Varslet i FN-organisasjonen UNDP – fikk sparken

I en serie artikler fokuserer Panorama på hvordan norske organisasjoner håndterer varsler-saker. Hvordan er prosedyrene for å håndtere varsling, og hva slags beskyttelse har varslerne?

De samme diskusjonene foregår i og rundt FN-institusjonene som mottar store beløp fra Norge hvert år. Og en som vet mer om dette enn han noen ganger ønsket å få vite, er tidligere UNDP-ansatt John O’Brien fra New Zealand.

Den erfarne konsulenten begynte å jobbe i FNs utviklingsorganisasjon UNDP i 2009. Han var rådgiver på fagfeltet klima, og hadde spesielt ansvar for Russland og Ukraina.

Prosjektene inkluderte land som Moldova, Romania, Belarus, Tyrkia, Romania, Serbia, Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan.

Han skulle både skaffe finansiering til prosjekter innen fornybar energi, energieffektivisering og miljøvennlig transport under Global Environment Facility (GEF) og Green Climate Fund (GCF). Og han skulle se til at ting gikk riktig for seg.

– Ofte møter vi ledere for disse prosjektene som har vokst opp i land som er gjennomsyret av korrupsjon, sier John O'Brien.

– Det kulturelle problemet her består i at altfor mange har lært seg til at dersom du oppdager noe som kan se ut som korrupsjon, er det best å holde munn og se en annen vei. Om du hever stemmen, er det fare for at du selv får problemer. Av denne grunn opptrer mange av de ansatte som strutsen: de stikker hodet i sanden, oppsummerer han.

O'Brien klarte imidlertid ikke holde munn. Han så for mange eksempler på dårlig ledelse, inkompetanse, kryssende interesser og korrupsjon i prosjekter i landene der han jobbet.

Men det kostet dyrt å si ifra.

Piletrær i Ukraina

En historie om John O'Brien kunne startet mange ulike steder i en rekke land. Han rapporterte mer enn ti ulike klimarelaterte prosjekter for korrupsjon. Men la oss gå rett på sak og starte i Ukraina.

Før Russlands fullskala-invasjon i 2022 var det antakelig få lesere som kunne nok ukrainsk geografi til å forstå det innebygde problemet O’Brien satte fingeren på. I dag fremstår det opplagt.

Et prosjekt under GEF som mottok nær 5 millioner dollar skulle handle om bioenergi og natur i Ukraina. Blant annet pelletsproduksjon.

Enkelt forklart skulle man plante piletrær i Vest-Ukraina, ved byen Ivano-Frankivsk et stykke sør for Lviv.

Korrupsjon, økonomisk mislighold og seksuell trakassering topper rapporterte varslingssaker i bistanden

Dette ble regnet som et klimaprosjekt ut ifra en idé om at pellets fra disse piletrærne en gang i fremtiden kunne erstatte fossilt brennstoff.

Så sendte man pengene til en NGO i Donetsk-provinsen helt øst i Ukraina.

Avstanden er stor, mer enn tre tusen kilometer, og Donetsk er dessuten en av de første provinsene hvor Russland krenket ukrainsk territorium i mange år før fullskala-invasjonen.

O’Brien påpekte overpriset utstyr og en merkelig kontraktstildeling til en «holdningskampanje» om bioenergi som aldri hadde stått i budsjettet.

Han sa flere ganger fra om problemene.

– Det var indikasjoner på en rekke forgreninger av svindel her. I eksempelet med biopellets og piletrær, var det vanskelig å se noen klimaeffekter. Det var et par råtne piletrær. Men det var ingen pelletsproduksjon, og det var ingen plantasje.

Les også: Norads granskningssjef: – Varslere viktige for å avdekke bistandspenger på avveie

Resirkulerte rapporter

Fra Kasakhstan rapporterte John O'Brien om svindel med reiseutgifter. En studietur til Belarus i forbindelse med et energieffektiviseringsprosjekt endte med at UNDP betalte for 20 personer mens reisefølget kun besto av åtte.

I Usbekistan meldte han fra om et opplegg der UNDP ble lurt for store beløp gjennom systematisk overprising av solcellepaneler. Prosjektet ble stanset.

– Det som skjer i en del slike saker, er at det blir handlet med familie eller venner. Når man ikke har gode nok kontrollmekanismer og svært dårlig beskyttelse for varslere, er det mer eller mindre fritt frem for dem som vil utnytte systemet.

I Moskva bidro han sammen med en prosjektleder og flere andre konsulenter i et energieffektiviseringsprosjekt under GEF til å avsløre et opplegg hvor rapporter ble produsert og betalt for av UNDP, som simpelthen var gjenbruk av materiale fra helt andre programmer som russiske myndigheter drev med.

