Regjeringens nye Afrika-strategi:
– Norge må ha øret mot bakken
Mandag gikk startskuddet for arbeidet med Norges nye Afrika-strategi. Det skjer samtidig som det pågår en stormaktskamp om Afrikas gunst og kontinentet står overfor store humanitære behov, sviktende demokratier og klimakriser. Men afrikanske land er også mer selvbevisste i møte med både gamle og nye friere.
Publisert
Oppdatert
– Afrikas rolle blir stadig
viktigere. Det påvirker interessene og engasjementet vårt. Og det påvirker de
afrikanske landenes tilnærming til dialog og samarbeid med oss, sa
utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) da hun talte til åpent innspillsmøte om regjeringens nye Afrika-strategi på Litteraturhuset mandag morgen.
Dersom Afrika mislykkes, kan det få store konsekvenser også for vestlige land, ikke minst når det gjelder trygghet, klima, helse og migrasjon, mener Huitfeldt.
– Jeg ser et ungt og dynamisk Afrika som ikke vil være avhengig av noen andre, men som vil styrke seg selv og afrikanske institusjoner. Norsk utviklingspolitikk bør støtte opp under disse ambisjonene. Det er blant annet derfor regjeringen arbeider for mattrygghet og økt selvforsyning av mat og medisiner, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
I løpet av det kommende året skal UD hente innspill til en ny strategi. Utenriksministeren og utviklingsministeren skal reise til flere land i Afrika.
– Vi må ha øret mot bakken, og ikke minst høre fra kontinentets egne, sa Tvinnereim.
– Formålet med strategien er å tegne kartet så det ligner mer på terrenget.
Les også: Afrikanske statsledere flokker til Washington
Hvorfor Afrika?
Det er flere grunner til at Afrika er blitt interessant i internasjonal politikk:
- ·Afrikanske land besitter mange av mineralene som verden trenger for å lykkes med det grønne skiftet.
- Samtidig forsyner nye og gamle gass-, kull- og oljeforekomster både europeiske og asiatiske land med fossilt drivstoff.
- Kontinentet er strategisk viktig for internasjonal skipsfart og handel.
- Blir det afrikanske frihandelsområdet realisert, vil Afrika som samlet blokk være en av EUs viktigste handelspartnere.
- Kina og Russland ønsker økt innflytelse i Afrika, men det samme gjør også India, Emiratene og Tyrkia. USA, Frankrike og Storbritannia har måttet legge om sine strategier. De 54 afrikanske landenes stemmegivning i FN blir viktig.
- Afrikas befolkningen vil nesten dobles til 2,5 milliarder mennesker innen 2050, med tilsvarende voksende markeder. En ung befolkning åpner også for nye markeder for vareprodusenter.
Les også: Lover økte amerikanske investeringer i Afrika
Styrke alliansene
Hva betyr denne utviklingen for norsk Afrika-politikk? Hvordan bør det økonomiske og politiske samarbeidet innrettes? Hva bør Norge prioritere i samarbeidet med Afrika de kommende årene? Det er noen av spørsmålene som stilles til den nye strategien.
Utenriksministeren mener at afrikanske land ofte er Norges nære allierte.
– Det er noe vi ikke minst opplevde i perioden vår i Sikkerhetsrådet. Vi må fortsette å styrke disse alliansene. For å forsvare den internasjonale rettsorden. For å bidra til politisk stabilitet og motvirke sosial uro. For å bekjempe voldelig ekstremisme. For å skape bedre sikkerhet, blant annet for skipsfarten i farvann utenfor Afrika, sa Huitfeldt.
Hun mener at norsk og europeisk Afrika-politikk i økende grad sees som del av den globale sikkerhetspolitikken.
– Med økt ustabilitet og uro på kontinentet, og en ny geopolitisk situasjon, må vi løpende vurdere hvordan vi best kan innrette vårt fredsdiplomati og også støtte opp om afrikanske land og organisasjoners fredsinitiativ. Vi ser at afrikanske land i økende grad tar ansvar for fredsoperasjoner på eget kontinent, sa utenriksministeren.
