Mislykket satsing på demokratibygging
Norske politiske partier fikk millioner for å styrke demokratiene i fattige land, blant annet gjennom å holde seminarer. Evaluering viser at det ikke har hatt langsiktig virkning.
Partiene på Stortinget ønsket å bidra til styrket demokrati i utviklingsland. Men politikerne var ikke interessert i å hente råd fra erfarne bistandsmiljøer. Norske politikere mente de kunne gi partnere i Sør inspirasjon og innsikt i nye (norske) måter å gjøre ting på. I løpet av nesten sju år ble det arrangert mange demokratiseminarer rundt om i verden – betalt av norske skatteytere, totalt 47 millioner kroner.
Norsk senter for demokratistøtte (NSD) ble etablert i 2002 for å finansiere demokratiutviklingsprosjekter som partiene på Stortinget tok initiativ til. Etter negativ medieomtale i både Vårt Land og Dagens Næringsliv ble senteret stengt i fjor av utviklingsminister Erik Solheim. Evalueringsavdelingen i Norad var allerede i gang med å evaluere virksomheten. Stortinget ønsker nå å etablere et nytt støtteprogram og skal hente lærdom fra den ferske evalueringen.
Uten betydning
”Det er lite som tyder på at NDS-prosjekter har hatt stor vedvarende betydning for demokratiutviklingen i partnerorganisasjoner, for ikke å si på samfunnsnivå, i de landene der de har vært gjennomført,” heter det i rapporten utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Dette mener forskerne var å forvente tatt i betraktning andre lands erfaringer med lignende tiltak.
Evalueringen påpeker at i NSD finansierte mange forprosjekter, men at relativt få ble til samarbeidsprosjekter. De noterer også at administrasjonskostnadene på 15 prosent er høyere enn det som ellers er akseptert for offentlig støttede bistandsprosjekter. Samtidig som partiene påpeker at de fleste prosjektene hadde lave budsjetter.
Fiasko
Senteret ble aldri et sted for samlet læring og deling av erfaringer mellom de norske partiene. Det ble hva rapporten kaller ”en institusjonell fiasko”. Politikerne var ikke særlig interessert i å høre på råd fra andre og hente ekspertise fra bistandsmiljøene. Partiene samarbeidet aldri seg i mellom om prosjekter, og det ble etterhvert konkurranse mellom partiene om hvilke prosjekter som skulle få støtte. Noen i sekretariatet mente at Høyres styreleder Christian Angell prioriterte søknader fra eget parti. Angell skriver til Dagens Næringsliv:
- De styremøtene jeg ledet var det votering på en søknad. Resten ble vedtatt ved konsensus.
Gruppen som har laget evalueringen har ikke hørt snakk om misbruk eller overforbruk av penger, men det er samtidig klart at en ”betydelig del av prosjektbevilgningene er blitt brukt på reise og opphold for de norske partirepresentantene”. Det henger sammen med at seminarer var et viktig virkemiddel.
”Et annet spørsmål er om dette er en effektiv måte å bruke ressurser for å fremme demokrati”, heter det i rapporten.
I rapporten påpekes det at NSD hadde et lavt årlig budsjett på mellom fem og sju millioner kroner. Et tilsvarende svensk demokratistøtteprogram hadde det tidobbelte.
Selv om evalueringen ikke finner vedvarende spor etter stortingspartienes utviklingsarbeid, tror rapporten at partiarbeidere i Nepal har hatt utbytte av et SV-prosjekt, mens et KrF-prosjekt har ført til at en kvinnebevegelse i Kenya fikk nytt liv.