O’Brien beskriver det som et system for å hvitvaske penger og svindle donorer. Dette opplegget ble undersøkt eksternt og det ble til slutt anslått at om lag halvparten av utgiftene på snaut 8 millioner dollar var svindel.

Saken ble omtalt i Foreign policy.

En sentral person i den historien var O’Briens kollega Dmitry Ershov, en tidligere UNDP prosjektleder fra Russland. Ershov fikk ikke fornyet kontrakten sin i prosjektet etter at han allerede i 2014 meldte fra om irregulære transaksjoner og mulig korrupsjon.

I desember 2018 fikk Ershov offentlig ut for å be donorlandene holde UNDPs ledelse ansvarlige. Han mente han hadde opplevd ulovlig gjengjeldelse som varsler, og at han hadde blitt bedt om å holde munn av sine overordnede.

Nå ville Ershov at donorlandene skulle ta et oppgjør med praksisen og holde penger tilbake inntil UNDP hadde ryddet opp.

Med Ershov på sidelinjen, fortsatte O’Brien å løfte saken internt. Det ble blant annet kjøpt inn dyrt utstyr som det ikke var bruk for.

Hva skjedde så? Fikk han medalje for innsatsen med å rapportere svindel og misbruk av donorenes penger? Nei, han ble i stedet belønnet med en ny etterforskning. Av seg selv.

Før vi går dit, hvordan er det egentlig meningen at en varslingssak skal håndteres i et FN-organ? Omtrent som i Norge.

Organet som får en varslingssak i fanget skal sørge for:

• en prosess der de angivelig kritikkverdige forholdene i varslet blir undersøkt
• at varsleren blir beskyttet mot gjengjeldelse

Norges rolle

UNDP har en enhet som skal sørge for undersøkelse av varsler. Det er internrevisjonen Office of Audit and Investigations (OAI).

Internrevisjonen ble i årevis ledet av Helge Strand Østtveiten fra Norge. To ganger undersøkte hans kontor påstandene om korrupsjon i GEF-prosjektet i Moskva, og begge gangene konkluderte de med at svindel med innkjøp ikke kunne belegges med bevis. Verken O’Brien eller Ershov ble intervjuet i prosessene.

– Jeg har ikke anledning til å uttale meg om denne saken, er det eneste svaret Panorama får fra Helge Østtveiten.

Etter jobben han gjorde for UNDP, har Østtveiten rukket å bli ansatt i Norads evalueringsavdeling, for deretter å ta permisjon.

Han jobber nå som leder for revisjonsavdelingen i FNs matvareprogram WFP i Roma.

Tolv donorland skrev brev til UNDP om saken i mars 2020 og krevde fornyet etterforskning av korrupsjonsanklagene mot dette prosjektet.

Land som Danmark, Nederland og New Zealand holdt en periode tilbake penger. Men Norge landet denne gangen på en annen linje enn flere av nasjonene Norge ofte er enige med i UNDP.

– Vedrørende varslingen det vises til i 2019 valgte Norge å ikke holde igjen midler. Norge ga bidrag til Global Environment Facility (GEF) som utgjorde om lag 2 prosent av fondet, og bidraget var å anse som et kjernebidrag. Ved mistanke om mulig mislighold i organisasjoner og fond som mottar kjernebidrag, og ikke prosjektstøtte, blir dette behandlet i styrende organer, sier pressetalsperson Ane Jørem i Utenriksdepartementet.

Hun forteller også at arbeidet med denne type spørsmål har blitt forbedret i UNDP i årene etterpå. På UNDPs styremøte i september 2020, vedtok styret at UNDP skal orientere styret spesielt om GEF finansierte prosjekter.

GEF-styret bestemte i desember 2020 å forskuttere en uavhengig gjennomgang av UNDPs overholdelse av finansielle standarder.

Rapporten fra gjennomgangen konkluderte med at det var flere svakheter i UNDPs forvaltningssystemer og la frem flere forslag til oppfølging.

Denne rapporten ble styrebehandlet i 2021, og de neste par årene var det ekstraordinære rapporteringer og nye eksterne gjennomganger av prosjektene. Først i 2023 sa styret seg fornøyde.

– Norge forventer at UNDP har gode kontroll- og etterforskningsmekanismer på plass. Norge forventer også at UNDP har avsatt ressurser til å følge opp anklager på en grundig måte. Gjennom samarbeidet med UNDP, som giver og medlem av UNDPs styre, stiller vi klare krav til UNDP om tilsynsfunksjonenes uavhengighet og at varsleres rettigheter ivaretas, sier Jørem.

Gjengjeldelse

Om Norge omsider er fornøyde med tilstanden i UNDP, er ikke John O’Brien det samme. Han har for tiden en pågående klagesak gående mot sin tidligere arbeidsgiver.

