, forsøk på grovt bedrageri, hvitvasking og dokumentfalsk. Tiltalebeslutningen mot den medtiltalte gjelder medvirkning til grovt bedrageri.

Økokrim mener bedrageriet har hatt «et systematisk preg».

«Grovt bedrageri»

– Tilskudd og støtte fra det offentlige gis gjennom et tillitsbasert system og er i svært mange tilfeller basert på opplysninger fra mottakerne. Vi mener at de tiltalte grovt har misbrukt dette systemet, og bedratt fellesskapet for betydelige summer, sier Horn.

Han mener at de to tiltalte bevisst villedet UD og KLD om bruken av pengene departementene hadde gitt i tilskudd. I den mest alvorlige delen av tiltalen anklages Rhipto-direktøren for å ha misligholdt nesten 48 millioner bistandskroner.

– Mye av pengene ble brukt på privat forbruk, for eksempel på eksotiske reiser til Maldivene, på våpen og en hytte til 3,8 millioner kroner. Vi fant også at rundt 600 000 kroner var brukt på mange og kostbare kniver, sier statsadvokat Henrik Horn til Panorama.

I tillegg er direktøren tiltalt for forsøk på bedrageri av 29 millioner kroner. Disse pengene skulle blant annet bidra til å bekjempe organisert kriminalitet gjennom prosjektet «Prevention of organized crime and illegal trade and prevention of radicalization» som Rhipto søkte om støtte til for perioden 2021–24.

Med de offentlige tilskuddene fra UD skulle foreningens direktør og hans ansatte blant annet utarbeide analyser av terrorgrupper som al-Shabaab og Islamsk Stat (IS). Pengene fra KLD skulle bidra til kapasitetsbygging i utviklingsland og bekjempe ulovlig hogst av regnskog gjennom milliardsatsingen Det norske klima- og skoginitiativet.

Men som styreformann i Rhipto skal direktøren ifølge Økokrim ha gitt begge departementer «uriktige og villedende opplysninger om kostnader».

I tiltalen står det blant annet at bedrageriet er grovt fordi det har ført til «betydelig økonomisk skade», fordi det pågått over lengre tid og er begått av flere personer. Økokrim påpeker også at det er utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon.

600.000 på dyre kniver

– De tiltalte ga UD og KLD prosjektregnskaper og annen informasjon som viste at pengene Rhipto hadde fått utbetalt var brukt i henhold til avtalen. Men mye var ikke brukt i det hele tatt og mye ble brukt på privat forbruk. For eksempel på eksotiske reiser til Maldivene, på våpen, samt en hytte til 3,8 millioner kroner. Vi har også avdekket at rundt 600.000 kroner var brukt på mange og kostbare kniver, sier Horn. 

 Statsadvokaten mener hyttekjøpet også er en gjennomført hvitvaskingshandling.

– Vi mener at en del av pengene fra bedrageriet ble gjort om til noe annet – i dette tilfellet en hytte. I strafferetten omtaler man det som selvvasking, altså en form for hvitvasking, sier statsadvokat Horn.

Den medtiltalte har ifølge Økokrim hatt en mer tilbaketrukket rolle.

– Han har etter vår mening vært klar over hva som har foregått og unnlatt å gjøre noe med det, sier Horn.

– Kunne ha oppdaget forholdene tidligere

Statsadvokaten mener at strengere kontrollrutiner i UD og KLD kunne ha bidratt til at bedrageriet hadde blitt oppdaget på et mye tidligere stadie.

Dette er Rhipto-saken:

  • I oktober 2021 avslørte Filter nyheter at både Klima- og miljødepartementet (KLD) og  Utenriksdepartementet (UD) hadde igangsatt gransking av den Brønnøysund-registrerte foreningen Rhipto Rapid Response – Norwegian Center For Global Analyses grunnet frykt for misbruk av offentlige tilskudd.
  • Rhipto, som i Enhetsregisteret er oppført som en forening med adresse på Lillehammer, har siden 2014 mottatt 56,9 millioner kroner i statlige tilskudd. Rhipto har levert analyser og rapporter til UD og KLD, som ifølge Rhiptos leder har hatt stor innvirkning internasjonalt, inkludert bidrag til FNs sikkerhetsråds resolusjoner.
  • Granskingen ble iverksatt etter at det ble oppdaget at Rhipto satt igjen med ubrukte midler samtidig som det ble rapportert om høy aktivitet under pandemien. Som et resultat av funnene i granskningen, har UD og KLD krevd at deler av tilskuddene tilbakebetales.
  • UD og KLD anmeldte Rhipto til Økokrim 27. september 2021. Foreningens leder ble pågrepet 12. januar 2022. Nå tar Økokrim ut tiltale mot Rhipto-sjefen og en tidligere ansatt.

