UD tenker nytt om fred
Nå skal det bli slutt på at diplomater og bistandsarbeidere sitter på hver sin tue i det konfliktfylte Afrika. Diplomati og bistandsaktører må jobbe bedre og tettere sammen for å fremme fred og stabilitet, mener en gruppe i Utenriksdepartementet.
Arbeidet bygger på plattformen utenriksminister Thorbjørn Jaglands utarbeidet for Norges arbeid i Sikkerhetsrådet i november i fjor.
- Vi har sett nærmere på muligheten for en bedre integrering av norsk kortsiktig og langsiktig innsats gjennom regionale strategier for fredsbygging, sier ekspedisjonssjef Bjørn Skogmo i Utenriksdepartementet. Han viser til at saken er høyaktuell, siden Norge, gjennom sin deltakelse i FNs sikkerhetsråd, uansett er nødt til å ta løpende standpunkter i en rekke saker som er knyttet til krig, konflikter og fredsbyggende tiltak i området.
Viktige innspill. Norsk politikk overfor Vest-Afrika og Great Lakes-regionen har vært de første oppgavene for arbeidsgruppa, som vil gi viktige innspill for Norges arbeid i Sikkerhetsrådet, samt for Norges øvrige engasjement gjennom bistandssamarbeidet, frivillige organisasjoner og det multilaterale systemet.
I Vest-Afrika er det Sierra Leone, Liberia og Guinea som har stått i Sikkerhetsrådets fokus med problemer knyttet til opprørsgrupper, vold og ustabilitet. I fjor mottok Sierra Leone 77 millioner kroner i norsk humanitær bistand. I denne regionen ser arbeidsgruppen blant annet på mulighetene av å styrke den regionale samarbeidsorganisasjonen ECOWAS' arbeid for å fremme fred og stabilitet.
Partnere var i krig. På Afrikas Horn sliter to norske hovedsamarbeidsland, Etiopia og Eritrea, med ettervirkningene av en blodig og kostbar krig, og situasjonen er fortsatt spent mellom landene. Somalia er et tredje land med en ustabil og voldelig situasjon internt. Sudan er et fjerde.
Rundt De store sjøene (Great Lakes) er flere norske bistandspartnere involvert eller berørt av krigen i Kongo. Uganda og Angola har hatt en direkte rolle i krigen, mens Tanzania har måttet ta kostnadene og problemene med store flyktningestrømmer. Totalt gikk det 205 millioner kroner i norsk humanitær bistand til området, mens enda større beløp ble bevilget i langsiktig bistand.
En ganske stor giver. - Hvilke muligheter har egentlig Norge til å øve noen innflytelse på disse urolige områdene i Afrika?
- Overfor viktige områder i Afrika har Norge både vært en ganske stor donor i det langsiktige utviklingssamarbeidet og vi har vært en av de største bidragsyterne i humanitært hjelpearbeid. I tillegg har vi hatt et betydelig engasjement i å skape fred i ulike deler av verden. Sett i lys av dette mener vi at Norge kan ha noe positivt å bidra med, sier Skogmo.
Humanitært. - Vi har valgt å ta fatt på Vest-Afrika, ikke fordi det er prioritert, men fordi det har stått høyt på Sikkerhetsrådets dagsorden i de månedene vi har vært medlem. Vi har et utviklingssamarbeid med Mali. Dessuten har vi hatt et ganske betydelig humanitært engasjement for nødlidende, både i Sierra Leone og Liberia, og mer nylig i forbindelse med flyktningstrømmene til Guinea, sier Skogmo.