Samarbeid for bedre løsninger og styrket tillit
MENINGER: Selv om myndighetene i alle land har ansvaret for å oppnå bærekraftsmålene, klarer de ikke å finne alle løsningene alene. Hva skal til for å få til god nok medvirkning og samarbeid med andre samfunnsaktører?
Å oppnå bærekraftsmålene handler aldri om å følge en enkel gitt oppskrift. Det handler om å løse kompliserte floker, mobilisere enorme ressurser, navigere i vanskelig politisk terreng - og foreta avveininger som kan være krevende og skape konflikter.
Som del av Agenda 2030 ligger derfor en erkjennelse av at dialogen med sivilsamfunnet, næringsliv og fagbevegelse må være solid og forpliktende.
Et godt samarbeid og en god dialog om hvordan man når bærekraftsmålene stopper ikke ved tilstrekkelig informasjonsutveksling. Det handler vel så mye om prosessen og om å skape rom for reell medvirkning. Det handler om å investere i tillit, etablere avklart rolleforståelse og om å bygge gode arbeidsfellesskap.
Samtidig vet vi at både tilliten og forutsetningene for et godt samarbeid mellom myndigheter og andre aktører er under stort press i svært mange land. Rommet for sivilsamfunnet er flere steder sterkt begrenset og nasjonale kriser tar fokuset bort fra god planlegging og prosess.
Hva skal til for å lykkes i arbeidet for god medvirkning av ulike grupper under ofte svært krevende forhold?
En nyutviklet veileder
For å bidra til de nasjonale prosessene har Oslo Governance Centre i FNs utviklingsprogram (UNDP) utviklet en veileder som skal tilby myndigheter og ikke-statlige aktører konkrete råd om hvordan de kan forbedre og fordype samarbeid og medvirkning. Veilederen er utviklet i samarbeid med FNs avdeling for sosiale og økonomiske spørsmål (UNDESA) og med avgjørende medvirkning fra en ekspertgruppe der blant annet Forum for Utvikling og Miljø deltok.
Gode prosesser sikrer deltakelse fra alle berørte, reell medvirkning og påvirkning på sluttresultatet, og danner grunnlag for tydelig ansvarliggjøring av myndigheter. Veilederen foreslår metoder for å ettergå om deltakelsen er god og bred nok, om den er åpen og forutsigbar nok og om den gir anledning for ulike samfunnsaktører å forstå hvordan deres bidrag blir brukt og hvorfor.
Veilederen bygger dermed på tre prinsipper for godt styresett og menneskerettigheter: inkludering (ikke-diskriminering og tilgjengelighet); deltagelse (tilgang til informasjon og påvirkning i beslutningsprosesser); og ansvarliggjøring (gjennomsiktighet og lydhørhet).
Å analysere medvirkning i prosesser med disse prinsippene som grunnlag, åpner for å se nyansene i hva som fungerer godt og hva som må forbedres. En prosess kan for eksempel være svak på inkludering hvis bare en liten gruppe får invitasjon til å si hva de mener, samtidig som den kan være god på deltagelse hvis den ivaretar ulike aktører sine behov for informasjon om prosessen og gir alle god nok tid til å gi grundige innspill og kommentarer.
Flere land har allerede tatt dette verktøyet i bruk. For eksempel i Kamerun bruker myndighetene det til utvikling av sin nye nasjonale utviklingsstrategi og til deres rapportering på arbeidet med bærekraftsmålene til FN (VNR) i 2022. Sivilsamfunnet er aktive i prosessen og UNDP er med som tilrettelegger.
Deltok og bidro med norske erfaringer
I utviklingen av veilederen deltok Forum for Utvikling og Miljø med norske erfaringer fra deltakelse i beslutningsprosesser. Norge har en sterk tradisjon for å tilrettelegge for bred medvirkning gjennom høringsprosesser og konsultasjonsordninger, enten det er i regi av utøvende eller lovgivende makt. Det er også lovende å se hvordan Regjeringen har latt seg inspirere av hvordan andre land gjør dette.
I fjor presenterte Finland sin frivillige gjennomgang av arbeidet med bærekraftsmålene (VNR) for FN, der ikke-statlige aktører fikk delta med sine egne vurderinger og sine innspill til den offisielle rapporten. Denne modellen har Norge valgt å følge for sin VNR som presenteres under FNs Høynivåforum for bærekraftsmålene i juli.
Denne type deltakelse i beslutningsprosesser og rapportering trenger vi mer av, og veilederen vi har utviklet viser at det alltid er rom for forbedringer. Samarbeid er ikke noe man etablerer, det er noe man stadig må utvikle. Regjeringen har varslet en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene før sommerferien. Det er en gyllen mulighet for myndighetene til å legge til rette for sterkere mekanismer for inkludering, deltakelse og ansvarliggjøring. Agenda 2030 omfatter alle land, og prinsippet om å arbeide for en forbedring og fordypning av samarbeidet mellom myndigheter og ikke-statlige aktører gjelder alle.
For å svare på den pågående krisen og for å redusere konsekvensene av fremtidige kriser, bør alle land ha en tilnærming der hele samfunnet får være med å finne løsningene. I en tid der responsen på pandemien har satt tilliten mellom innbyggere og myndigheter i spill i mange land, er dette særlig viktig å ikke miste av syne. Veilederen vi har utviklet sammen, bruker prinsipper fra 2030-agendaen for å gjøre deltakelse og medvirkning meningsfull og gjennomførbar.
Vi håper så mange land som mulig vil bruke veilederen som et verktøy - for uten god medvirkning så finner vi ikke de beste løsningene.
