Valget i USA: Dette må du vite

Viktigst for president Donald Trump – og for verden utenom USA – er valget til Kongressen. Alle 435 medlemmer av Representantenes hus og 35 av 100 medlemmer av Senatet står på valg.

I øyeblikket har Trumps parti Republikanerne et knapt flertall i begge kamre – 218 av 435 mandater i Representantenes hus og 53 av 100 mandater i Senatet. Dermed har ikke partiet mye å gå på, og flertallet i begge kamre kan vippe på én kveld 3. november.

Fra senatorer til skolestyrer

Medlemmer av Representantenes hus velges fra enmannskretser rundt om i USA til toårsperioder. Hver delstat har minst én krets, deretter fordeles de ut fra folketall. California, USAs mest folkerike delstat, har 52 representanter, mens seks delstater kun har én.

Senatorer velges fra en hel delstat til seksårsperioder. I utgangspunktet skal en tredel av Senatet være på valg annethvert år, samt at det pleier å være ett eller to suppleringsvalg. I år er mandatene som ble valgt inn i 2020, på gjenvalg, samt to mandater som var på valg i 2022.

I tillegg til kongressvalgene er en lang rekke poster på delstats- og kommunenivå på valg. Viktigst blant disse er guvernørvalgene i hele 36 av USAs 50 delstater, men også valgene på justis- og finansministre, ordførere, skolestyrer og mye mer har stor innvirkning på amerikanernes hverdag.

Bensinpris foran alt

Presidenten har rukket å gjøre seg imponerende upopulær. 19. oktober slapp Reuters og Ipsos en ny meningsmåling som viser at kun 31 prosent av de spurte amerikanerne synes han gjør en god jobb. Hele 66 prosent synes han gjør en dårlig jobb. Det som ligger i bunn, er ofte, for å bruke Clinton-rådgiveren James Carvilles ord fra valgkampen i 1992, «The economy, stupid».

Mange amerikanere er særlig lite imponert over Iran-krigen, som har sendt drivstoffprisene i taket i USA. Oversikten til AAA , det amerikanske svaret på Naf, viser at prisene på diesel per hadde steget fra 3,63 dollar til 6,31 dollar per gallon i slutten av forrige uke. En dollar tilsvarer rundt 9,35 kroner og 1 gallon om lag 3,79 liter.

Gjør man regnestykket, er prisen fortsatt langt lavere enn i Norge, men økningen smerter fortsatt for bilavhengige amerikanere – særlig når den skyldes en krig få støtter i utgangspunktet. En meningsmåling fra CNN og SSRS i september viste at kun 26 prosent av velgerne synes Trump håndterer krigen i Iran godt.

Temperaturmåler

Andre temaer som bekymrer amerikanere flest, er blant annet priser og økonomiens tilstand generelt, helsevesen, kriminalitet, innvandringspolitikk og korrupsjon, skriver NBC. Mange demokratiske velgere er dessuten opprørt over oppførselen til innvandringspolitiet Ice, som har vært involvert i en rekke skytinger – hvorav to med dødelig utfall – det siste året. Flere pågrepne har dessuten dødd i Ices varetekt.

Selv om Trump ikke er på valg, påvirker en sittende presidents oppslutning alltid deres parti i Kongressen. Presidentens parti pleier å gå tilbake i mellomvalg, men hvor mye de går tilbake, ses på som en slags temperaturmåler for hva amerikanerne synes om presidentens politikk, slik svenske TT beskriver det.

I 2022 mistet Demokratene flertallet i Representantenes hus, mens demokraten Joe Biden var presidenten, i 2018 gjorde Republikanerne det samme under Donald Trump. Sist et parti gikk fram i begge kamre i et mellomvalg, var i 2002 – da George W. Bush nøt skyhøy oppslutning for sin håndtering av 11. september-angrepene året før.

Går hardt utover styringsevnen

Om Demokratene får flertall i ett eller begge av kongressens kamre, vil det gå hardt utover Trumps styringsevne. Samlinger av meningsmålinger hos blant annet Realclearpolitics viser at et demokratisk flertall i Representantenes hus er nesten helt sikkert. Representantenes hus kan sette i gang granskning av Trump-administrasjonens ulike ministre og embetsfolk, samt av Trumps politikk. Et flertall i Representantenes hus kan også sette i gang riksrettsprosess mot Trump selv.

Denne prosessen vil i så fall fortsette i Senatet, der det er mindre klart hvem som får flertall. Om Demokratene får flertall i Senatet, kan de også blokkere Trumps utnevnelser av dommere, ministre og embetsmenn – som må godkjennes av Senatet.

Selv om Trump i stor grad benytter seg av presidentordrer for å styre USA, er han forpliktet til å få Kongressens godkjenning når det gjelder blant annet finansiering av staten. Dessuten er presidentordrer mindre holdbare og kan annulleres av rettsvesenet – som blant annet har skjedd med Trumps innføring av straffetoll.