– Mitt oppfatning er at både UD og KLD kunne ha oppdaget forholdene tidligere. Systemet er i veldig stor grad tillitsbasert. Man kunne sett for en seg et system hvor departementene hadde tettere og mer løpende dialog med revisor og regnskapsfører. Departementene kunne også ha foretatt egne kontroller med fokus på mulig misbruk av tilskuddsmidler. Men det ville naturligvis vært mye mer arbeidskrevende, sier Horn.

– Tror du at de tiltalte hadde bestemt seg for å lure UD og KLD helt fra starten av?

– Det er et vanskelig å svare på. Men det er klart at de veldig raskt så muligheten til å få utbetalt mye mer penger enn de egentlig trengte for å levere rapportene de utarbeidet. Økokrim har ansett alle tilskuddsmidler som ble utbetalt etter den første utbetalingen under de to avtalene, og som er basert på uriktige opplysninger, som en del av bedrageriet, sier Horn.

– Undergraver bistandsarbeidet

Statsadvokat Horn sier til Panorama at han ikke kjenner til noen lignende saker der påtalemyndigheten har tatt ut tiltale på grunnlag av det de mener er et systematisk bedrageri av flere titalls millioner bistandskroner.

– Sånn sett er dette en uvanlig sak, sier Horn.

Han forteller det har vært en omfattende etterforskning, som i stor grad har basert seg på dokumenter. Men det har også vært gjort avhør av blant annet ansatte i UD og KLD. Ifølge  Horn har tiltalte og medtiltalte «delvis medvirket til oppklaring av saken».

– Økokrim har hatt et avhør med hver av dem, men de ønsket ikke å delta da vi ba om et sluttavhør, sier Horn.

UD: Har nulltoleranse

UD og KLD fikk våren 2021 mistanke om at Rhipto ikke hadde overholdt tilskuddsavtalene, ifølge en pressemelding fra regjeringen. Etter et innledende tilsynsarbeid, anmeldte de to departementene Rhipto til Økokrim i september 2021.

– Det hører til sjeldenhetene at UD anmelder tilskuddsmottakere. UD har nulltoleranse for økonomiske misligheter og vi er glade for at Økokrim har fulgt opp vår anmeldelse. UD vil også fremme krav om erstatning, sier Margit Tveiten, kontrolldirektør i UD.

Kontrolldirektør i Klima- og miljødepartementet, Einar Døssland, sier i en uttalelse at det er svært viktig at bistandspenger brukes i tråd med inngåtte avtaler, og at myndighetene avdekker og følger opp dersom midler blir underslått og misbrukt. 

– Klima- og miljødepartementet er derfor fornøyd med at Økokrim besluttet å ta ut tiltale i saken, sier Døssland.

Avviser anklagene

– Min klient avviser fullstendig beskyldninger om bedrageri, sier den hovedtiltaltes advokat Fredrik Berg til Panorama.

Han har ikke ønsket å stille til intervju, men har bedt om å få oversendt Panoramas spørsmål skriftlig. Spørsmålene er ikke besvart, men i en e-post skriver advokaten at «UD og KLD har bestilt og fått levert et omfattende arbeid av høy kvalitet».

– Programmene var operativt rettet i nært samarbeid med FN og INTERPOL. Dette gjenspeiles i kostnadene. På denne bakgrunnen er beskyldningene om at departementene skulle være bedratt feil. Våre bevis til støtte for dette vil vi fremme for retten. Utover dette ønsker verken vi eller vår klient å kommentere, sier Berg.

Panorama har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med den medtiltaltes advokat, Rasmus Woxholt, men han har ikke besvart henvendelsene om tiltalen. Strafferammen for grovt bedrageri er inntil seks års fengsel. Saken er berammet til 6. mai.

Powered by Labrador CMS