Vil kjempe for kvinnemakt
Norge skal støtte kvinneaktivister rundt om i verden, innta tøffere holdninger internasjonalt i forhold til abort, homofili og reproduktiv helse, samt sørge for at kvinner får en sterkere stilling i arbeidet med å utrydde fattigdom.
Fredag ble regjeringens forslag til Stortingsmelding om "kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken" lagt fram. Stortingsmeldingen er den første i sitt slag i verden, og det er første gang Stortinget inviteres til å diskutere kvinners stilling i utviklingspolitikken som et særskilt tema. Utgangspunktet er utsagnet "uten kvinner ingen utvikling". Regjeringen ønsker at kvinners rettigheter og likestilling skal tydeliggjøres i hele bredden av norsk utviklingspolitikk.
I sin presentasjon av meldingen sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at Norge skal "holde den kvinnepolitiske fanen høyt i verden" og gå foran i omstridte spørsmål som abort, homofili og reproduktiv helse. Han trakk spesielt fram kampen mot kjønnslemlestelse:
- Det er vold og må kriminaliseres. 6000 jenter kjønnslemlestes hver dag, sa Solheim. På den positive siden trakk statsråden fram det faktum at stadig flere kvinner får maktposisjoner i samfunnet i både Afrika og Latin-Amerika.
- Vi skal bidra til å få kvinner ytterligere fram, lovet han.
Ønsker debatt. Stortingsrepresentant Marit Nybakk (Ap), som har vært en av pådriverne for å få til både en handlingsplan og stortingsmelding om kvinner og utvikling, mener at meldingen muliggjør en større debatt om spørsmålet i Norge.
- Meldingen understreker at det er ikke mulig å oppnå FNs tusenårsmål uten å fokusere på kvinner og jenters rolle og sørge for at de er en integrert del av utviklingen, sa Nybakk da hun fikk overrakt meldingen.
Høyere prioritet. Mange organisasjoner i Norge har deltatt i forarbeidet til meldingen. Marta Skretteberg, lederen i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus, mente at regjeringen er på riktig spor. Men samtidig understreket hun at resultatene av den nye satsningen vil utebli på sikt dersom ikke regjeringen samtidig sørger for at kvinners likestilling blir satt øverst på den politisk dagsorden.
Skretteberg påpekte at satsingen må få en administrativ forankring i UD og Norad, og at myndighetene må stille krav om likestilling ved alle bistandstildelinger.
- Det er en spesiell utfordring å nå de meste marginaliserte kvinnene i samfunnet, understreket hun.
Mer penger- Både økte ressurser og tydelig politisk ledelse må til for å styrke kvinners rettigheter, sier Thora Holter, Kirkens Nødhjelps spesialrådgiver på kjønn og utvikling i en kommentar til meldingen.
- Det bør også sikres at penger som settes av til andre områder i utviklingspolitikken, som fred og forsoning og klimatiltak også fremmer kvinners rettigheter og likestilling. I tillegg er det helt nødvendig å ta nye grep og få ny kunnskap og kompetanse om hva som hindrer at kvinner og menn får like muligheter og rettigheter. Mer samsvar mellom politiske mål og ressurser må til, sier Holter til organisasjonens nettside.