Bistandsaktuelt har spurt et utvalg norske selskaper om deres skatte­bidrag i utviklingslandene de opererer i. Svarene vi fikk har etterlatt oss med to lærdommer:
• Norske bedrifter betaler betydelige beløp i skatt til utviklingsland. De halvoffentlige selskapene Statoil og Telenor betalte alene over fem milliarder kroner i 2009.
• Selskapene har svært ulik praksis for hvilken informasjon de oppgir om sine skattebidrag. Mens enkelte responderte på spørsmålet i løpet av en halvtime, ville eller kunne andre ikke svare.
Til sammen kan fem av de ti største børsnoterte selskapene redegjøre for 5360 millioner kroner betalt i skatt til utviklingsland. I tillegg betaler selskapene betydelige beløp i indirekte skatter, som merverdiavgift, toll og konsesjonsavgifter.
Fire selskaper kan eller vil ikke opplyse om sine skattebidrag i utviklingsland i det hele tatt: Aker Solutions, Yara, Orkla og Acergy. I tillegg har ikke Royal Caribbean Cruises svart på Bistandsaktuelts henvendelser.

Frivillig

Selskapene er ikke lovpålagt å redegjøre for skatten de betaler i ulike land. Det er derfor opp til selskapene selv å avgjøre om de ønsker å oppgi slik informasjon. OECD oppfordrer i sine retningslinjer multi­nasjonale selskaper om å sikre at det finnes «relevant, jevnlig og pålitelig informasjon» om deres «aktiviteter, struktur, finansielle situasjon og resultater», men nevner ikke skatt spesielt.
Det finnes imidlertid ulike initiativer for å fremme større åpenhet om pengestrømmene mellom multi­nasjonale selskaper og regjeringer. En ny lov i USA krever at børsnoterte olje- og gruveselskaper oppgir deres skattebidrag i alle landene de opererer. EITI, et internasjonalt initiativ med sekretariat i Norge, arbeider for å få flere land til å innføre ­liknende krav.
Utviklingsminister Erik Solheim beskrev nylig loven som «et fantastisk skritt i riktig retning», på et seminar i Oslo.
– Norge må også se på om vi kan kopiere dette, sa Solheim.
Kapitalfluktutvalget foreslo i fjor at norsk regnskapslovgivning kan pålegge selskaper å oppgi eierskap, brutto inntekt og skattbart overskudd i hvert enkelt land de opererer, såkalt «land-for-land-rapportering».

Opptatt av åpenhet

– Åpenhet om vår virksomhet er et viktig prinsipp for Statoil, og en del av vår policy for samfunnsansvar. Derfor publiserer vi årlig oversikter over inntekter og utgifter, inkludert skatter, for land der vi har vesentlig virksomhet. Vi støtter også utvinningsindustriens eget initiativ for åpenhet, Extractive Industries Transparency Initiative, hvor Statoil også sitter i styret, sier Bård Glad Pedersen, pressetalsmann for internasjonal virksomhet i Statoil.
Det halvstatlige oljeselskapet utmerket seg som det mest åpne, med en detaljert oversikt i årsrapporten over skattebeløpene som betales i alle land konsernet er til stede.
– Vi mener at fordelene ved å være åpne om dette er større enn de potensielle ulempene. Selv om det selvsagt er en del informasjon vi ikke kan dele av konkurransehensyn er vår grunnholdning at åpen dialog med våre omgivelser og interessenter om våre aktiviteter i det lengre løp bør vurderes som en konkurransefordel, mener Pedersen.
– Listen over skattebidragene til landene dere opererer i viser at det er svært ulikt hva dere betaler. Tilsynelatende betaler ikke Statoil skatt til Nigeria. Hva er årsaken til det?
– Vi har vært i Nigeria siden 1992 og gjort store innvesteringer i landet, men vi har ikke hatt inntekter før medio 2009 og har derfor lavere inntekter fra Nigeria enn for eksempel Angola. Etter hvert som inntektene øker vil også skattebetalingene øke. I Angola har vi hatt inntekter siden 2001 og man kan derfor ikke uten videre sammenligne skattebetalingene i disse to landene.
– Hvor viktig er hva slags skattesystemer de ulike landene har for deres beslutning om å investere i et land?
– Når investeringsbeslutninger skal tas vurderer vi en rekke ulike forhold. De samlede rammebetingelsene, og stabiliteten i disse, inngår i en slik vurdering, sier Pedersen.

Undervurdert

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra Kristelig Folkeparti mener skatteinntekter er en undervurdert kilde for økonomisk framgang i fattige land.
– Selskapenes virksomhet gir skatteinntekter, men også arbeidsplasser til ofte mange lokalt ansatte, og skatteinntekter fra de ansatte selv. Det er viktig å kunne bidra til et lands utvikling gjennom sunn økonomisk aktivitet. Men dette er parallelle ting. Det er ikke noe argument for ikke å gi bistand, mener han.
Syversen oppfordrer selskaper til å være åpne om skattebidragene i landene de opererer i.
– Jeg tror det er positivt for omdømmet til de selskapene som oppgir slik informasjon å vise at de også bidrar til økonomisk utvikling i samfunnet, argumenterer han.
Krf-politikeren mener imidlertid ikke at myndighetene skal kreve at selskapene oppgir skatteinformasjon.
– Jeg synes man bør tenke på det i et internasjonalt perspektiv, at man bør arbeide for at landene gjør det i fellesskap. Men jeg vil ikke på stående fot si at man skal lovfeste dette, sier Syversen.

