Uro i Zimbabwe

Utviklingen i Zimbabwe gir grunn til bekymring. Landet befinner seg i sin verste økonomiske krise siden frigjøringen - med økende fattigdom som resultat.
Spesialrådgiver Torild Skard skrev for en tid tilbake en kronikk i Bistandsaktuelt. Med utgangspunkt i erfaringene fra Vest- og Sentral-Afrika påpekte hun at etter generasjoner med kolonivelde og tiår med autoritært styre er det ikke gjort i en håndvending å etablere moderne demokrati i mange afrikanske land.
Vi gjenkjenner situasjonen fra andre land: Gjennomføringen av valg kan være vanskelig. Makthavere manipulerer for å sikre sitt eget gjenvalg. Opposisjonen er kanskje fragmentert og svak. Og det er sjelden valg fører til noe regimeskifte.
I skrivende stund vet vi fortsatt ikke når det bebudede valget blir gjennomført i Zimbabwe. Opposisjonsledere har oppfordret omverdenen til å vurdere boikott av landet dersom ikke valget blir gjennomført som planlagt.
Det som skjer i landet vanskeliggjør åpenbart gjennomføringen av et fritt og rettferdig valg. Det har også vår egen utenriksminister pekt på. I bistandssammenheng blir det fra norsk side understreket at arbeidet med menneskerettigheter og demokrati bør styrkes.
Støtte til menneskerettigheter og demokrati er viktige verktøy i langsiktig bistand. Uten et godt styresett, god forvaltning og infrastruktur, sikring av rettssamfunnet fremmes ikke en utvikling som blant annet kan bidra til å bekjempe fattigdom.
Men ikke noe demokrati er vunnet en gang for alle. Og demokrati er vanskelig. Historien er full av tilbakeslag.
Norge har reagert på situasjonen i Zimbabwe med å fryse deler av stat-til-stat bistanden. Den fattigdomsorienterte bistanden blir skjermet. Det vil ikke bli inngått nye avtaler.
Samtidig vil bistandsinnsatsen innenfor menneskerettigheter og demokrati økes. Støtten vil gå gjennom ikke-statlige kanaler - særlig frivillige organisasjoner, kirkelige nettverk og fagbevegelsen, og gå til prosjekter knyttet til valg, tiltak mot vold og tortur, sikring av barns rettigheter og tiltak rettet mot kvinner.
Det er viktig å bygge opp under slike tiltak. Samtidig vil et politisk og økonomisk sammenbrudd i Zimbabwe få alvorlige konsekvenser i en region som er nok utsatt fra før. Noe må gjøres med landreformen for å skape langsiktig utvikling. Slike initiativ vil bli tatt etter valget. Gjennom FN-systemet må reformprosessen komme tilbake i et spor som giverlandene kan støtte.
TB