Historisk revisjon av norske gjeldsavtaler
Som første land i verden har Norge gjort en uavhengig gransking av utestående norske lån til utviklingsland. Norge har fortsatt rundt en milliard kroner i utestående fordringer. Flere av lånene oppfyller ikke dagens krav og fremmer ikke utvikling.
– Flere av gjeldsavtalen bør slettes, mener Kirkens Nødhjelp og Slett u-landsgjelda.
Den historiske gjennomgangen er gjort av Deloitte, på oppdrag fra Utenriksdepartementet. De har pløyd gjennom det som utgjør fem meter av offentlige dokumenter.
Bakgrunnen for granskingen er en norsk oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak som ble lansert i fjor. 13 land har gitt sin tilslutning til de nye prinsippene, blant annet Norge. Målet er å unngå nye gjeldskriser.
Deloitte har sett nærmere på 34 lånekontrakter til prosjekter i følgende land:
- Sudan,
- Myanmar,
- Somalia,
- Egypt,
- Pakistan,
- Indonesia
- Zimbabwe
Tidsperioden er fra årene 1978 til 2000. Kun to av disse var knyttet til skipseksportkampanjen. Fordringene har en samlet verdi på nesten én milliard kroner, og med forsinkelsesrenter er beløpet nesten fire ganger så stort, ifølge Utenriksdepartementet.
– Hovedkonklusjonen er at de norske garantiene oppfylte de daværende kravene som Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) da hadde. Men de gamle kontraktene oppfyller ikke alle nåværende regler og heller ikke de nye FN-prinsippene, sa Karstein Haarberg fra Deloitte da han presenterte rapporten i Oslo på torsdag.
Kritikk
Rapporten trekker fram noen tidligere garantiavtaler som de mener er tvilsomme:
Indonesia: Det ble gitt lånegarantier for å støtte kjøp av et norskprodusert bølgekraftverk som aldri ble levert.
Myanmar: Det var påviselige designfeil ved et skip som ble omfattet av eksportgarantien.
Pakistan: En garanti ble gitt til en kjøper som allerede før avtalen ble inngått var blitt omtalt som en våpen- og narkohandler i lokale medier.
Zimbabwe: Statsselskapet var allerede beryktet for korrupsjon flere år før den norske garantien ble gitt.
FN-prinsippene må styrkes
Haarberg mener at temaet blir mer og mer viktig internasjonalt, selv om denne type garantier ikke lenger er spesielt vanlig fra norsk side. Både Storbritannia og de nye BRIC-landene gir eksportkreditter i stort monn. Mens verden gir 141 milliarder dollar i bistand til utviklingsland, betaler landene tilbake 464 milliarder dollar hvert år som avdrag på lån. Derfor kommer Deloitte med en rekke anbefalinger for å styrke FN-prinsippene.
– Foreløpig er de ikke operasjonelle. Det er få land som har gitt sin tilslutning. De er uformelle og lite forpliktende, oppsummerte han.
Paraplyorganisasjonen European Network on Debt and Development (Eurodad) mener at en åpenbar svakhet ved prinsippene er at de ikke er bindende og til dels vage og upresise. De mener også at nye lån i større grad må fremme utvikling.
Utviklingsminister Heikki E. Holmås mener Norge må fortsette å arbeide for å styrke FNs nye prinsipper for utlån og låneopptak.
– Jeg mener disse bør være underliggende som prinsipper for Statens Pensjonfond – Utlands kjøp av statsobligasjoner, sa Holmås.
6,5 milliarder
Mellom 1976 og 1980 eksporterte Norge 156 fartøyer samt skipsutstyr til 21 land gjennom statsgaranterte eksportkreditter. Slettingen av gjelden fra denne kampanjen begynte i 2007.
– Norske myndigheter har hittil slettet 6,5 milliarder kroner av utviklingslandenes gjeld til Norge. Dette er viktig fordi når et lands gjeldsbetjening går ned, øker investeringene i tiltak for å redusere fattigdom, sa Holmås.
Norge har inngått 18 bilaterale avtaler om gjeldsslette er hittil, i tillegg kommer støtte til multilaterale avtaler.
Tidligere i år slettet Norge gjelden til Myanmar på 3,2 milliarder kroner.
Slett gjelda
– Dette er først og fremst en gledens dag. Norge har god grunn til å være stolt av å være første långiver i verden som gjennomfører en slik gjeldsrevisjon, sier Kjetil Abildsnes, utviklingspolitisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp.
– De nye prinsippene for ansvarlig utlån bør få tilbakevirkende kraft. Norske myndigheter bør derfor sette en strek over gjeld som bryter med de nye retningslinjene, sier Abildsnes.
Organisasjonen Slett u-landsgjelda (SLUG) har laget en skyggerapport der de har tatt for seg prosjekter i Indonesia, Egypt og Myanmar. Den blir presentert senere denne måneden.
– Den indonesiske gjelden etter disse prosjektene er klart illigitim og bør slettes, mener Maria Dyveke Styve i Slett u-landsgjelda.