Vil bruke loven

Det vil derimot Inga Marte Torkildsen fra Sosialistisk Venstreparti.
– Penger er makt, og det er viktig for demokratiet og debatten i landene det gjelder å sikre åpenhet om pengestrømmene, mener hun.
SV-politikeren mener Norge kan bruke lovverket for å sikre åpenhet om selskapers skattebidrag i utviklingsland.
– USA har vist at det er mulig å gjøre det. Vi bør være klar over hvilket handlingsrom vi som enkeltland har. Norge er kjent for å være en stor bistandsaktør, og mange land ser til Norge når det gjelder hvilke krav vi stiller i ulike sammenhenger. Vi bør ha som mål å leve slik vi prediker, sier Torkildsen. 

Dette sier de ti største selskapene om skatt

Bistandsaktuelts henvendelser til de ti største selskapene på Oslo børs tyder på både store ulikheter i skatteinnbetalinger og svært ulik praksis for åpenhet og informasjon. Blant de som praktiserer åpenhet er det store ulikheter i skatteinnbetalinger. Statoil og Telenor er de to store skattebetalerne til utviklingsland.

Teleselskapet Telenor opplyser at deres deleide selskaper i Thailand (DTAC), Malaysia (DiGi) og Bangladesh (Grameenphone) betalte til sammen 1,9 milliarder kroner i skatt i 2009. Dersom man veier beløpene opp mot Telenors eierandel i selskapene, vil Telenors andel av skattebeløpet komme på 1,1 milliarder kroner. I tillegg betalte Telenor Pakistan elleve millioner kroner i skatt i 2008 (tall for 2009 foreligger ikke).
– Dette selskapet er fortsatt i en oppstartsfase og har ikke hatt større inntekter å skatte av. Dette vil raskt endre seg, skriver pressetalsmann Dag Melgaard i Telenor i en e-post til Bistandsaktuelt.

Oljeselskapet Statoil betalte 4,2 milliarder kroner i direkte skatter til utviklingsland i 2009, går det fram av selskapets årsrapport. I tillegg betalte selskapet 235 millioner kroner i indirekte skatter.
Statoils skattebidrag var langt høyere året før. Svekkede resultater som følge av finanskrisa har bidratt til å redusere skattebidraget med 88 prosent i Aserbajdsjan, 71 prosent i Angola og 38 prosent i Algerie. I 2008 betalte Statoil over 14 milliarder kroner i direkte skatter til utviklingsland, hovedsakelig til Angola. Det er mer enn et halvt bistandsbudsjett.
DnB NOR, Norges største finanskonsern, er representert i en rekke land, inkludert utviklingslandene Chile, Kina og India. Til disse landene betalte DnB NOR 4,9 millioner kroner i skatt i 2009.

Aluminiumsselskapet ­Hydro er til stede i utviklingslandene Argentina, Brasil, Jamaica, Thailand, Vietnam, Malaysia, Filippinene, India, Indonesia og Kina. Ifølge selskapets årsrapport betalte Hydro til sammen 23 millioner kroner i skatt til land i Asia og Amerika utenom USA.

Oljeservicekonsernet Aker Solutions opererer i 32 land, blant dem utviklingslandene Sør-Afrika, Angola, Nigeria, Kina, India, Indonesia, Malaysia, Thailand, Vietnam, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Oman, Peru, Brasil og Chile. Aker Solutions kan ikke oppgi sitt skattebidrag i disse landene overfor Bistandsaktuelt.
– Samtidig føler vi vel at det blir noe misvisende å se isolert på skatt. Verdiskapningen vi bidrar med i et utviklingsland, som for eksempel Angola, dreier seg om vesentlige investeringer i infrastruktur, mennesker og teknologi. I tillegg kommer investeringer i utdanning, opplæring og kompetanseoverføring, mener nestleder for kommunikasjon Endre Johansen.

Yara er verdens største leverandør av mineralgjødsel med virksomhet i over 50 land. Selskapet opplyser at de ikke sitter med komplett oversikt på konsernnivå over skattebidraget i de ulike landene.
– Teknisk sett kunne vi ha svart, men da måtte vi brukt ressurser på å skaffe oversikten, opplyser Yara.

Riggselskapet Seadrill opererer i 15 land på fem kontinenter. Selskapet er notert på Oslo Børs, men registrert i skatteparadiset Bermuda, der det ikke betaler skatt på alminnelige inntekter. Det norske datterselskapet Seadrill Offshore AS betalte til sammen 22 millioner dollar (129 millioner kroner) i skatt til diverse utviklingsland i 2009. Seadrill opplyser at dette kun er en del av skatten hele konsernet betalte til utviklingsland.

Orkla driver med alt fra frossenpizza og såpe til tømmer og metallproduksjon. Konsernet har virksomhet i over 40 land, deriblant Brasil, India, Kina, Mosambik, Sør-Afrika og Vietnam. De har imidlertid ikke oversikt over skattebidraget i de enkelte landene Orkla opererer i.

Royal Caribbean Cruises er verdens nest største cruiseselskap, med base i Miami. Selskapet har ikke svart på Bistandsaktuelts henvendelser.

Oljeserviceselskapet Acergy, med hovedkontor i London, opererer i en rekke land i blant annet i Vest-Afrika, Sør-Amerika og Øst-Asia. Konsernet omsatte for 2,2 milliarder dollar i 2009 og betalte 100 millioner dollar i skatt. Acergy har imidlertid ikke offentlig tilgjengelige skattetall fordelt på geografi, ifølge pressetalskvinne Karen Menzel.