Les også: Lavrov på frierferd i Afrika
Norsk bistand
I 2021 ble det utbetalt syv milliarder kroner i øremerket norsk bistand til Afrika. Det er en økning fra 2,9 milliarder i 2001. Den største potten ble brukt til «styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging» (1,6 milliarder), med «nødhjelp», «miljø og energi» og «utdanning» på de neste tre plassene.
Norge har utenriksstasjoner i 17 afrikanske land. Representasjonen i noen land er blitt oppgradert de siste årene (DR Kongo og Mali), mens ambassadene i blant annet Zimbabwe, Madagaskar og Zambia er blitt stengt. Norge har også fast representasjon i Den afrikanske unionen (AU) med hovedsete i Addis Abeba.
– Utfordringen for Norge i utformingen av en ny strategi er hvordan man vektlegger norske og afrikanske interesser. Det som tjener Norge, er ikke nødvendigvis det som tjener Afrika. Det er også et spørsmål om hvilke kanaler som skal benyttes, påpekte Stein Sundstøl Eriksen fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Til videre diskusjon
Hvordan Afrika-strategien skal se ut, blir ikke klar før om et års tid. Men til stede under møtet var en rekke representanter fra næringsliv og organisasjoner som har lang og bred erfaring fra det afrikanske kontinentet. Der ble en rekke forhold trukket frem til videre diskusjon:
- Afrikanske institusjoner som AU tar nå en ledende rolle i fredsarbeidet på kontinentet. Norge har en mulighet til å bistå dette freds- og forsoningsarbeid. Norge betraktes som en god partner for mange land, påpekte Gina Lende i Norsk senter for internasjonal konfliktløsning (Noref).
- Hans Olav Kvalvaag i solenergiselskapet Scatec viste til at samtidig som Afrika har stor potensial for bruk av solenergi, så faller investeringene. Han mente at manglende garantier er det store problemet, og viste til uviljen til Verdensbanken og Afrikabanken til å ta nok risiko. – Norge må være mer tydelig i styret i Verdensbanken om at det må tas mer risiko, sa Kvalvaag.
- Fellesrådet for Afrika hadde to innspill til strategiprosessen: At afrikanske lands gjeldskrise kommer høyt på agendaen og at UD må rådføre seg både med afrikanske ledere og sivilsamfunn, men også med de mange afrikanske diaspora organisasjonene i Norge.
- Rodas Tadese fra African Student Association påpekte at Afrikas befolkning er den yngste i verden og at samarbeidet må innrettes slik at flere jobber skaffes, og at utdanning prioriteres. – Det må legges til rette for en utveksling av studenter og forskere mellom Norge og Afrika, sa hun.
- Tillit og brobygging må stå i sentrum for den nye strategien, mente Arvinn Gadgil fra UNDP. Han mener det er store forventninger til Norge og trakk fram at Norge har spilt en positiv brobyggerrolle mellom AU og de rike OECD-landene i spørsmålet om FNs rolle i utformingen av en mer rettferdig skattesystem.
- Afrika mangler over 2000 milliarder kroner i investeringer for å sikre en bærekraftig framtid, påpekte Karoline Andaur i WWF. En ny strategi må holde seg langsiktig, og ikke forandres med skiftende regjeringskoalisjoner, mente hun. Samtidig påpekte hun at mange afrikanere opplever det som dobbeltmoralsk at det stilles høyere miljøkrav til dem enn det vestlige land selv er villige til å godta.
- – Norge møter i dag en langt mer selvbevisst Afrika. Det er bra. Det åpner for et mer likeverdig samarbeid, påpekte Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp. Han mener at et samarbeid med sivilt samfunn i Afrika åpner for økt støtte til demokratiprosesser. Samtidig advarte han det sekulære Norge mot å glemme at afrikanere ofte er troende. – I Afrika tror ofte folk mer på religiøse ledere enn på politiske ledere, understreket han.
