Sterk apartheid-klassiker

Omsider er Athol Fugards roman «Tsotsi» kommet på norsk. Fugard står sentralt blant Sør-Afrikas samtidsforfattere, og handlingen i denne boka er lagt til 1950-tallet. Dermed blir vi trukket inn i apartheidtidas beinharde og ydmykende virkelighet. Sett i perspektiv i forhold til dagens Sør-Afrika gir det et bilde på hvor mye som faktisk har skjedd i landet, etter at Nelson Mandela vandret ut av fengselsporten og det store forsoningsprosjektet ble født.
Handlingen i boka er mørk, selv om den ikke er uten ømme snarvisitter. Vi befinner oss i Soweto den gangen bydelen var et oppsamlingssted for fattigfolk som stadig ble trakassert, utsatt for politivold, forakt og andre maktovergrep.
Tsotsi er hardt preget av elendigheten. Han leder en gjeng på fire gutter som kaster seg over uskyldige ofre, raner og mishandler dem. Gjengen er uten skrupler. De trekkes inn i en voldsspiral som ikke slipper taket. Vi følger dem gjennom trange smug, inn i falleferdige hytter, omgitt av søppel, fyll og raseri.
Så en dag får Tsotsi en eske av en kvinne han ikke kjenner og aldri kommer til å se igjen. I esken ligger et nyfødt barn. Dette snur opp ned på Tsotsis tilværelse. Han gjemmer først barnet i noen ruiner, men skritt for skritt følger vi gjenglederen som må skaffe mat og ly for et annet menneskeliv. Vevd inn i denne historien får vi vite mer om hans kamerater og deres røffe oppvekst og snevre framtidsutsikter. Tsotsi ser også sin egen barndom i glimt han har forsøkt å glemme. For eksempel en mor som ble borte. Han har til og med klart å utslette sin egen identitet og fortrengt sitt egentlige navn. Barnet har åpnet for noe han har forsøkt å kapsle inn. Tsotsi gir den lille gutten sitt eget navn - David.
Men: Slutten på boka er verken lykkelig eller sentimental.
Det ble skrevet mange bøker under apartheid-tida i Sør-Afrika. Boka om Tsotsi regnes som en klassiker. Det var nesten en tilfeldighet at den overhodet kom ut. Fugard var bare 27 år da han begynte å skrive på den - og det gjorde han på en båttur fra London til Cape Town. Selv var han ikke helt fornøyd med manuskriptet, og det ble liggende i en reiseveske. Så ble det glemt. På slutten av 1970-tallet fant noen forskere boka i arkivet til National English Literary Museum i Grahamstown i Sør-Afrika. Først da kom den ut.
Siden ble den også film. I mars i fjor fikk filmen Oscar for beste utenlandske film.