Sydnes vil prioritere færre land

Tallet på prioriterte samarbeidsland – som heretter skal gå under den gamle betegnelsen hovedsamarbeidsland – blir trolig redusert med rundt en tredel, fra 11 i dag til sju-åtte i fremtiden.

Utviklingsministeren holder foreløpig kortene tett inntil brystet når det gjelder hvilke land som vil rykke nedover på prioriteringslista.
- Vi holder på med en kritisk gjennomgang av bistanden til alle samarbeidslandene, sier hun til Bistandsaktuelt.

Spekulasjoner. Tre betingelser må oppfylles for de «nye» hovedsamarbeidslandene:
• De skal høre til i gruppen av minst utviklede land (MUL).
• Landene må demonstrere en klar politisk vilje til å utvikle demokrati og godt styresett.
• Den norske bistanden må ha en merverdi i forhold til multilateral og annen bistand.
Det spekuleres allerede friskt i bistandsmiljøet rundt hvilke land som ryker ut. Nicaragua regnes av mange som en av «taperne».
- Vi legger ikke skjul på at vi i lang tid har vært misfornøyd med utviklingen der, sier Sydnes.
Også samarbeidet med Tanzania og Zambia kan bli redusert. Flere rapporter har vist at 40 år med bistand har hatt temmelig svak effekt, og i en evaluering av den norske bistanden anbefaler Verdensbanken drastiske kutt i støtten til disse landene. På den annen side er disse landene blant dem Norge har lengst bistandserfaring med.

Viktig å premiere. - Flere er kritiske til at land som ikke er «flinke» nok skal straffes med å få mindre bistand?
- Det viktige er å ikke straffe land som viser fremgang, men heller premiere dem, repliserer Sydnes. - På nittitallet var det flere afrikanske land som opplevde en nedgang i bistanden når utviklingen begynte å gå fremover. Verdensbanken har påpekt at dette er en helt feil strategi fra giverne, tillegger hun.
- Regjeringen vil legge større vekt på internasjonale prioriteringer i utviklingsarbeidet framover. Betyr dette at institusjoner som Verdensbanken og FN i større grad vil sette dagsorden for norsk utviklingspolitikk?
- Jeg synes dette er en kunstig problemstilling. Vi har stor innflytelse i de internasjonale institusjonene. Det som slår meg nå er at det er mye større enighet internasjonalt om hva som er det viktigste målene i utviklingsarbeidet, og hva som er forutsetningene for å lykkes. Det betyr også at det er langt færre unnskyldninger for ikke å øke bistanden. Det gjelder både oss og andre land.
- Vi ligger nå etter Sverige og Danmark i bistandsvolum. Når vil Norge nå målet om å gi én prosent av brutto nasjonalinntekt i bistand?
- Så fort som mulig. Vi skal øke bistanden jevnt og trutt, lover utviklingsministeren.

Powered by Labrador CMS