Han mistet nemlig jobben i kjølvannet av varslingene.

Spør man UNDP hvorfor mannen fikk sparken, vil begrunnelsen være at han brøt etiske retningslinjer.

Selv mener han det er snakk om en klassisk gjengjeldelse etter varsling om kritikkverdige forhold.

– Det skjedde flere ting. Først en pussig sak som jeg klarte å unngå fordi jeg oppdaget fellen. Jeg ble tilbudt gratisbilletter fra det russiske samferdselsdepartementet til FIFA World Cup i 2018 mens jeg jobbet i Moskva. De billettene var ettertraktet, og kostet mer enn 50-dollargrensen vi har for akseptable gaver. Jeg takket nei.

Men like etterpå fikk han et nytt problem i fanget. Tre anonyme personer rapporterte ham for upassende seksuell oppførsel og dermed brudd på etiske retningslinjer.

Innholdet i varslet var at han skulle ha åpnet bilder av nakne kvinner på sin telefon midt i et fullsatt konferanserom, og angivelig også inngått en avtale om kjøp av tjenester fra prostituerte.

– OAI brukte 18 måneder på å etterforske dette tullet, forteller O'Brien.

– De hadde ikke noen bevis, og det ville ikke vært noe å finne siden dette aldri skjedde. Jeg hadde alibi for påstanden om prostituerte, for jeg var sammen med en venn helt til jeg skulle rekke flyet. Og det var verken åpne vitner eller fotobevis eller annet som kunne underbygge at jeg åpnet nakenbilder under konferansen.

Saken ble lagt bort.

Senere forsto O’Brien at det var koblinger mellom de som la inn de anonyme rapportene og en tidligere ansvarlig for et av de mange prosjektene der han hadde varslet om misligheter.

Da denne saken ble lagt bort, ble det straks åpnet en ny undersøkelse av O’Brien. Denne gangen handlet det om interessekonflikter.

Påstanden var at John O’Brien har og har hatt et registrert firma i sitt hjemland New Zealand, at han ikke hadde meldt fra om dette, og at firmaets virksomhet overlapper med UNDPs arbeid.

– Jeg kunne bevise at jeg informerte om dette selskapet da jeg startet i UNDP.

Han mener også at den andre påstanden er gal, at det ikke er en overlappende virksomhet.

– Men prosessen i seg selv taper deg jo for krefter. De holdt meg under etterforskningen i fire år totalt, fra april 2018 til april 2022. Og husk, i dette systemet jobber folk på midlertidige kontrakter.

I juni 2022 var John O’Brien en av seks profilerte varslere som fortalte om sine erfaringer i FN systemet i dokumentarfilmen "The whistleblowers: Inside the UN".

Kort tid etter fikk han formelt avskjed. En talsperson for UNDP sa til avisen Business Desk i New Zealand at avskjeden hans ikke hadde noe med dokumentarfilmen å gjøre, men var begrunnet i feil O’Brien hadde gjort.

I dag er John O’Brien tilbake i New Zealand og jobber igjen som uavhengig konsulent.

Han er også aktiv i New Zealand UN Association (FN-sambandet) hvor han jobber for reform av FN systemet. Og han er aktiv sammen med andre varslere for å kreve bedre og sterkere systemer for å verne om varslere og få bedre undersøkelser av kritikkverdige saker i FN-organisasjonen.

– Det største problemet er at de som har makt i organisasjonen ikke får høre hva som er galt. Hvorfor? Fordi folk som oftest ikke rapporterer om korrupsjonsmistanke. Fordi de er redde, og vet at beskyttelsen er dårlig for dem som sier fra, sier han.

Hans egen erfaring var at det ble brukt mer krefter på å granske varslerne enn på å undersøke de forholdene varslerne meldte fra om.

De tre viktigste forslagene hans til forbedring er:

• Beskyttelsen mot gjengjeldelse etter varsling er for svak hos FN. Bevisbyrden ligger hos den enkelte ansatte som må vise at det er sammenheng mellom negative sanksjoner i arbeidsforholdet og det de varslet om. Det burde vært arbeidsgiver som hadde bevisbyrden i slike saker.
• Uavhengig kontroll må styrkes. Det er ikke nok med internrevisjon. Hvis ledere i organisasjonen er involvert i det som er galt, er ikke internrevisjonen uavhengig nok.
• UNDP trenger en egen og uavhengig varslingsenhet. Den bør svare til styret, ikke til direktøren. Og den bør bemannes av noen som jobber fulltid med dette, ikke deltidsarbeidende diplomater.

UNDP har fått anledning til å kommentere både håndteringen av varslingene fra Ershov og O’Brien, og et åpent spørsmål om hva slags lærdommer organisasjonen har trukket av sakene. Organisasjonen har ikke besvart våre henvendelser.