Stadig flere skoler i skuddlinjen

– Skoler og universiteter burde være trygge og spesielt beskyttede områder. I stedet har væpnede styrker og militære grupper gjort undervisningssteder om til steder som er preget av trusler og vold, sier Diya Nijhowne, som leder the Global Coalition to Protect Education from Attack (GCPEA).

Rapporten Education under Attack 2018 viser at vold direkte rettet mot studenter, lærere og skoler har økt dramatisk i rapporteringsperioden januar 2013 til desember 2017 sammenlignet med de fem foregående årene.

– I mange tilfeller er utdanning direkte mål, som for eksempel Boko Harams angrep nord i Nigeria, og Talibans angrep på jenteskoler i Afghanistan. I andre tilfeller har du krigføring der skoler og elever ikke beskyttes tilstrekkelig, forklarer Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Går i feil retning

Redd Barna er en del av den globale koalisjonen som skal beskytte skoler og utdanning mot angrep. Generalsekretæren er bekymret over utviklingen.

– Det er nedslående at det ikke går i riktig retning. Økningen skyldes delvis at vi er blitt bedre på rapportering, men det er også en reell økning. Og det har kommet til nye land som er rammet av krig, som for eksempel Jemen, sier Wang.

Dette er noen av funnene fra rapporten Education under Attack 2018, som dekker perioden 2013-2017:

• I løpet av fem år var det mer enn 12.700 angrep på utdannings-institusjoner
• Mer enn 21.000 elever og lærere ble rammet av disse angrepene.
• 41 land opplevde minst fem angrep mot utdanning, inkludert minst ett forsettlig eller dødelig. Dette er elleve flere land enn i forrige femårsperiode.
• De ni verste landene opplevde mer enn tusen angrep på skoler, lærere og elever.
• Angrep mot skoler var mest vanlig i DR Kongo, Palestina, Nigeria og Jemen
• Angrep direkte rettet mot elever og lærere var mest vanlig i Afghanistan, Palestina, Nigeria og Filippinene.
• I 16 av landene som omtales i rapporten dokumenteres tilfeller hvor barn er blitt rekruttert som barnesoldater av væpnede grupper.
• I 17 av landene i rapporten dokumenteres det at væpnede grupper har seksuelt misbrukt eller voldtatt jenter på eller i nærheten av skolen.

Mister mer enn skolegang

Det at barn mister viktig skolegang er ille i seg selv, understreker Redd Barnas leder. I tillegg har angrep på skoler en rekke andre omliggende konsekvenser, som også omtales i rapporten fra GCPEA.

– Det kan være at jenter blir utnyttet seksuelt eller at elever blir rekruttert som barnesoldater. Etterhvert tør ikke foreldrene å sende barna sine på skolen, og for jentene ender det ofte med at antallet barneekteskap øker, forteller Tove Wang.

Rapporten viser til flere tilfeller hvor væpnede grupper har seksuelt misbrukt eller voldtatt jenter på eller i nærheten av skolen. Et eksempel er hentet fra DR Kongo, der væpnede militser kidnappet åtte jenter fra en grunnskole og voldtok dem over en tre måneders periode.

I 18 av 28 land som omtales i rapporten har jenter og kvinner blitt angrepet på grunn av kjønn. For eksempel var en fjerdedel av de rapporterte angrepene mot skoler i Afghanistan rettet mot jenteskoler.

Mer brutal krigføring

– Hvorfor blir flere skoler og skoleelever angrepet nå enn tidligere?

– Krigføringen er blitt mer brutal og massiv. Rakettangrep og teppebombing ødelegger infrastruktur, inkludert skoler. Og krigføringen foregår mye mer enn før i tettbygde strøk, på lekeplasser, skoler og andre steder barn oppholder seg. Barn er langt mer utsatt i krig i dag enn for 30-40 år siden, da de var til dels beskyttet – det er ikke lenger egne «krigssoner», som tidligere, forklarer Redd Barnas generalsekretær.

Det virker også som krigførende parter har mindre respekt for internasjonale konvensjoner, mener hun.

– Konvensjoner som skulle sørge for at kriger til en viss grad var regulert blir ikke lenger fulgt. Det ser du også når det gjelder angrep på sykehus og helsearbeidere. Skoler er også strategiske mål for de som ønsker å destabilisere en stat. Skoler er jo et symbol på stabilitet og utvikling, og de er ofte statsdrevet. Og skoler er mål som rammer mange.

Mer enn 1500 skoler og universiteter i Jemen ble i løpet av de siste fem årene bombet eller ødelagt på grunn av flyangrep og bakkekamper. Eller skolene er blitt brukt av militære, viser rapporten «Education under Attack» videre.

I Syria var det minst 650 angrep på skoler, mens i Filippinene har væpnede grupper truet eller trakassert minst 1000 studenter og lærere. Kasai-regionen i DR Kongo og Vestbredden og Gaza-stripen er andre områder som trekkes frem i det dystre regnskapet.

– Det skjer til og med i vårt «nærområde». Det var overraskende å høre at i Ukraina er mer enn 700 skoler ødelagt, sier Wang.

«Safe School Declaration»

– Hva er det viktigste man kan gjøre for endre denne trenden?

– Det er kjempeviktig å rapportere og dokumentere systematisk. Også viktig at vi fortsetter å levere det vi kan av utdanningstilbud for barn i krig og konflikt og barn på flukt. Og vi må tilrettelegge utdanning slik at den ikke underbygger konflikt, men snarere fokuserer konfliktløsning, sier Tove Wang

På pluss-siden trekker hun fram at 74 land i løpet av kort tid har signert en «Safe School Declaration», som ble lansert i 2015 etter initiativ fra Norge og Argentina.

– Dette er en ny deklarasjon som foreløpig har begrenset effekt. Den virker kanskje best overfor myndigheter, som for eksempel har skrevet under på at de ikke skal bruke skoler til militære lagre eller som militære baser, forklarer Redd Barna-lederen.

Hun mener det er vanskeligere å bruke deklarasjonen overfor andre militære grupperinger. Men det har faktisk skjedd, for eksempel i DR Kongo, et av de verste landene når det gjelder angrep mot skoler.

– På en av skolene der klarte skoleledelsen å avvise en militær gruppering og nektet dem å bruke skolens lokaler til militære formål, basert på Safe School-deklarasjonen.

– Det er svært positivt at 74 land har signert Safe Schools-deklarasjonen på så kort tid. Det må lede til mer beskyttelse på bakken, men vil ta tid, avslutter Redd Barnas Tove Wang.

Rapporten «Education under attack 2018» lanseres i Oslo 14. mai