– Stikk i strid med Norges målsetninger

Bistandsministre fra hele verden var samlet i Bangkok forrige uke på årsmøtet til Verdensbanken.

Banken som er den største enkeltmottakeren av norsk bistand, har droppet klimamål i sin strategi etter press fra Trump. Ifølge Financial Times vurderer også Den interamerikanske utviklingsbanken og Den asiatiske utviklingsbanken å forlate sine klimamål.

USA har også bedt banken legge større vekt på billig og stabil energi og åpne for finansiering av gass, olje og kull, i tillegg til kjernekraft.

Knut Lakså er rådgiver for tenketanken Future Horizons Institute og stipendiat ved NTNU. Han mener Trump-dreiningen i Verdensbanken gjør at Norge bør ha en mer kritisk instilling til banken.

– Jeg skal ikke si at Verdensbanken har blitt helt MAGA, men påvirkningen fra Trump-administrasjonen er reell, sier han i til Panorama.

– Norge ikke alene

Mens Verdensbankens medlemsland var i Bangkok, hadde thailandske myndigheter sett seg nødt til å sette flere omrkingliggende landsbyer under vann på grunn av ekstrem nedbør.

På telefon fra et regntungt Bangkok sa utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) til Panorama at det er «stor uenighet» mellom USA og Norge på klima.

– Det er helt umulig å få til en god utviklingspolitikk uten å ha en tydelig klimaprofil.

– Hvordan forholder Norge seg til endringene som har skjedd i Verdensbanken etter press fra USA?

– Norge har veldig klare forventninger om at Verdensbanken skal levere på klima, og vi tar det opp i alle møtene vi er i. Amerikanerne er jo den største eieren av banken, og Norge er et lite land i verden, men vi er et land mange hører på om utvikling. Norge alene får ikke gjort mye, vi må lage allianser med andre land.

– Heligvis er det absolutt store flertallet med Norge her. Vi står på ingen måte alene, og desto viktigere er det at vi hever stemmen.

– Stikk i strid med norske mål

– Det er viktig at Norge ikke gir en ukritisk blankosjekk til Washington når Verdensbanken har hatt en åpenbar dreining i retning av Trump-administrasjonen, sier Knut Lakså ved NTNU.

Mange land har vært høylytt uenige i beslutningen om å droppe klimamål, men USA en veldig sterk innflytelse på Verdensbanken, sier han.

– Norge har lenge prioritert å hjelpe fattige land med klimatilpasning og beredskap mot naturkatastrofer. Klimatilpasning står også sentralt i årets klimatoppmøte, COP31. Da er det svært problematisk at Verdensbanken, en av Norges viktigste bistandskanaler, fjerner sitt konkrete mål for klimafinansiering og ser ut til å bevege seg i en retning som undergraver norske klima- og utviklingspolitiske prioriteringer.

Samme tiltro til banken?

Han understreker at klimafinansieringsmålet på 45 prosent er eksplisitt nevnt i regjeringens verdensbankstrategi som bakgrunn for å kanalisere pengene via banken.

– Det er derfor interessant at når målet nå er fjernet, vil regjeringen og Aukrust like fullt opprettholde samme nivå – stikk i strid med norske politiske målsetninger, sier Lakså.

Han stiller seg spørrende til om Norge bør ha like stor tiltro til Verdensbanken fremover.

– Spørsmålet er hva mer vi kan forvente i tiden fremover, ettersom Trump-administrasjonen eksplisitt ønsker å påvirke banken – noe som ser ut til å lykkes, sier Lakså.

Verdensbankens president Ajay Banga er medlem av Trumps «Board of Peace» sammen med blant andre Marco Rubio, Steve Witkoff og Jared Kushner. Banga har understreket at Verdensbankens rolle i rådet er begrenset til finansiering og gjenoppbygging av Gaza.

Donald Trump prøvde å få utnevnt datteren Ivanka Trump til president for Verdensbanken i 2019, men ble stoppet av sine egne rådgivere. 

Klimainvestering

Åsmund Aukrust mener klima har falt på den internasjonale dagsorden først og fremst på grunn av krig og konflikt som tar fokuset.

– Men klimaet er jo fortsatt den største trusselen verden står overfor, sier han fra Bangkok.

I forbindelse med årsmøtet lanserte Aukrust og Norfund-sjef Erik Sandersen fredag en investering over Klimainvesteringsfondet på 344 millioner kroner, som vil mobilisere privat kapital inn i et solkraftverk på 500 MWp på Filippinene.

I forslaget til statsbudsjett har Regjeringen satt et nytt mål om 30 milliarder kroner i årlig norsk klimafinansiering innen 2035, og økt bevilgningene til Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet med til sammen 2,1 milliarder. 

Norge bidro i 2024 med 6,6 milliarder kroner til Verdensbanken, fordelt på kjernestøtte på 1,4 milliarder kroner og øremerket støtte på 5,2 milliarder – hvorav 3,8 milliarder gikk til Ukraina.

– Det aller viktigste er støtten til Ukrainia. Der er Verdensbanken vår og Europas viktigste partner, en viktig kanal for den sivile støtten til Ukraina. Verdensbankens fond for de fattigste landene er også et utrolig viktig verktøy, sier Aukrust.

Mener Verdensbanken slipper kritikk

Knut Lakså ved NTNU sier mange studier setter spørsmål ved om penger til Verdensbanken nødvendigvis er effektiv bruk av bistandspenger, som når penger kanalisereres i såkalte flergiverfond. Det er en finansieringsordning der flere land og eventuelt andre givere setter penger inn i en felles pott, som brukes til å finansiere utviklingsprosjekter.

– En ukrainsk studie fra 2024 fant at lokale mellomledd var 15,5 prosent mer kostnadseffektive enn internasjonale, mens globale estimater antyder opptil 32 prosent besparelser. Dette skyldes i hovedsak høye internasjonale lønns- og overheadkostnader, sier han.

Han mener Verdensbanken i stor grad slipper unna kritikken mange NGOer får om å ikke være effektive nok.

– Kostnadseffektivitet er mye av fokuset i Vendepunkt. Man kan godt være streng og stille krav om mer effekt for pengene. Men da må man være konsekvent og stille de samme kravene til Verdensbanken, sier han.

– Effektivt

Åsmund Aukrust avviser at det er lite kostnadseffektivt å kanalisere bistandspenger via Verdensbanken.

– Det å gi det gjennom multilaterale kanaler – og kanskje spesielt Verdensbanken – er med på å gjøre det mer effektivt. For det første er det en måte å unngå fragmentering. Hvis alle land skal ha veldig mange prosjekter i hvert land, så blir det veldig fragmentert. Og veien ut av fragmentering er at man gjør ting sammen.

Et eksempel på det er Syria, sier Aukrust, hvor han mener flergiverfond under Verdensbanken har vært en suksess.

– Land går da samlet inn i et fond og Verdensbanken administrerer det. Og syrerne bestemmer over det, de skal selvfølgelig lede sin egen utvikling. Så det er et eksempel på at det er en veldig effektiv og god måte for å unngå fragmentering og sørge for at prosessene blir ledet lokalt, sier Aukrust.

I snitt utløser hver krone som går til banken, fire kroner i prosjekter, på grunn av private investeringer, sier Aukrust.

– Sånn sett er det en veldig effektivt. Med så lite bistandspenger globalt nå, er det viktig at vi bruker hver krone så effektivt og bra som mulig, og mobiliserer for å få inn enda mer kapital.